Hvor får man Hjelp?

[Gjest fortvilet søster]

Jeg trenger "tips" om hvordan jeg kan få hjelp til min bror som fikk diagnosen psykose for 11/2 år siden....Gjerne fra fagperson.

Han får ikke behandling fordi han tilsynelatende ikke er syk nok. Dvs at han er stabil på det stadium han er nå.

Han ble innlagt siste gang for et år siden da han var på nippet til å ta sitt eget liv. Han fikk medisiner, Litium og Zyprexa (kanskje stavet feil?), men kuttet de ut etter en mnd. Har siden da vært på stedet hvil. Han spiser ikke om ikke maten er servert, vasker seg ikke, er humørsyk (veldig i forsvar), sint og gretten, svarer ikke på spørsmål/kan ikke konsentere seg i en samtale, kniser/flirer for seg selv.... Ellers virker det som han ikke er til stedet, han eksisterer bare, ligger rett ut og ser i taket. Kanskje ikke så ille, men ikke langt unna.For oss som er glad i ham og vil hjelpe er dette en fortvilet situasjon. Vi ønsker å hjelpe, men legene sier at så lenge han er som han er (stabil), kan de ikke gjøre noe. De gangene legene har snakket med ham, har han vært meget veltalende og overbevisede om at han er ok, ikke noe feiler han da! Vi har fått vite at en innleggelse vil føles som ett overgrep for min bror, og kanskje forverre situasjonen. Kan det virkelig være så vanskelig? Vi orker snart ikke mer, spesielt ikke jeg som bor i samme hus som han. Jeg må til stadighet passe på å (av fri vilje fordi jeg er glad i min bror): steke det spesielle brødet som han liker fordi det er det eneste som går ann å spise, kjøpe en spesiell ost som ikke er laget av fordervet melk, lage middag som ikke inneholder svinekjøtt, eller slaktet av andre enn Gilde... Listen over krav er uendelig, og ingen skal fortelle meg at han ikke trenger hjelp, men hvordan?? Er det noen som kan gi meg noen tips?

Er det noe vi kan gjøre??

[frosken]

Siden han ikke er så syk at legene mener det finnes grunnlag for en tvangsinnleggelse, så er vel eneste alternativ å motivere ham for frivillig behandling.

Har han noen form for behandlingskontakt nå?

Mener legen som behandlet ham at det burde være mulig for ham å bli bedre? I såfall bør kanskje dere andre i familien sette hardt mot hardt - dersom dere skal fortsette å stille opp for ham, må han til gjengjeld la seg behandle.

Sannsynligvis trenger han behandling over lang tid, og kanskje vil det være mest effektivt om den kan foregå poliklinisk. Men det forutsetter selvfølgelig at han følger opp avtaler om behandling.