Hverken eller verken ???

[Gjest hverkenverken]

har sett meg helt blind på dette...

Det er ...... vått eller kaldt.

[serendipity]

hverken

[Gemini]

http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

[laban]

Uten h. Med h er visstnok gammeldags

tror

[Gemini]

hverken

Nei, det er verken (selv om jeg også mente det motsatte...).

Se http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

[Gjest selje]

Det med vått og kaldt, vet jeg sannelig ikke.

Men mht det andre: jeg vet det kan/skal skrives verken, men jeg holder på hverken. Enda jeg stort sett skriver såkalt radikalt bokmål.

For meg er verken et ullstoff - som det alltid har vært ("hun sto der i sin enkle verkens kjole, vevd på gården")

[serendipity]

Nei, det er verken (selv om jeg også mente det motsatte...).

Se http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Oj.... jeg har da skrevet feil hele mitt lit. Og nå måtte jeg slå opp i min ordbok, der står det verken* se hverken???? Kunnskapsforlagets Blå ordbok.

Mystisk...

[Gjest verken eller]

http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Aha ! Tusen takk ! verken it is.

[Gemini]

Oj.... jeg har da skrevet feil hele mitt lit. Og nå måtte jeg slå opp i min ordbok, der står det verken* se hverken???? Kunnskapsforlagets Blå ordbok.

Mystisk...

Står noe om det her også:

http://www.riksmalsforbundet.no/sprakspalte/spalte_innlegg_12.html

[serendipity]

Nei, det er verken (selv om jeg også mente det motsatte...).

Se http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Jammen er det verken... Hv- formen ble borte i 1959, altså lenge før jeg i det hele tatt var påtenkt. Men heldivis er jeg i godt selskap 50 % gjør som jeg :-) Men nå skal jeg prøve "å legge om"

Som du påpeker kom verken (uten h-) inn i bokmålet i 1959, og dette har vært den eneste tillatte formen i offisiell rettskrivning etter den tid. Formen med h-, hverken, er en ren riksmålsform.

Grunnen til at verken kom inn i bokmålet var et ønske om å få ordet ’hverken’ inn i nynorsk, som et alternativ til ’korkje’. Nynorsk utelukker imidlertid hv- først i et ord og kunne således ikke ta hverken i bruk med denne rettskrivningen. Ergo, h-en måtte bort, og følgelig skulle den fjernes også i bokmål. Argumentet for å fjerne h-en i bokmål var at det ville være en pedagogisk fordel dersom ordet ble skrevet likt i begge målformer. Hvor pedagogisk dette har vært, kan nok imidlertid diskuteres, for verken er en form som ikke har slått igjennom i bokmål; idag er det en fordeling på ca. 50–50 mellom formen med h- og den uten.

En mulig grunn til at det for svært mange føles rart å skulle skrive hverken uten h-, er at ordet oppfattes som en naturlig del av ”gruppen” hva, hvem, hvis, hvor, hvordan, hvorfor, hvorledes og hverken. Av disse ordene var det altså bare hverken som mistet h-en i 1959, de andre har fremdeles denne bokstaven intakt. Hvis fikk imidlertid den alternative formen viss, og som et alternativ til hvordan og hvorledes har man åssen.

Pr. idag kan man altså ikke skrive annet enn verken i offisielt bokmål; journalisters (og andres) skrivepraksis har – foreløbig – ikke hatt noen innvirkning på normen.

[serendipity]

Står noe om det her også:

http://www.riksmalsforbundet.no/sprakspalte/spalte_innlegg_12.html

he he, ja det var akkurat det jeg leste og sendte i linken til deg. Så jeg skal gå knallhardt inn for å rette på dette :-)

[fresja]

Ettersom hverken står i parentes i bokmålsordboken, er det vel tillatt...

Mener det ordet var heftig diskutert her for noen måneder siden forresten. Husker ikke konklusjonen.

[Babette]

Jammen er det verken... Hv- formen ble borte i 1959, altså lenge før jeg i det hele tatt var påtenkt. Men heldivis er jeg i godt selskap 50 % gjør som jeg :-) Men nå skal jeg prøve "å legge om"

Som du påpeker kom verken (uten h-) inn i bokmålet i 1959, og dette har vært den eneste tillatte formen i offisiell rettskrivning etter den tid. Formen med h-, hverken, er en ren riksmålsform.

Grunnen til at verken kom inn i bokmålet var et ønske om å få ordet ’hverken’ inn i nynorsk, som et alternativ til ’korkje’. Nynorsk utelukker imidlertid hv- først i et ord og kunne således ikke ta hverken i bruk med denne rettskrivningen. Ergo, h-en måtte bort, og følgelig skulle den fjernes også i bokmål. Argumentet for å fjerne h-en i bokmål var at det ville være en pedagogisk fordel dersom ordet ble skrevet likt i begge målformer. Hvor pedagogisk dette har vært, kan nok imidlertid diskuteres, for verken er en form som ikke har slått igjennom i bokmål; idag er det en fordeling på ca. 50–50 mellom formen med h- og den uten.

En mulig grunn til at det for svært mange føles rart å skulle skrive hverken uten h-, er at ordet oppfattes som en naturlig del av ”gruppen” hva, hvem, hvis, hvor, hvordan, hvorfor, hvorledes og hverken. Av disse ordene var det altså bare hverken som mistet h-en i 1959, de andre har fremdeles denne bokstaven intakt. Hvis fikk imidlertid den alternative formen viss, og som et alternativ til hvordan og hvorledes har man åssen.

Pr. idag kan man altså ikke skrive annet enn verken i offisielt bokmål; journalisters (og andres) skrivepraksis har – foreløbig – ikke hatt noen innvirkning på normen.

Men man ser fortsatt "hverken" i bøker og aviser.

Jeg skriver verken, selvom jeg generelt er noe konservativ i språkbruken. Sørvis kommer jeg f. eks. (gud forby) aldri til å skrive. Det er skrekkelig!

Hva med hvalp/valp? Jeg føler for å skrive hvalp, men vet at den samme endringen er kommet der. Eller er hvalp og valp likestilt?

[Gemini]

Ettersom hverken står i parentes i bokmålsordboken, er det vel tillatt...

Mener det ordet var heftig diskutert her for noen måneder siden forresten. Husker ikke konklusjonen.

Hverken er feil, selv om det fortsatt brukes av en del. Se svarene mine nedenfor, med link til bokmålsordboka på nettet, samt artikkel om dette på riksmålsforbundet sin side (det er diskutert ift. bokmål, ikke riksmål i denne artikkelen).

[Gemini]

Men man ser fortsatt "hverken" i bøker og aviser.

Jeg skriver verken, selvom jeg generelt er noe konservativ i språkbruken. Sørvis kommer jeg f. eks. (gud forby) aldri til å skrive. Det er skrekkelig!

Hva med hvalp/valp? Jeg føler for å skrive hvalp, men vet at den samme endringen er kommet der. Eller er hvalp og valp likestilt?

Hvalp er ikke et godkjent ord iflg ordboka:

http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

[serendipity]

Men man ser fortsatt "hverken" i bøker og aviser.

Jeg skriver verken, selvom jeg generelt er noe konservativ i språkbruken. Sørvis kommer jeg f. eks. (gud forby) aldri til å skrive. Det er skrekkelig!

Hva med hvalp/valp? Jeg føler for å skrive hvalp, men vet at den samme endringen er kommet der. Eller er hvalp og valp likestilt?

Der ville jeg skrevet valp. Men jeg vet ikke hva som er regelen.

[Babette]

Hvalp er ikke et godkjent ord iflg ordboka:

http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

OK, da må det ha skjedd en endring i løpet av noen år. Det het hvalp før. Tror Aftenposten skriver det fortsatt.

[Gemini]

OK, da må det ha skjedd en endring i løpet av noen år. Det het hvalp før. Tror Aftenposten skriver det fortsatt.

Aftenposten skriver gjerne som de vil - holder på gamle former. Inntil for få år siden (?) skrev de også efter og ikke etter.

VG skriver også hverken leste jeg i den artikkelen på Riksmålforbundet (se link i et annet svar fra meg i denne tråden), uten at det blir mer korrekt av den grunn.

[Babette]

Aftenposten skriver gjerne som de vil - holder på gamle former. Inntil for få år siden (?) skrev de også efter og ikke etter.

VG skriver også hverken leste jeg i den artikkelen på Riksmålforbundet (se link i et annet svar fra meg i denne tråden), uten at det blir mer korrekt av den grunn.

Aviser og bøker henger ofte litt etter. Ole Paus sier efter når han snakker, også. At Kåre Willoch gjør det er mer forståelig. Men en gammel bohem som Ole Paus!

[Gyda]

Men man ser fortsatt "hverken" i bøker og aviser.

Jeg skriver verken, selvom jeg generelt er noe konservativ i språkbruken. Sørvis kommer jeg f. eks. (gud forby) aldri til å skrive. Det er skrekkelig!

Hva med hvalp/valp? Jeg føler for å skrive hvalp, men vet at den samme endringen er kommet der. Eller er hvalp og valp likestilt?

Oj - jo, sørvis skriver jeg gjerne. Og sirka. Og sjampanje.

Og jeg synes da jammen det er greit å skrive sjåfør også - og ikke chauffør som vi skrev før (og som danskene og svenskene holder på enda).

Språket er heldigvis i utvikling.