Om creutzfeldt-Jacob Syndrom.

[Kizza1365380506]

Vi snakker om en sykdom, ikke en person.

En av mine slektinger døde i ung alder av en snikende og uhelbredlig sykdom, jeg eller andre av oss har ikke problemer med å snakke om sykdommen, heller ikke mennsket som døde og hva hun gjennomgikk. Vi har ikke bruk for gråtekoner, men å snakke om tingene. Det som var mest vondt å se var at folk skydde oss som vi hadde pest. I begravelsen hadde vi det hyggelig, en "gråtekone" mente senere vi hadde det FOR hyggelig.

Ja jeg er også sånn. Liker å sette meg inn i hva som skjer enten det er en sykdom eller andre ting. Snakke om det, av og til litt for mye...

Men alle er ikke slik og en del kommentarer kunne kanskje vært unngått. Men jeg er kanskje typisk kvinne og får dårlig samvittighet uten at det er nødvendig. Det jeg tenkte etter det siste innlegget mitt var mer av den typen: uff får ikke håpe vi sårer noen nå. At jeg kanskje ikke skulle skrive slikt.

Det er typisk meg, vil ikke såre noen. Det var jo ikke vondt ment men ting oppfattes så forskjellig. Får vel lese innleggene igjen og se om jeg forandrer mening.

Mvh

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Dette er en veldig sjelden og alvorlig sykdom. Forårsakes av et veldig spesielt virus ( et såkalt "slow-virus) som gradvis skader hjernen ved å ødelegge strukturer mellom nervecellene. Sykdommen smitter ikke fra menneske til menneske ved vanlig samvær. Hovedsmittekilden er inntak av kjøtt fra smittede dyr/kjøtt; men dette er også svært sjelden; regnes ikke som problem i Norge. De smittede dør nesten alltid innen 2 år; behandling finnes ikke meg bekjent.

Det er rimelig at dere får en informasjons-samtale med sykehuset der slektningen din har vært innlagt, eventuelt at dere tilbyes informasjonsmateriale.