Hvem er faren?

[Vidarsdottir]

Jeg er nå kommet i en meget kinkig situasjon, og det er ikke en underdrivelse!

Her er noen fakta først:

Siste mens første dag var 30. oktober

søndag 9. november var jeg sammen med en mann som fikk utløsning inni meg.

12 og 13 hadde jeg samleie med utløsning sammen med mannen min.

Etter beregninger så har jeg hatt eggløsning i uke 46. Mest sannsynlig den 12 - 13. (Jeg kjente det.)

Min mens syklus er veldig rar, derfor vil jeg skrive ned mens første dag de siste mnd fra april;

25/4 - 20/5 - 15/6 - 14/7 - 10/8 - 6/9 - 2/10 - 30/10

Den mannen jeg var sammen med først har mørkt krøllet "latinohår" for han er fra portugal, mannen min er rødhåret og helt lys i huden

...at jeg kunne være så dum å la noe sånt skje...men plutselig var det over...jeg mistet hodet. Og nå holder jeg på å bli gal!

Har lyst, og ikke lyst til å ta abort.

Lyst fordi jeg ikke tør å ta sjansen på at det ikke er mannen min sitt barn.(Jeg mener, det kan jo hende at det blir å vises om genene fra "den første" er veldig sterke.)

Ikke lyst fordi vi begge ønsker barn igjen nå.

Vi har to jenter sammen fra før. Vi har vært gift i 6 år, og jeg er 36 år.

Jeg kan a l d r i fortelle dette til mannen min, da får det heller bli abort.

[Gjest den andre, tror jeg]

Har du og mannen din prøvd å lage barn en stund, og så blir du gravid på første forsøk når du er utro, er det veldig stor sjanse for at det er den andre mannen du er gravid med.

[Gjest Miliona]

Jeg kan ikke svare deg på hvem som er far til barnet. Men dersom du er i tvil og bestemmer deg for å beholde barnet, syns jeg du må være voksen nok til å fortelle mannen din om det. Det er bedre for ham og barnet å vite dette med en gang, enn å få vite det om 15 år eller tilsvarende. Og du vil alltid gå rundt å tvile selv - og det er ingen god følelse.

Jeg har vært i samme situasjon, men valgte etter en liten stund å være ærlig med mannen min. Noen uker etter fødselen tok vi farskapstest og heldigvis er mannen min pappa'n. Men de ukene før vi fikk svaret var helt forferdelige. Jeg følte ikke at jeg kunne svare på spørsmålet "hvem ligner hun på" - og det er noe ALLE spør om!

Så for barnet, mannen din og din egen sjelefreds skyld anbefaler jeg deg å "manne" deg opp til en vanskelig samtale med mannen din.

Lykke til!

[mil1365380270]

Hvis du ikke kan fortelle det til mannen din, må du jo ta abort?!

Skal du gå i 9 mnd, og vente på hva som kommer ut, mens mannen din gleder seg til å bli pappa?

Skal i tilfelle, mannen du var utro med ikke få vite noe, før lenge etter at han har blitt pappa, når du vet at det kanskje er han nå?

Vil du risikere å sitte igjen med en nyfødt, i full samlivskrise, med en barnefar som er sur fordi han ikke fikk vite noe (og som nå må inn i livet deres)?

Hadde ikke klart å la være å fortelle om utroskapen, selv uten graviditeten, jeg... Hadde fått dårlig samvittighet hver gang han sa han var glad i meg, fordi han ikke hadde vært så glad om han hadde visst alt...

[Gjest Jessuss]

Jeg kan ikke svare deg på hvem som er far til barnet. Men dersom du er i tvil og bestemmer deg for å beholde barnet, syns jeg du må være voksen nok til å fortelle mannen din om det. Det er bedre for ham og barnet å vite dette med en gang, enn å få vite det om 15 år eller tilsvarende. Og du vil alltid gå rundt å tvile selv - og det er ingen god følelse.

Jeg har vært i samme situasjon, men valgte etter en liten stund å være ærlig med mannen min. Noen uker etter fødselen tok vi farskapstest og heldigvis er mannen min pappa'n. Men de ukene før vi fikk svaret var helt forferdelige. Jeg følte ikke at jeg kunne svare på spørsmålet "hvem ligner hun på" - og det er noe ALLE spør om!

Så for barnet, mannen din og din egen sjelefreds skyld anbefaler jeg deg å "manne" deg opp til en vanskelig samtale med mannen din.

Lykke til!

Jeg kan liksom føle på meg lettelsen din da prøven viste "riktig".

[Gemini]

Jeg kan ikke svare deg på hvem som er far til barnet. Men dersom du er i tvil og bestemmer deg for å beholde barnet, syns jeg du må være voksen nok til å fortelle mannen din om det. Det er bedre for ham og barnet å vite dette med en gang, enn å få vite det om 15 år eller tilsvarende. Og du vil alltid gå rundt å tvile selv - og det er ingen god følelse.

Jeg har vært i samme situasjon, men valgte etter en liten stund å være ærlig med mannen min. Noen uker etter fødselen tok vi farskapstest og heldigvis er mannen min pappa'n. Men de ukene før vi fikk svaret var helt forferdelige. Jeg følte ikke at jeg kunne svare på spørsmålet "hvem ligner hun på" - og det er noe ALLE spør om!

Så for barnet, mannen din og din egen sjelefreds skyld anbefaler jeg deg å "manne" deg opp til en vanskelig samtale med mannen din.

Lykke til!

Det må ha vært tøft for mannen din også å gå videre etter noe slikt. Gikk det greit å bygge opp igjen tillit og slike ting?

[fuji1365380447]

I forhold til syklusen din, som ser ut til å være på ca 27 dager (og da er det jo vanlig at eggløsning er ca etter 13 dager), så tror jeg at mannen din er faren.

Men usikkerheten kommer til å spise deg opp innvendig - ni mnd er lang tid, og du kommer ikke til å glede deg over det kommende barnet når det blir så nært knyttet til din angst. For barnets skyld MÅ du fortellle dette til din mann hvis du velger å beholde det!

Det er den eneste måten du kan gi barnet en "fair" sjanse i denne verden, uansett hvem som er faren.

[Gjest Miliona]

Det må ha vært tøft for mannen din også å gå videre etter noe slikt. Gikk det greit å bygge opp igjen tillit og slike ting?

Det har gått utrolig bra faktisk - og jeg har fått en viktig vekker!

[pami]

Uff...stakkars deg. Det må være en fryktelig situasjon å være i!!!

Synes jo egentlig du burde prate med mannen din om dette. Det er etter min mening noe som kommer til å tynge deg veldig om du skal bære på dette alene, uansett om du velger det ene eller det andre.

Vet ikke om dette blir helt sammenlignbart, men... Som 16 åring oppdaget jeg til mitt store sjokk at jeg var gravid. Riktignok visste jeg hvem faren var, men jeg var livredd for hva mine ganske strenge foreldre ville si. Derfor gjennomførte jeg en abort uten at de fikk vite om det. Var bare glad etterpå... Men i ettertid har jeg ofte tenkt at det kanskje hadde vært mye bedre å hatt foreldrene mine å prate med. Kanskje de faktisk ikke hadde blitt så sinte som jeg fryktet... Dessuten har det på en måte blitt en hemlighet som jeg nå (mange år etterpå) skulle ønske jeg hadde delt med de...

Men om du allerede har bestemt deg for å ikke si noe dersom du velger abort, så regner jeg med at ingen ting kan endre oppfatningen din...

Veldig vanskelig å vite hvem som er faren i ditt tilfelle. Ser på dine tidligere sykluser at du ofte har hatt korte perioder. Det betyr jo at eggløsningen også kommer før...og det kan dessverre passe med sidespranget ditt. Har også lest noe ett sted om at veldig mange blir gravide ved sidesprang, fordi kroppen vår er mer opphisset i forbindelse med at den på en måte vet at nå er det rett tid... I tillegg viser forskning at man akkurat i det tidsrommet kroppen vet den er klar, tenner man ofte på andre menn...menn som kroppen vår på en eller annen måte oppfatter at har godt med sunn og frisk sperm. Spør ikke meg hvordan kroppen vår kan merke sånt...men...men... Det sies at 1 av 20 barn egentlig har en annen far...

Samtidig mener du jo å ha merket eggløsningsymtomer omtrent samtidig med samleie med mannen din. Det kan jo mest sannsynlig være et godt tegn, (men også et dårlig). For noen kommer eggløsningstegnene omtrent samtidig som eggløsning, mens andre kjenner de litt etter eller litt før. Dermed blir det veldig vanskelig. Spermien bruker jo også litt tid frem til egget, det betyr jo at man må ha hatt samleie litt før selve eggløsningen finner sted. Det kan jo her ha vært både mannen din og han andre.

Uff..så vansklig. Håper du finner ut av det. Har du forresten sjekket hvor tidlig de kan ta en DNA test av fosteret. Vet ikke om det er mulig å ta en før 12 uke...men i så fall kunne jo kanskje det vært en redning?? Du trenger jo bare DNA fra en av de...og da hadde det vært lettere for deg å vite hva du vil.

Lykke til uansett hva du velger!!!

[Gjest guess who]

Er det ikke noen prøver som kan tas mens barnet er i magen også??? trodde jeg hadde hørt om det, men det er kanskje noe annet?

[Gjest TIGA]

Uff og uff, du har jammen kommet i en kinkig situasjon, regner med at du aldri er utro mer. Jeg ville ha fortalt det til mannen min om det var meg, fordi jeg hadde ikke klart å båret på en slik stor hemmelighet av såå stor betydning. Hvis du velger å ta abort så må du jo også holde dette skjult for mannen din, for ellers begynner vel han å lure på det også. Hvis du tar abort så kommer du sikkert til å gå å plages av tanken på å ha holdt det skjult for mannen din, det spørs hvordan du greier å fungere i forholdet etterpå?

[Trine Endsjø, jordmor]

Dette er helt klart en kinkig situasjon som jeg desverre ikke kan hjelpe deg med. Ut i fra din menssyklus, er det nok som du sier,trolig at du har hatt eggløsning rundt 11-13 november. Da er det i så fall sannsynlig at din man er barnets far. Usikkerheten må du uansett måtte leve med til du ser barnet eller til at din man tar blodprøve etter fødsel for å se om denne samsvarer med barnets DNA. I så fall må han være innforstått med situasjonen.

Dette må du nesten finne ut av på egen hånd. Har du en f.eks. en god venninne du kan prate med, håper jeg du gjør det. Det er vondt å gå med slike hemmeligheter alene. Det er som du sier synd at dette skjedde, men gjort er gjort. Hvis du og din mann har et ellers godt forhold, er det kanskje best at du ikke ødelegger det dere har ved å fortelle han noe som kan gjøre enorm skade, spes. på de barna dere har.

Ønsker deg på det varmeste lykke til videre.

[Vidarsdottir]

Har du og mannen din prøvd å lage barn en stund, og så blir du gravid på første forsøk når du er utro, er det veldig stor sjanse for at det er den andre mannen du er gravid med.

Tusen takk for alle svar!

Jeg kan bare si med en gang at om han får vite at jeg har vært utro så kommer han til å kaste meg ut på dagen.

Jeg kjente at jeg hadde eggløsning den 11 eller 12 husker ikke helt, men det er helt sikkert.

Om jeg velger abort så får det bli mitt valg, sier han.

Så da er jo egentlig det greit...

Tror nok at jeg blir å velge det.

[Gjest forbannet]

Du er syk i hodet ditt å trenger legehjelp!!

Det er det verste du kan gjøre mot mannen din!

Fortell det til han snarest slik at han slipper å kaste bort mer tid på deg!

Blir kvalm av å lese slike ting!! Fatter ikke at alle her inne tar stor avstand fra slikt hor!

[Gjest tenk deg om to ganger]

Tror det er på Karolinska sjukhus i Stocholm, Sverige du kan ta fostervannsprøve.Du får svar ganske raskt.Det må kostes av egen lomme.Tror det er 20-30 tusen.Jeg ville nok ikke klart å holde på en slik hemmelighet, være seg det ble et fullført svangerskap eller en abort. Lykke til.

[Gjest Forbannet]

Jeg skrev litt feil nederst i forrige innlegg.

Det jeg mente var at jeg fatter ikke at alle som har svart på dette innlegget ikke har tatt stor avstand med en gang!!

[nettte]

Tusen takk for alle svar!

Jeg kan bare si med en gang at om han får vite at jeg har vært utro så kommer han til å kaste meg ut på dagen.

Jeg kjente at jeg hadde eggløsning den 11 eller 12 husker ikke helt, men det er helt sikkert.

Om jeg velger abort så får det bli mitt valg, sier han.

Så da er jo egentlig det greit...

Tror nok at jeg blir å velge det.

Ingen her inne kan si hva du bør gjøre.Det er en avgjørelse du selv må ta.Lett er den ikke.Men ....så lenge du ikke vil fortelle mannen din hele sannheten,blir det vanskelig.Du får gjøre det som føles mest riktig for deg.Lett har du det slett ikke uansett hva du gjør.*klem*

[terningkast6]

Du er syk i hodet ditt å trenger legehjelp!!

Det er det verste du kan gjøre mot mannen din!

Fortell det til han snarest slik at han slipper å kaste bort mer tid på deg!

Blir kvalm av å lese slike ting!! Fatter ikke at alle her inne tar stor avstand fra slikt hor!

Nådanådanåda, ro deg ned. Vi mennesker er jo ikke uten feil, utroskap forekommer hver dag og i mange forhold.

Det var ekstra uheldig at hun ble gravid, men gjort er gjort og kan ikke gjøres om.

[Gjest Seksjon]

Jeg håper virkelig at du forteller mannen din dette slik at han selv kan ta valget om å dumpe deg.

Du virker ikke særlig lei deg for at dette skjedde - bare lei deg fordi du nå risikerer å bli oppdaget.

Jeg grøsser med tanken på folk som deg - som risikerer å videreføre livsfarlige sykdommer til folk som stoler på dem. Og av en eller annen grunn aner det meg at dette ikke er første gang du gjør noe slikt.

Ønsker dine døtre og din mann et godt liv langt borte fra deg!

Sikkert ikke dette du vil høre men sånn er livet!

[Pregnasaurus]

Uff da, uff da og uff da. Ikke noen god situasjon du er kommet opp i der nei.

Kan ikke råde deg til hva du skal gjøre eller ikke gjøre, men jeg synes absolutt at du må snakke med noen- venninne, lege, jordmor, AAN eller lign.

Når det gjelder hvem som er faren, så kan sædceller leve i mange døgn - i alle fall tre, så om du ikke hadde eggløsning før den 12, så kan sædcellene fra mannen den 9. fremdeles ha vært befruktningsdyktige den 12.

Ønsker deg lykke til og håper at du og din familie kommer "helskinnet" ut av dette.

Klem fra