hva skal jeg gjøre?

[jeide]

kjære...

trenger råd..for alt i verden, trenger råd..

jeg sliter selv med psykiske problemer i form av tanker som ødelegger store deler av meg, problemer med å akseptere meg selv, irritasjon, og jeg antar at såkalte depresjoner også spiller en stor del..

er nettopp fylt 17..og sliter litt med å fungere med dette hengende over meg..føler at dette er en del av meg, så jeg har store problemer med å motta hjelp da jeg verken føler jeg fortjener d, eller har en tro på at d kan hjelpe..har fått råd om lykkepiller i fleng, men tviler så utroli`mye på dette...har lite håp om framtida og føler meg for d meste bare tom og ser bare d negative i alt..

ellers har jeg en samling med utroli`gode venner og familie..men føler bare jeg ikke er god nok for dem, at jeg svikter dem og bare skyver meg unna..men orker bare ikke gjøre noe med det..klarer ikke...

bruker store krefter i løpet av en dag på bare det å holde ut skoledagen..

og så har det seg sånn at en av mine desidert beste venner har mange av de samme problemene som meg..og enda fler..hans tanker går i tillegg i baner som å skade andre og seg selv..samtidig som han har begynt å stikke fingern i halsen for å få opp det lille han spiser..for å bli kvitt den gnagende magefølelsen...vi er mye sammen og har for det meste fortalt hverandre alt, og vi er stortsett sammen hele tiden...er så utroli`gla`i han og vil hjelpe, men jeg føler ikke jeg kan hjelpe lenger..kjenner at hans tilstand påvirker meg pluss at følelsen av at jeg ikke kan hjelpe også sliter utroli`masse..og jeg ser ikke noe håp!...har en stemor som har hatt noe av det samme, da hun begynte på noe medikamenter ble hun mye mindre plaget..men hun går på det enda, og har holdt på i tolv år!..vennen min er enda mer skeptisk enn meg på dette området og nekter i det hele tatt å prøve...

hele hverdagen ødelegger meg, i de siste ukene har jeh knapt klart å fungere...trenger å hjelpe han, og jeg trenger hjelp til å hjelpe meg selv...

vi har begge vært hs psykolog, men uten fremskritt...har gitt det opp...

trenger sårt svar...

[søkende]

Dere bør begge gå til psykolog igjen.

Og å ta medisiner er ikke noe nederlag. Så mange har fått hjelp gjennom å ta medikamenter, og i samråd med legen din, kan du likevel ha kontroll. Slik som du har det nå, tror jeg det er bedre å prøve det...Både du og kameraten din.

Det er sikkert vanskelig for dere begge og være bestevenner og å ha så mye tilfelles. Samtidig som det hjelper hverandre, sliter dere på hverandre ogaå!

Det er ikke uten grunn at du har fått slike råd før! Du kunne kanskje også forsøkt lyskasse/lampe? På denne tiden av året er det ekstra ille...

Klem

[sirene]

Du trenger fortsatt noen å snakke med.Men det er jo ikke

alltid at den psykologen en

treffer er rettte person.Har

du fortalt hvordan du har det til legen din.Det kan være du

kan få noen annen behandling.

Ellers er det ikke sikkert det

er så lurt at du og vennen din

snakker så mye sammen alene.Noen

ganger er det best sammen med en

tredje person som står utenfor.

Vet du noe om hvorfor du er

deprimert? Har du gamle vonde

ubearbeidede ting?Mobbing,overgrep,mishandling el.

lignende.Det lønner seg å skrive

både dagbok og her.

[jeide]

Du trenger fortsatt noen å snakke med.Men det er jo ikke

alltid at den psykologen en

treffer er rettte person.Har

du fortalt hvordan du har det til legen din.Det kan være du

kan få noen annen behandling.

Ellers er det ikke sikkert det

er så lurt at du og vennen din

snakker så mye sammen alene.Noen

ganger er det best sammen med en

tredje person som står utenfor.

Vet du noe om hvorfor du er

deprimert? Har du gamle vonde

ubearbeidede ting?Mobbing,overgrep,mishandling el.

lignende.Det lønner seg å skrive

både dagbok og her.

en tredje person..har seg sånn at vi egentlì`har kommet over vennegrensa...

og d har vært så mye rot..bare merkeli`d at jeg husker så lite fra før alt dette startet..altså for ca.etog ethalvt år sida..

men jeg har ikke vært utsatt for noe egentlig, og d er d som gjør alt dette så patetisk..jeg ser meg rundt, og jeg ser bare folk som har d helt for jæveli`..jeghar mista trua på at noen i d hele tatt kan ha d bra..og jeg, som burde gå rundt smilende, og være strålende lykkeli`..jeg kaster bort alt..og jeg vet jeg kommer til å angre på d..men jeg virker ikke for faen!..og jeg klarer ikke mer...har alltid på en måte kommet meg opp..men nå?..

en vandrende ødeleggelse...og min "venn"...hva om han virkeli`....alt dette dreper meg!...og værst av alt, jeg fortjener d...

[jeide]

Dere bør begge gå til psykolog igjen.

Og å ta medisiner er ikke noe nederlag. Så mange har fått hjelp gjennom å ta medikamenter, og i samråd med legen din, kan du likevel ha kontroll. Slik som du har det nå, tror jeg det er bedre å prøve det...Både du og kameraten din.

Det er sikkert vanskelig for dere begge og være bestevenner og å ha så mye tilfelles. Samtidig som det hjelper hverandre, sliter dere på hverandre ogaå!

Det er ikke uten grunn at du har fått slike råd før! Du kunne kanskje også forsøkt lyskasse/lampe? På denne tiden av året er det ekstra ille...

Klem

tusen takk for at du gadd svare meg for resten...=)

mista trua på d meste..og da jeg har inntrykket av av dette er virkeli`slik ting skal være..

..og jeg liker virkeli`denne tiden av året..selv om jeg kan trenge litt sol iblandt..har prata med så mange..alt som kommer ut av meg er bare syt, men d hjelper i alle fall ikke...har store problemer med å ta avgjørelser,livende redd for konsekvenser...men andre kan ikke ta mine valg...og jeg gidder ikke ta dem selv...og da blir jeg vel bare stående fast..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har tro på kombinasjonen antidepressiva og langvarig psykoterapi for deg.

Ofte er det slik at en greier å arbeide langt bedre i psykoterapi om medisinene hever en opp fra depresjonen. Alvorlig deprimerte har liten nytte av psykoterapi.

[Gjest Nevermore]

Jeg begynner å lure på om det egentlig er jeg som skrev det her. Det er tro kopi av hvordan jeg hadde det. Jeg hadde også venner som ville skade seg og som ikke ville ha hjelp. Jeg så det som min oppgave å beskytte dem. Men det er ikke din oppgave. Alle liker de som ofrer seg for andre, men du kan ikke hjelpe vennen din hvis du ikke tar imot hjelp selv.

Tro du meg, ingen av dere kan bære hele den belastningen. Jeg trodde heller aldri på medisiner. Jeg trodde ikke det hadde gått så langt. Men det hadde det. Jeg hatet de pillene jeg fikk, men i ettertid så jeg at det hjalp. Du må skaffe deg hjelp selv, ellers vil du ikke klare å hjelpe deg selv. Du kan ikke ha ansvar for andres liv i den grad.

Det du bør gjøre er å få hjelp, og å prøve å få vennen din til å ta imot hjelp også.

[starshine]

føler at jeg kjenner deg, føler at jeg ser deg - at jeg vet hvem du er - og hvordan du har det. men likevell, så sitter du sikkert på andre siden av landet og vrir deg i din smerte..

skulle ønske jeg kunne anbefalle deg noe, at jeg kunne gi deg noen råd. for jeg vet hvilken smerte du går gjennom, men jeg aner ikke hvor mye du tåler..

du fortjener hjelp, du fortjener å få det bra - får du det inn i hodet ditt, så tror jeg at veien til lyset, skal være bra..

la andre få hjelpe til å støtte vennen din, og lær deg å støtte med stillhet..

stå på jeide, stå på..

du fortjener så mye mer!

*klemmer*