hva gjør jeg nå?

[Gjest (Anonymous)]

Er i begynnelsen av 20 årene. Foreldrene mine har nettopp flyttet fra hverandre; mor er trist og vil prate, far vil ikke. Han er trolig utbrent og deprimert, har hatt mange tunge tak de siste årene. Han vil ikke ta i mot hjelp.

Jeg prøver å ta litt av børen på mine skuldre, men klarer ikke hjelpe til så mye som jeg ønsker. Har jo heller ikke kunnskap til det.

Hva skal jeg gjøre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fortell han at du er der for han når han ønsker det. Det kan være nok at du er der selv om det ikke blir så mye prat. Menn har evnen til å føle nærhet og samhørighet også uten prat.

Motiver han for et legebesøk om du tror han har en depresjon.

[Gjest Magna]

Fortell han at du er der for han når han ønsker det. Det kan være nok at du er der selv om det ikke blir så mye prat. Menn har evnen til å føle nærhet og samhørighet også uten prat.

Motiver han for et legebesøk om du tror han har en depresjon.

Det NHD sier om menn og taus samhørighet har også jeg lært å sette pris på. Det er rett og slett nydelig å gjøre ting sammen uten den evidelige skravlinga. Husk i hvert fall å ikke ta på deg for mye ansvar for det er ikke din skyld det som har skjedd. Jeg forløftet meg i din alder og tok på meg ansvar som har vært vond å bære i ettertid. Jeg bar byrden i en familie med store vanskligheter, ikke gjør det. Vær ung og ta ansvar for deg selv, voksne folk får ta ansvar for seg.