Be noen til middag.

[Gjest vanskelig å finne ut]

Jeg er glad i å lage mat, men etter skilsmissen har jeg nesten helt sluttet å be noen hjem. Har fått en del nye venner, men har en sperre på meg å be dem hjem til noe godt. Kan jeg be en venninne uten hennes mann når jeg bor alene eller bør jeg be ham også? Kan jeg be en annen venninne som har fått seg en kjæreste, kunne egentlig tenkt meg å be dem begge to. Kan jeg be arbeidskamerater osv.?

[Gjest språkfrik]

Hvis du er i tvil om du kjenner dem godt nok, kan dere kanskje gå ut og ta en pizza, en kopp kaffe eller noe først -så invitere hjem hvis dere finner tonen?

Rene jentetilstelninger, i alle fall på en kveld i uka, ute eller hjemme, er vanlig og mindre høytidelig enn par man ikke kjenner så godt, synes jeg.

[Gjest uten signatur]

Det er jo bare å be det! Ingen restriksjoner på hvem du ber.

Å be venninne på ost, kjeks og rødvin er feks helmaks.

Full middag er ikke nødvendig. Heller en liten varmrett.

Hva med å begynne med julegløgg og pepperkaker (for tett oppunder jul akkurat nå kanskje) eller bare n kopp kaffe.

JEG ber ofte en venninne til lunsj her hjemme. Kjøper rundstykker og godt pålegg. Og te til. Koselig.

Treffer også ofte venninner på cafe. Be ei venninne på handletur med cafebesøk. Pleier å være populært. Vi tar gjerne en tur til en naboby så blir det en avveksling.

Foreslå å ta en tur på kino, med restaurantbesøk eller en pubtur før eller etter.

Sprø om en venninne vil være med på andre kulturarrangementer, kunstutstillinger, teater, konserter. Da følger det gjerne med kaffe eller mat et eller annet sted.

TA det som det kommer. Det er en treningssak. På meg virker det som om det er mer og mer vanlig og treffes ute. Ikke så mye hjemme hos hverandre som tidligere. Men det er kanskje i min bekjentskapskrets bare?

Lykke til!

[Gjest vanskelig å finne ut]

Det er jo bare å be det! Ingen restriksjoner på hvem du ber.

Å be venninne på ost, kjeks og rødvin er feks helmaks.

Full middag er ikke nødvendig. Heller en liten varmrett.

Hva med å begynne med julegløgg og pepperkaker (for tett oppunder jul akkurat nå kanskje) eller bare n kopp kaffe.

JEG ber ofte en venninne til lunsj her hjemme. Kjøper rundstykker og godt pålegg. Og te til. Koselig.

Treffer også ofte venninner på cafe. Be ei venninne på handletur med cafebesøk. Pleier å være populært. Vi tar gjerne en tur til en naboby så blir det en avveksling.

Foreslå å ta en tur på kino, med restaurantbesøk eller en pubtur før eller etter.

Sprø om en venninne vil være med på andre kulturarrangementer, kunstutstillinger, teater, konserter. Da følger det gjerne med kaffe eller mat et eller annet sted.

TA det som det kommer. Det er en treningssak. På meg virker det som om det er mer og mer vanlig og treffes ute. Ikke så mye hjemme hos hverandre som tidligere. Men det er kanskje i min bekjentskapskrets bare?

Lykke til!

Takk for svar. Jeg er en del ute på byen med venner, men har lyst å begynne å lage ordentlig mat igjen som før. Hadde veldig glede av å prøve forskjellige oppskrifter og lage alt fra grunnen av, men det blir ikke koselig for meg alene og tenåringene mine liker ikke eksotiske eksperimenter. Det er det neste skrittet mitt i det nye livet mitt, å finne noen som setter pris på matlagingen min. De venneparene jeg pleide å be før snudde meg ryggen etter skilsmissen, og der får de være. Jeg fant ut hvem som var venner og hvem som ikke var det. Heldigvis ble mange igjen, men de bor langt unna.

[Gjest språkfrik]

Takk for svar. Jeg er en del ute på byen med venner, men har lyst å begynne å lage ordentlig mat igjen som før. Hadde veldig glede av å prøve forskjellige oppskrifter og lage alt fra grunnen av, men det blir ikke koselig for meg alene og tenåringene mine liker ikke eksotiske eksperimenter. Det er det neste skrittet mitt i det nye livet mitt, å finne noen som setter pris på matlagingen min. De venneparene jeg pleide å be før snudde meg ryggen etter skilsmissen, og der får de være. Jeg fant ut hvem som var venner og hvem som ikke var det. Heldigvis ble mange igjen, men de bor langt unna.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår deg riktig, men prøver igjen likevel:

Hvis du var min kollega og du hadde bedt meg på en arbedsikrevende middag, hadde jeg tenkt:

Hyggelig initiativ, hyggelig dame! Men venter hun å bli bedt tilbake? For jeg er ikke så avansert, for meg er middagsselskaper stress. Jeg ber bare mine aller nærmeste venner hjem. Ønsker hun å bli venner med meg? Da blir kanskje full middag hjemme litt heavy start, litt for personlig hvis jeg ikke kjenner henne.

Hvis du derimot hadde vinklet det som en kokeklubb for kjøkkeninteresserte, altså en slags syklubb, hadde jeg nølt mindre hvis jeg var interessert og litt flink selv.

Vet ikke om dette svarer på det du spør om...

[Gjest uten signatur]

Takk for svar. Jeg er en del ute på byen med venner, men har lyst å begynne å lage ordentlig mat igjen som før. Hadde veldig glede av å prøve forskjellige oppskrifter og lage alt fra grunnen av, men det blir ikke koselig for meg alene og tenåringene mine liker ikke eksotiske eksperimenter. Det er det neste skrittet mitt i det nye livet mitt, å finne noen som setter pris på matlagingen min. De venneparene jeg pleide å be før snudde meg ryggen etter skilsmissen, og der får de være. Jeg fant ut hvem som var venner og hvem som ikke var det. Heldigvis ble mange igjen, men de bor langt unna.

Ja, men da er det jo bare ås ette igang å be da. Jeg HATER å lage mat, men elsker å få servert hjemmelagede delikatesser!

Hvemdu ber er jo helt opp til deg som sagt, bare en venninne, to venninner sammen, en hel gjeng hvis du ønsker, eller et vennepar. Hvis du kjenner mannen godt. Ikke ellers.

[Lillemus]

Selvfølgelig kan du det! Selv om din venninne har en partner så er ikke de to ett, du kan selvfølgelig be bare henne. Be gjerne noen arbeidskolleger på f.eks. ost og vin en kveld eller noe sånt. Kjempekoselig det!