Spiseforstyrrelse? Hjelp meg!

[trist jente16]

Hei!

Jeg lurer på om jeg kanskje har en spiseforstyrrelse.

For kanskje en måned siden begynte jeg å kutte ned på maten og trene mer.

Gikk vel ned kanskje 3 kg, men så er jeg veldig tynn fra før.

Fikk det likevel for meg at jeg ville bli tynnere.

Den første uken spiste jeg veldig lite, deretter litt mer, litt mindre osv.

Prøver å fortelle meg selv at det bare er tull, at jeg må slutte osv.

Men nå tenker jeg veldig på mat, at jeg må spise måltider med riktige mellomrom, spise sunt og ikke for mye, hvor mye kalorier det er i ting osv.

Jeg vet det ikke er bra, men har jeg en spiseforstyrrelse?

Har forbrenningen min gått ned på denne tiden mon tro? "Før" jeg begynte med dette hadde jeg vel det man kaller høy forbrenning.

Er redd for å spise mye i frykt for å legge på meg... vet det er helt sykt, for egentlig burde jeg vel kanskje legge på meg litt. Men jeg vil fortsette å være slik jeg er!

Så har jeg ikke spist sånn kjempelite heller da, men mindre enn det jeg vanligvis gjorde.

Spiser vel 2- 3 tynne brødskiver til frokost, el. yoghurt, 1-2 tynne skiver til lunsj (noen ganger), 1-2 tynne skiver når jeg kommer hjem fra skolen (2-3 tiden) og middag som er vanligvis det siste måltidet mitt på dagen mellom klokken 5 og 7 om kvelden. Spiser litt lite til middag også.

Tør ikke spise godterier lenger, var kjempeglad i det før men nå gir det meg bare dårlig samvittighet.

Det er trist og slitsomt å ha det slik.... Skulle gjerne kunne kose meg med litt godteri på kvelden som før... Trist!

Takk for at du hørte på meg. Det ble ganske langt... Er bare så usikker på hva som feiler meg, eller om det feiler meg noe i det hele tatt.

Føler at jeg ikke lenger vet hva som er "normalt" å spise, hva jeg spiste før. Er det "normalt" å spise seg mett?

Håper noen vil svare!

Klem fra

[Nedia]

Hmsk, du er i hvert fall i ferd med å få et veldig unormalt forhold til mat da....! SÅ, ja det kan godt hende du er på god vei til å få SF. Kan du ikke prøve å snakke med noen om dette? FOr det akn kanskje hjelpe litt på veien. JO fortere man får hjelp, jo lettere er det å få orden på ting igjen..... Søk hjelp. Helsesøster, sosiallærer/rådgiver, lege, lærer, veninnde, eller noen andre som du stoler på kan kanskje hjelpe deg......! Du har jo allerede klart å sette ord på at du har det vanskelig ved å skrive her.

Hadde jeg søkt hjelp da jeg merket at mitt forhold til mat var sykt, ja så kunne jeg kanskje vært frisk nå. Men nei da, 4 år i vasken.

hilsen snart 18år

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære trist jente

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du har "skiftet spise- og treningsvaner" Da du selv opplevde deg selv som tynn før du begynte er vel heller ikke ønske om vektreduksjon noe svar på din endring i spiseadferd. Kjenn etter og prøv å finn ut hvorfor du har endret på dette. Jeg råder deg til raskest mulig å gå tilbake til ditt "gamle mønster". Lykke til!

[trist jente16]

KJære trist jente

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du har "skiftet spise- og treningsvaner" Da du selv opplevde deg selv som tynn før du begynte er vel heller ikke ønske om vektreduksjon noe svar på din endring i spiseadferd. Kjenn etter og prøv å finn ut hvorfor du har endret på dette. Jeg råder deg til raskest mulig å gå tilbake til ditt "gamle mønster". Lykke til!

Hei!

Vet ikke helt hvorfor jeg begynte sånn, men tror at jeg plutselig "oppdaget" at jeg hadde gått opp litt (1-2 kg) i vekt. Antageligvis var det ikke noe engang, kanskje bare vann som hadde bundet seg i kroppen eller noe slikt.

Vil gjerne tilbake til "det normale gamle", men selvom jeg ikke har holdt på så lenge, har jeg mistet litt begrepet om hva som er normalt...

Kan noen hjelpe meg litt med det?

Hva er normalt å spise pr. dag for en 16 åring?

Er redd for å gå opp i vekt, og er redd for at forbrenningen min er nedsatt eller ødelagt, jeg vet det er sykt, men det hindrer meg i å spise mye.

Redd for at en nedsatt/redusert forbrenning vil få meg til å gå opp i vekt.

Har alltid blitt sett på som liten og nett, det er liksom min plass å være liten, og føler meg hjemme som liten.

Er redd for å bli større, for det er liksom ikke meg..

Vet det høres rart ut men det er så vanskelig å forklare!

Har hatt flere typer psykiske problemer tidligere, tror kanskje jeg er spesielt utsatt for slikt, jeg vet ikke..

Klem fra

[Gjest minnien]

Hmsk, du er i hvert fall i ferd med å få et veldig unormalt forhold til mat da....! SÅ, ja det kan godt hende du er på god vei til å få SF. Kan du ikke prøve å snakke med noen om dette? FOr det akn kanskje hjelpe litt på veien. JO fortere man får hjelp, jo lettere er det å få orden på ting igjen..... Søk hjelp. Helsesøster, sosiallærer/rådgiver, lege, lærer, veninnde, eller noen andre som du stoler på kan kanskje hjelpe deg......! Du har jo allerede klart å sette ord på at du har det vanskelig ved å skrive her.

Hadde jeg søkt hjelp da jeg merket at mitt forhold til mat var sykt, ja så kunne jeg kanskje vært frisk nå. Men nei da, 4 år i vasken.

hilsen snart 18år

Du må gjøre noe med deg selv før dette går for langt!! Du må ikke la de tankene som styrer deg og maten din bli enda verre, da sliter du!!

Vet ikke om du har en SF, men det ser iallefall ut til at du er et stykke på vei. Håper ikke du har det sånn at du på en måte "vil" ha en SF, at du bare ønsker deg det for en stund liksom?? Det er nemlig mange som tenker slik, og det blir langt fra som planlagt. Mange har mistet sine beste leveår pga av en sånn dum tankegang, de trodde de hadde kontroll, men sykdommen tok kontrollen før de selv innså at de hadde et problem, og da var det for sent. Heldigvis ser det ut til at du har oppdaget dette tidlig nok til å snu før det lenger ikke går an.

Det å ha en SF er nemlig ikke noe man kan "dra nytte av" en liten stund til man "er blitt tynn nok" og så er alt lixom normalt igjen. Men det visste du kanskje...?? Vet ikke jeg...håper bare du slutter med dette så fort du kan!!

Tror ikke forbrenningen din har gått noe særlig ned, du kan nok spise godt uten å få dårlig samvittighet!! Hvis den har gått ned vil den nok komme raskt på plass igjen, men dess lenger du går med å spise lite, dess lenger tid tar det å få forbrenningen "tilbake".

Syns du spiser litt lite ja, og ja, det er normlat å spise seg mett, slik at man kjenner at man ikke har lyst på mer mat. Man skal ikke spise slik at man ruller ut av kjøkkenet, men det visste du helt sikkert. Hvis du vil ha helt konkrete og 100 % riktige svar, bør du snakke med noen som har litt mer peilingen enn meg, jeg bare snakker ut fra egne erfaringer. Du kan f.eks snakke med helsesøster??

Ønsker deg lykke til!!

klemmer,

[Gjest ragazza]

Du må gjøre noe med deg selv før dette går for langt!! Du må ikke la de tankene som styrer deg og maten din bli enda verre, da sliter du!!

Vet ikke om du har en SF, men det ser iallefall ut til at du er et stykke på vei. Håper ikke du har det sånn at du på en måte "vil" ha en SF, at du bare ønsker deg det for en stund liksom?? Det er nemlig mange som tenker slik, og det blir langt fra som planlagt. Mange har mistet sine beste leveår pga av en sånn dum tankegang, de trodde de hadde kontroll, men sykdommen tok kontrollen før de selv innså at de hadde et problem, og da var det for sent. Heldigvis ser det ut til at du har oppdaget dette tidlig nok til å snu før det lenger ikke går an.

Det å ha en SF er nemlig ikke noe man kan "dra nytte av" en liten stund til man "er blitt tynn nok" og så er alt lixom normalt igjen. Men det visste du kanskje...?? Vet ikke jeg...håper bare du slutter med dette så fort du kan!!

Tror ikke forbrenningen din har gått noe særlig ned, du kan nok spise godt uten å få dårlig samvittighet!! Hvis den har gått ned vil den nok komme raskt på plass igjen, men dess lenger du går med å spise lite, dess lenger tid tar det å få forbrenningen "tilbake".

Syns du spiser litt lite ja, og ja, det er normlat å spise seg mett, slik at man kjenner at man ikke har lyst på mer mat. Man skal ikke spise slik at man ruller ut av kjøkkenet, men det visste du helt sikkert. Hvis du vil ha helt konkrete og 100 % riktige svar, bør du snakke med noen som har litt mer peilingen enn meg, jeg bare snakker ut fra egne erfaringer. Du kan f.eks snakke med helsesøster??

Ønsker deg lykke til!!

klemmer,

Veldig, veldig, veldig bra svar! Håper trist jente16 og andre i samme situasjon fikk lest det...

[Gjest batteri]

Du må gjøre noe med deg selv før dette går for langt!! Du må ikke la de tankene som styrer deg og maten din bli enda verre, da sliter du!!

Vet ikke om du har en SF, men det ser iallefall ut til at du er et stykke på vei. Håper ikke du har det sånn at du på en måte "vil" ha en SF, at du bare ønsker deg det for en stund liksom?? Det er nemlig mange som tenker slik, og det blir langt fra som planlagt. Mange har mistet sine beste leveår pga av en sånn dum tankegang, de trodde de hadde kontroll, men sykdommen tok kontrollen før de selv innså at de hadde et problem, og da var det for sent. Heldigvis ser det ut til at du har oppdaget dette tidlig nok til å snu før det lenger ikke går an.

Det å ha en SF er nemlig ikke noe man kan "dra nytte av" en liten stund til man "er blitt tynn nok" og så er alt lixom normalt igjen. Men det visste du kanskje...?? Vet ikke jeg...håper bare du slutter med dette så fort du kan!!

Tror ikke forbrenningen din har gått noe særlig ned, du kan nok spise godt uten å få dårlig samvittighet!! Hvis den har gått ned vil den nok komme raskt på plass igjen, men dess lenger du går med å spise lite, dess lenger tid tar det å få forbrenningen "tilbake".

Syns du spiser litt lite ja, og ja, det er normlat å spise seg mett, slik at man kjenner at man ikke har lyst på mer mat. Man skal ikke spise slik at man ruller ut av kjøkkenet, men det visste du helt sikkert. Hvis du vil ha helt konkrete og 100 % riktige svar, bør du snakke med noen som har litt mer peilingen enn meg, jeg bare snakker ut fra egne erfaringer. Du kan f.eks snakke med helsesøster??

Ønsker deg lykke til!!

klemmer,

d er jo en del andre som har svart deg nå,men jeg råder deg til å snakke med noen du stoler på,for å få klare dette problemet opp!d kan jo ikke fortsetet sånn!du sier selv at du er trist og oppgitt pga.dette,da er d jo ett problem,om d ikke har gått så langt at d er en spiseforstyrrelse.søk hjelp,ihvertfall!ver så snill!du trenger ikke bli tynnere,og når du aldri har spist mer en normalt,hvorfor begynner du da å spise mindre en normalt nå?synes ihverttfall du bør ta en prat med helsesøster o.l for å finne ut hva du skal spise.og IKKE fortsett sånn,i alle fall.d ødelegger deg helt til slutt...d vet jeg,desverre!