depresjon/angs årsak til fysiske plager?

[splil]

Jeg er en kvinne på 34 år, jeg har siden i sommer slitt med angst/depresjon knyttet til fysiske plager. Kort resyme: Tøff arbeidskonflikt pågått i ca 1 år, avsluttes når jeg går ut i svangerskapspermisjon des.03, sier samtidig opp arbeidsforholdet. Grei Fødsel, lite søvn, bryst bettennelse, forkjølelse. Ca juni03, akutt tyngdefølelse i armer og ben,utløser en voldsom angst for "farlige sykdommer", tar kontakt med lege, blir tatt på alvor bl.prøver taes, nev.undersøkelse. bare neg funn. Tyngdefølelse kjennes nå bare på høyre side, får nå et akutt utfall av prikking med påfølgende nummenhet i hele høyre side, spes. fra nakke og frem i ansiktet rundt øyne og munn på høyre side. Utløser enda mer angst, jeg tar kontakt med legen igjen og uttrykker angst for bl.annet MS. Jeg er svært deprimert og har vansklelig for å tenke positivt, legen vurderer antdepressiva. det forordnes MR av hode, time hos nevrolog, samt at vi blir enig om at jeg bør prøve å gå til behandling hos psykolog. MR er negativ, jeg starter hos psykolog og har god effekt av dette, psyken kommer seg. De fysiske plagene vedvarer, jeg velger å prøve akupunktur, da jeg føler at disse fortsatt opptar meg ”for mye”. De fysiske plagene avtar noe under behandlingen, de mest fremtredende plagene er nå at lår og legg muskulatur i h. ben kjennes øm, stive og forverres ved trening, samt at jeg har følelsen av et mer eller mindre konstant trykk rundt h. høye, h. side i ansiktet kjennes stivt å bevege. Nevrolog slår fast at det ikke er noe tegn til eller symptomer som tilsier at dette har bakgrunn i en nevrologisk diagnose. Jeg har vanskelig for å innfinne meg med plagene, tar kontakt med legen igjen og spør om trykket rundt øyet kan ha sammenheng med gjentagende symptomer på bihulebet.(ikke beh.). Tar CT bihuler som slår fast en fortykning av slimhinnen, noe som å var påpekt på MR, samt skjev neseskillevegg. Sendes til Øre/nese/hals spes. som tar en bact.prøve og avventer vurdering av retting av neseskillevegg til svar foreligger.

Her er jeg i dag, de fysiske symptomene er de samme, trykket rundt øyet påvirker synet, er ømfintlig for spes. lys og føler at jeg får ”skin” eller skygge på øyet. Lår og legg muskulatur er og blir øm og ”støl”. Jeg jobber daglig med meg selv for å ikke tenke på dette og ”late som” det ikke er der, jeg prøver å være fysisk aktiv og tøyer og masserer muskulatur.

Jeg trenger råd og veiledning på hva kan dette være og hvordan skal jeg takle dette fremmover, kan dette bare være psykologisk betinget?

Jeg går fortsatt til psykolog for å bedre min psykiske kapasitet, samt å bearbeide div. fortid og nåtid.

med hilsen splil

[Gjest Stig Bruset, Allmenpraktiserende Lege]

Jeg synes det virker som om du har god selvinnsikt og at din lege har tatt dine symptomer på alvor i denne situasjonen. Problemet er noen ganger å stille spørsmålet når vi skal stoppe videre undersøkelser og heller jobbe for at ikke symptomene skal dominere deg, men at du skal mestre symptomene. Dette er en avveining du må ta sammen med dine behandlere. Jeg kjenner ikke til noen alternativ behandlingsform som vil kunne være aktuelt i din situasjon og anbefaler deg å fortsette kontakten med psykologen. Det er ikke sjelden vi i allmennpraksis står overfor lignende problemer og det kan godt være fysiske manifestasjoner av psykisk press og bekymring.

[Nevrolingvistiker]

"psykiske lidelser" (et ordvalg jeg ikke liker) kan hos flere mennesker manifestere seg fysisk. Ettersom vi er inne på "alternativ behandling", tar jeg meg den frihet til å spekulere. I min "skole" sier vi at mennesker som er kinestetiske, det vil, i dette tilfelle si, de som har større fysiske utslag på både glede og sorg (og andre polaritetsfølelser) kan ha nytte av å prate om situasjonen. "angst for farlige sykdommer" som du sier er normalt og de fleste opplever en eller annen form for økt oppmerksomhet/sensitivitet ovenfor en del/flere deler av kroppen, *særskilt* hos nybakte mødre. Det er flott å høre at du holder deg aktiv og at du prøver å fokusere på noe annet. Jeg har erfart at om en klient fokuserer *mot* noe snarere enn å prøve å bevege seg *fra* noe, blir ofte livet litt lysere.

Jeg er ikke utdannet eller praktiserende innenfor legebehandling. Dette er bare mitt syn på saken, og jeg ønsker deg lykke til fremover.

*Klems*