Oppfølgning av paroxystisk atrieflimmer/flutter?

[Gjest Engstelig pårørende...]

Nå skriver jeg for min samboer. Han er 34 år og har vært helt frisk til han fikk en kraftig mononukleose infeksjon i 2000. Han fikk etter det nedsatt almenntilstand i over ett år, med bl.a. 2 akutte sykehusinnleggelser pga absesser i halsen. Fjernet mandlene ved 3. innleggelse og ble deretter bedre. Men ca 1 år etter han først fikk mononukleose begynnte han å få plager med hjertearytmi. Etter mange legebesøk tok han EKG som påviste usystematisk atrieflimmer. Etter en tid (ønske fra oss) fikk han undersøkelse i Trondheim på hjertemedisinsk der. De gikk inn med apparater fra lysken og opp til hjertet. Hadde arytmien kommet fra det høyre forkammer kunne de ha behandlet den, men hos samboeren min sitter skaden i det venstre ble sagt. Diagnosen der var paroxystisk atrieflimmer med overgang til flutter. Legene der trodde ikke dette var noe som ville gå over. Han har brukt tambocor i ca 2 år nå, 100 mg morgen og kveld. Stort sett så er det å leve med, men enkelte dager slår det han ut, han blir sliten av det. Kan sitte ved kjøkkenbordet og bare må gå og legge seg. Vi merker at lite søvn og stress kan utløse dette. Legene der oppe trodde det var mononukleosen som utløste dette. Vi er sikker på at han ikke hadde disse plagene før han ble syk. I trondheim - høsten 02 fikk vi beskjed om at det kunne være en ide med årlig kontroll hos hjertespesialist på lokalsykehuset, og ble plagene store kunne han søkes til Bergen for behandling, men det er en behandling som ikke gir garanti for bedring. Nå er vårt problem at fastlegen er vrang - for å si det rett ut. Vi ba om en henvisning til kontroll hos hjertespesialist da det var gått ett år fra undersøkelsen i Trondheim, og legen sendte henvisning om vurdering. Klart han da fikk negativt svar. Han er ferdig utredet, det er kontroll vi ønsket! Men selv etter flere samtaler med primærlege ønsker han ikke sende ny henvisning om kontroll - han mener at det ikke er forskjell på vurdering og kontroll. Og det er her vi nå står. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre! Er dette en diagnose som han kan leve med uten noen som helst oppfølgning? Kontroll hos primærlege har ingenting for seg. Vi har desverre ikke mye tiltro til ham. Kan vi slappe av og bare se det ann? Hva anbefales i slike tilfeller? Samboeren min er i fin form ellers. Vi blir veldig glade for tilbakemelding.

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til Engstelig pårørende.

Det er mulig at din samboers mononucleose kan ha gitt en hjertemuskelaffeksjon med anfallsvis forkammerflimmer som følge, men her er vi ute og synser. En slik forklaring er en ren antagelse.

Det er noen få personer som får anfall av atrieflimmer i ung alder.

Enkelte ganger kan man vise at bestemte sentra eller elektriske baner i hjertet/lungevener kan gi ekstraimpulser som kan lede til flimmer. De senere år har man vært i stand til å lokalisere og identifisere slike elektrisk aktive områder ved hjelp av avansert elektronisk utstyr. Hos noen er det også mulig å gjøre ablasjon ("svi av") disse strukturene, og dermed i stor grad redusere (og i enkelte tilfeller eliminere) tendensen til flimmeranfall.

Utstyr til slike undersøkelser og prosedyrer finnes ved regionssykehusene i Norge. Virksomheten er foreløpig noe begrenset, men erfaringen ved spesielle typer flimmer/flutter begynner å bli god. Vi sender også endel pasienter til utenlandske sentra for å få slik behandling gjort.

Hvis dere ikke får respons hos egen fastlege foreslår jeg at dere tar kontakt (pr. brev)direkte til Cardiologisk avdeling/seksjon ved Regionssykehuset i Trondhjem (hvis det er det nærmeste), alternativt med Haukeland sykehus eller Rikshospitalet. En annen måte å gjøre det på er å få time hos en privatpraktiserende cardiolog, som det nu finnes flere av forskjellige steder i landet, f.eks. Senter for hjertemedisin i Oslo. Der vil dere få råd om hva som kan gjøres, samt evt. henvisning til videre utredning, hvis det finnes indisert. Dere behøver ikke henvisning til slike private sentra.