angst?

[Gjest skremt]

hadde en veldig ubehagelig opplevelse her forleden. jeg satt blandt en del (ukjente) mennesker og følte meg plutselig så uvel. hjertet begynte å slå fortere, jeg ble kvalm og kaldsvettet. jeg følte det som jeg skulle til å besvime, og jeg lente hodet bakover og tenkte "jaja, la meg besvime da, men ikke la meg lage noe oppstyr". jeg lurte på om jeg hadde spist noe fordervet mat, om jeg holdt på å bli syk eller om noe farlig og alvorlig var i veien med meg. det var ekkelt å ikke ha kontroll over sin egen kropp, men størst av alt var redselen for at noen skulle merke at jeg var dårlig. det bedret seg etter en stund. jeg klarte å få orden på pusten. hjertet roet seg. etter en stund var jeg helt fin igjen. senere på dagen slo det meg at dette lignet svært på angst. det jeg har lest og hørt om angst ihvertfall. jeg var veldig stresset, hadde mye å tenke på. det er en annen forklaring. det som skremmer meg mest er at i de senere dagene har jeg merket redsel for at det skal skje igjen. DET er ihvertfall samstemt med "angst-litteratur". må ta meg sammen for ikke å bare sitte hjemme, eller dra hjem tidlig når jeg er med venner. kjenner hele tiden etter "er det ikke noe kvalme på gang her nå? føler jeg meg uvel?". har ingen egentlig grunn til at jeg skulle få mitt lille illebefinnende. ingen egentlig grunn til å få angst. jeg er nok en sånn person som mange misunner. har mange gode venner, er høyt utdannet, holder på å fullføre enda en utdannelse nå.. er fornøyd med livet og har en kjæreste jeg forguder som forguder meg.

...og plutselig satt jeg her og lurte på om det var angst. om det var begynnelsen på noe mye større og skumlere. hva kan jeg gjøre? var dette angst? alle synspunkter råd og svar mottas med takk..

[siven1]

Kjære skremt!

Jeg fikk mitt første skikkelige angstanfall i vår. Først trodde jeg bare at det var et illebefinnende, men da det skjedde igjen skjønte jeg at det var angst.Jeg gikk altfor lenge før jeg søkte hjelp, med det resultat at jeg var skikkelig syk her i sommer.Jeg vil råde deg til å ta kontakt med legen din hvis du får et illebefinnende igjen.

I mitt tilfelle vet jeg hva som utløste angsten, men jeg vet at det kommer som kastet over enkelte uten at de helt skjønner hvorfor. I dag fungerer jeg ganske bra, går på antidepressiva, og går i full jobb. Tenker ikke lenger hele tiden på angsten min, får jeg anfall takler jeg det mye bedre slik at det går fortere over.

Det er viktig at du ikke går rundt og er redd for at dette skal skje igjen, håper at du har en grei lege du kan snakke med.

Klem fra siven!!

[Gjest skremt]

Kjære skremt!

Jeg fikk mitt første skikkelige angstanfall i vår. Først trodde jeg bare at det var et illebefinnende, men da det skjedde igjen skjønte jeg at det var angst.Jeg gikk altfor lenge før jeg søkte hjelp, med det resultat at jeg var skikkelig syk her i sommer.Jeg vil råde deg til å ta kontakt med legen din hvis du får et illebefinnende igjen.

I mitt tilfelle vet jeg hva som utløste angsten, men jeg vet at det kommer som kastet over enkelte uten at de helt skjønner hvorfor. I dag fungerer jeg ganske bra, går på antidepressiva, og går i full jobb. Tenker ikke lenger hele tiden på angsten min, får jeg anfall takler jeg det mye bedre slik at det går fortere over.

Det er viktig at du ikke går rundt og er redd for at dette skal skje igjen, håper at du har en grei lege du kan snakke med.

Klem fra siven!!

takk for svar. kanskje var det stress som utløste det? en liten stemme inni meg vil liksom ikke helt være med på at DET var ANGST. likevel, redselen for at det skal være der og gjenta seg er der. har ingen grei lege nei, tvertimot. har imidlertid mulighet til å få dekket psykolog gjennom studentsamskipnaden. syns det er et stort skritt å ta. er redd for å ikke bli tatt alvorlig, samtidig som jeg håper det ikke er alvorlig.

du skriver du vet hvordan du skal takle angsten, få anfallene til å vare kortere.. kan du si noe mer om det? for meg hjalp det å konsentrere på pusten. lukke øynene. slappe av.

takk igjen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kan godt ha vært et angstanfall. Jeg synes du bør oppsøke legen din for en sjekk. Fortell akkurat slik det var. Forutsetningen for å kalle det et angstanfall er at somatiske/kroppslige årsaker er utelukket.

For hver som får en panikklidelse (gjentatte panikkanfall), er det ti som har enkeltstående anfall som ikke utvikler seg til noe mer.

Også om det skulle komme til flere anfall og det skulle utvikle seg til en angstlidelse, er det godt om legen din er brakt inn i bildet på et tidlig tidspunkt.

[Gjest skremt]

Det kan godt ha vært et angstanfall. Jeg synes du bør oppsøke legen din for en sjekk. Fortell akkurat slik det var. Forutsetningen for å kalle det et angstanfall er at somatiske/kroppslige årsaker er utelukket.

For hver som får en panikklidelse (gjentatte panikkanfall), er det ti som har enkeltstående anfall som ikke utvikler seg til noe mer.

Også om det skulle komme til flere anfall og det skulle utvikle seg til en angstlidelse, er det godt om legen din er brakt inn i bildet på et tidlig tidspunkt.

takk for svar.. og at du tar deg tid til "oss" også i romjula. burde vel nevne det for legen min ja.. skal bare få skiftet lege først. ble beroliget av tallene du kom med. en av elleve fortsetter med anfall. håper det blir med dette.

[siven1]

takk for svar. kanskje var det stress som utløste det? en liten stemme inni meg vil liksom ikke helt være med på at DET var ANGST. likevel, redselen for at det skal være der og gjenta seg er der. har ingen grei lege nei, tvertimot. har imidlertid mulighet til å få dekket psykolog gjennom studentsamskipnaden. syns det er et stort skritt å ta. er redd for å ikke bli tatt alvorlig, samtidig som jeg håper det ikke er alvorlig.

du skriver du vet hvordan du skal takle angsten, få anfallene til å vare kortere.. kan du si noe mer om det? for meg hjalp det å konsentrere på pusten. lukke øynene. slappe av.

takk igjen

Hei igjen!

Du taklet det på rette måten, det er viktig å slappe av og få kontroll over pusten, og si til seg selv at dette går over. Det virker i allefall bra på meg.

Selvfølgelig kan det være at du rett og slett var overanstrengt og utkjørt, og at det ikke kommer til å skje igjen. Skulle det være angst kan jeg trøste deg med at du ikke dør av det uansett hvor dårlig du føler deg der og da. Håper at disse ordene kan være til en trøst for deg, jeg vet at du er veldig redd for at det skal skje igjen, prøv å ikke bekymre deg altfor mye.Hvis ikke legen din er av den typen det går an å snakke med, prøv en annen hvis du bor slik at det er mulig.

[snuffy]

Hei Skremt : )

Det høres slik ut at du har fått et lite tilfelle av angst ja , det som er meget viktig for deg nå er at du aksepterer dette selv , og går til legen din og si du trenger hjelp.

Det går så bra atte trenge ikke bekymre deg.

Lykke til