Er moren min en løgner?

[Gjest yq]

Jeg vet at moren min er en liten lystløgner, lager små historier om ting hun har opplevd, på bussen eller i butikken osv.

Har egentlig ikke brydd meg så mye om det, hun er litt ensom og veeeldig dårlig selvbilde. Så hun prøver vel å kompansere med noen fantastiske opplevelser om hvordan hun bidro til å ta en butikktyv osv.

MEN nå er jeg litt usikker om jeg skal tro henne eller ikke. Hun sier hun har hatt kreft, men ikke ville fortelle noe til barna sine før alt var over. Det var visst nok i underlivet. Hun har vært inne til operasjon, fjenet det som er å fjerne der nede, og samtidig gått på cellegift, men ikke strålebehandling, så derfor har hun ikke mistet håret.

Nå er ikke jeg så inne i hvordan forskjellige kreftformer behandles og ikke hvordan cellegift gis. Hun sier hun drakk den...

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. Hvis det er sant, så er det jo fælt at jeg ikke tror henne. Må innrømme at hun ikke har fått den medlidenheten/omsorgen hun burde hatt hvis dette er sant.

Men klarer ikke helt å tro på henne heller. Særlig når hun forteller dette i etterkant av sykdommen. Burde ikke vi barna ha merket det på henne?

Hva skal jeg si til henne, hva skal jeg gjøre?

Det er jo en forfedelig påstand og si at hun juger..men... som sagt et vanskelig tema å ta opp. Har ikke engang snakket med mannen min om dette

[Gjest prust]

Svigerfar er i perioder manisk - og det gir bl.a. utslag i at han finner på all verdens historier, med ham selv i midtpunkt, i positiv og negativ forstand.

Før vi forstod at han var syk, ble vi imponert over det han fortalte ( i alle fall de positive tingene) - men etterhvert måtte vi bare la ham prate - og fortelle de som ikke visste at han var syk, at de måtte ta det han sa med en STOR klype salt.

Det ble jo sånn etterhvert, at lite av det han sa ble tatt på alvor, og det er jo synd.

Når det gjelder din mor, vet jeg ikke hvordan du burde takle det. Kunne du ha snakket med legen? Han har jo taushetsplikt, men du kunne jo fortelle ham om hva hun hadde sagt, og så kunne evt. han bli en slags forhandler som kunne få sannheten frem?

[Reg@l]

Det er cellegift man mister håret av, ikke stråling. Stråling brukes etter vellykket operasjon, cellegift er absolutt siste utvei. Og nei, man drikker ikke cellegift.

[Gjest yq]

Det er cellegift man mister håret av, ikke stråling. Stråling brukes etter vellykket operasjon, cellegift er absolutt siste utvei. Og nei, man drikker ikke cellegift.

Takk for svar. Når jeg leser svarene her blir jeg bare mer sikker i min sak. Også disse oppklarende informasjonene om cellegit/stråling... Jeg sitter faktisk her og gråter. Det er forferdelig å oppdage at moren min lyver om sånne alvorlige tema

[Gjest vil ikke bruke nicket]

Dette kunne ha vært en dame i min familie- så likt er det.

Du som er datter, skulle prøvd å "snakke henne til rette". Men hvordan vet jeg ikke.

Naboer og ellers folk hun omgås, har ganske sikkert langt merke til, de også.

Jeg vet at i det tilfelle jeg snakker om, har barna virkelig prøvd å ta det opp med personen, uten at det ble noe bedre.

Hun har fått problemer på arbeidsplassene sine også, selvfølgelig hadde jeg nær sagt.

Jeg vil tro at det å prøve legehjelp burde forsøkes.

Forstår at det er skikklig leit for deg dette.

[Gjest lis@bet]

Takk for svar. Når jeg leser svarene her blir jeg bare mer sikker i min sak. Også disse oppklarende informasjonene om cellegit/stråling... Jeg sitter faktisk her og gråter. Det er forferdelig å oppdage at moren min lyver om sånne alvorlige tema

Jeg skal ikke si jeg vet noe om temaet, men jeg leste litt inne på psykiatri-forum for noen dager siden, om noe som het Munchausens syndrom, eller noe lignende. Lystløgner-syndrom, altså.

Kanskje du kan lete deg litt fram der inne, det er ikke mange dagene siden det sto.

Huff, det hørtes ikke lett ut det der.. moren din trenger vel mer hjelp enn kjeft, selv om jeg kan tenke meg at det er kjeft du har mest lyst til å gi.. Lykke til!!

[fresja]

Jeg hadde en venninne som var lystløgner. Hun løy om det meste fra alvorlig sykdom til bagateller. Jeg protesterte ikke så ofte, men innerst inne trodde jeg ikke på så mye av det hun sa. Søsteren konfronterte henne med noen av løgnene, men det nyttet ikke. Noen av bagatell-løgnene kunne lett sjekkes. Hun kunne si at hun hadde vært på klubb hos Kari, selv om hun hadde vært hos Anne.

[Gjest ChiengMai]

Takk for svar. Når jeg leser svarene her blir jeg bare mer sikker i min sak. Også disse oppklarende informasjonene om cellegit/stråling... Jeg sitter faktisk her og gråter. Det er forferdelig å oppdage at moren min lyver om sånne alvorlige tema

Å være lystløgner er en sykdom. Vondt å forholde seg til, du og familien har min dypeste medfølelse.

Kan du ikke prøve å undersøke hvorvidt det er mulig for henne å få hjelp et eller annet sted? Kan tenke meg at når noen lyver om så alvorlige ting er det en _for_ stor belastning for de nærmeste.

Lykke til!