Er moren min en løgner?

[Gjest yq]

Jeg vet at moren min er en liten lystløgner, lager små historier om ting hun har opplevd, på bussen eller i butikken osv.

Har egentlig ikke brydd meg så mye om det, hun er litt ensom og veeeldig dårlig selvbilde. Så hun prøver vel å kompansere med noen fantastiske opplevelser om hvordan hun bidro til å ta en butikktyv osv.

MEN nå er jeg litt usikker om jeg skal tro henne eller ikke. Hun sier hun har hatt kreft, men ikke ville fortelle noe til barna sine før alt var over. Det var visst nok i underlivet. Hun har vært inne til operasjon, fjenet det som er å fjerne der nede, og samtidig gått på cellegift, men ikke strålebehandling, så derfor har hun ikke mistet håret.

Nå er ikke jeg så inne i hvordan forskjellige kreftformer behandles og ikke hvordan cellegift gis. Hun sier hun drakk den...

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. Hvis det er sant, så er det jo fælt at jeg ikke tror henne. Må innrømme at hun ikke har fått den medlidenheten/omsorgen hun burde hatt hvis dette er sant.

Men klarer ikke helt å tro på henne heller. Særlig når hun forteller dette i etterkant av sykdommen. Burde ikke vi barna ha merket det på henne?

Hva skal jeg si til henne, hva skal jeg gjøre?

Det er jo en forfedelig påstand og si at hun juger..men... som sagt et vanskelig tema å ta opp. Har ikke engang snakket med mannen min om dette

[Gjest Tror nok det]

Man får håravfall etter cellegift! Dere har nok merket det hvis hun hadde vært igjennom en slik operasjon.Den har lang rekovalensetid. Tar man cellegif hvis man fjerner alt da?!

Tror du bør ta et oppgjør med henne.Man skal ikke rope ulv osv.

[laban]

Spør hvor og når hun skal til kontroll neste gang? Hun vil kanskje ha følge - hun er vel redd for spredning?

Kreft tar tid. Hun må ha gått lenge og ventet, først på prøvesvar, så på operasjon, evt. på resultat av utredning for å finne ut hva slags etterbehandling osv., osv. Man får ikke diagnose, operasjon og et glass cellegift sånn på rappen. Og tidspunktet for når man definitivt kan si at "alt er over", er ikke så lett å fastsette.

Hadde hun allerede vært gjennom overgangsalderen? Hvis ikke, kan du jo forhøre deg litt om hva slags symptomer hun fikk. De kan komme når man fjerner livmoren, uansett hvor gammel man er. Og du bør kunne få restlageret hennes av bind og tamponger, for det trenger hun vel ikke lenger.

Beklager hvis jeg virker kynisk, men jeg er enig med deg i at dette stinker litt. Jeg har sett kreft på nært hold, og det er ikke som å ta blindtarmen.

[Gjest dggdfg]

Man drikker ikke cellegift, den settes i årene, og det er cellegift og ikke stråling man mister håret av. Uansett ville hun vært dårlig, og sannsynligvis inne på sykehuset 1 døgn etter inntatt dose.

Hun lyver nok, og vil vel ha oppmerksomhet og sånn.. Kanskje du burde ta det opp med henne at hun ikke må lyve for å få det?

[darma]

Man får håravfall etter cellegift! Dere har nok merket det hvis hun hadde vært igjennom en slik operasjon.Den har lang rekovalensetid. Tar man cellegif hvis man fjerner alt da?!

Tror du bør ta et oppgjør med henne.Man skal ikke rope ulv osv.

En veninne av meg har livmorkreft. Man tar cellegift selv om man opererer alt vekk, for å hindre spredning. Når man så er ferdig med operasjon, cellegift/strålebehandling, er man til hyppige kontroller (1 g i mnd, så hver 3. mnd, så hver 6 mnd osv - livet ut..)

Man trenger ikke miste håret, noen fungerer tilnærmet normalt, men etter en opperasjon vil man ha behov for rekonvalesperiode. Når livmor fjernes kommer man i overgangsalderen. Noen tar østrogen for å minske plager (hetetokter, humør el.)

Cellegift/ strålebehandling varer ca halvt år om gangen, så er man inne for å se om all synlig kreft er borte. Noen har behandling 1 gang i uka, andre annen hver uke. Ofte dårlig noen dager etter hver dose. (starter gjerne 2-3 dager etter, varer i noen dager, men det er individuelt hvor lenge man er dårlig.=

[tiliti]

En veninne av meg har livmorkreft. Man tar cellegift selv om man opererer alt vekk, for å hindre spredning. Når man så er ferdig med operasjon, cellegift/strålebehandling, er man til hyppige kontroller (1 g i mnd, så hver 3. mnd, så hver 6 mnd osv - livet ut..)

Man trenger ikke miste håret, noen fungerer tilnærmet normalt, men etter en opperasjon vil man ha behov for rekonvalesperiode. Når livmor fjernes kommer man i overgangsalderen. Noen tar østrogen for å minske plager (hetetokter, humør el.)

Cellegift/ strålebehandling varer ca halvt år om gangen, så er man inne for å se om all synlig kreft er borte. Noen har behandling 1 gang i uka, andre annen hver uke. Ofte dårlig noen dager etter hver dose. (starter gjerne 2-3 dager etter, varer i noen dager, men det er individuelt hvor lenge man er dårlig.=

Trenger ikke komme i overgangsalderen dersom de lar eggstokkene stå igjen.

Men når det er kreft tar de de ofte for å hindre spredning.

[soleil]

Jeg ville vært litt forsiktig med å si at hun jugde.

Kan det hende at hun kalte "unormal celledeling" for kreft. Det er et forstadie til kreft så det er ikke helt usant om det er det hun hadde.

[Gjest malun]

Man drikker ikke cellegift, den settes i årene, og det er cellegift og ikke stråling man mister håret av. Uansett ville hun vært dårlig, og sannsynligvis inne på sykehuset 1 døgn etter inntatt dose.

Hun lyver nok, og vil vel ha oppmerksomhet og sånn.. Kanskje du burde ta det opp med henne at hun ikke må lyve for å få det?

Jeg har tatt cellegift i tablettform. Methotrexate.

[Ritva]

Du sier at din mor er lystløgner og har derfor dine erfaringer fra hennes div. historer med årene som du enten vet eller ikke vet er sanne...Det er grunnbasen! Mange mennesker er ensomme, og dramatiserer hendelser de opplever i hverdagen til noe som gjelder dem...som kan til demselv tiltrekke oppmerksomhet og omsorg! Det er faktisk en psyk lidelse.

Jeg forstår godt at du er i tvil om hva som nå skjer..mht en kreftdiagnose og dets behandling. Jeg har selv for få måneder siden vært igjennom en behandling. Jeg valgte faktisk av mange grunner å holde det for megselv og gikk også igjennom det alene...for å beskytte mine nærmeste. Dette klarte jeg egentlig veldig godt, fordi jeg isolerte meg, fikk en behandling som ikke gjorde meg "ukjennelig"...

-Men en ting vet jeg at hvis hun fikk cellegift over lang tid så ville du ha merket noe veldig fysisk med din mor...Det er nesten så jeg sier at cellgift gir fysiske spor...strålebehandling gjør ikke det. Selvfølgelig er det avhengig av hvordan man er psykisk og fysisk.

Dere burde ha merket det dere som står hennes nærmest ifh til behandlingen hun har fått..og har hun fjernet underlivet så tror jeg nok at det krever endel behandling/innleggelser og rekreasjon...

Jeg tror heller at du skal snakke med din mor fortrinnsvis og ikke din mann..det er din mor..du kjenner henne best..og du har mest "erfaring" med henne! Så her gjelder det faktisk å være litt sterk og modig mot din egen mor...jeg vet at det er vanskelig...men noen ganger må man sette ned foten...og vise at man "er her"! for alles beste.

Mvh