Gå til innhold

Norsk skole ødelegger de flinkeste barna


Anbefalte innlegg

Sakset fra Aftenposten. Det er de flinke elevene som ikke får det de har krav på.

http://www.aftenposten.no/utdannelse/article.jhtml?articleID=717540

Norsk skole har en lang vei å gå. Det blir tilrettelagt for annet barn er flinke i, som fotball, turn osv. Det å være flinkere enn gjennomsnittet på skolen, derimot, er noe som ikke passer inn i den norske skoletankegangen.

http://www.aftenposten.no/utdannelse/article.jhtml?articleID=717541

Fortsetter under...

Dette er jo inntrykket ja.

Men jeg er blitt positivt overrasket over læreren til sønnen min. Jeg snakket med henne her om dagen, og hun spurte om det var ok for meg at hun satte sønnen min i en gruppe for barn som "trengte litt ekstra utfordringer". Hun hadde nemlig fått en ekstra lærerressurs noen timer i uken.

Sønnen min kom gledesstrålende hjem etter den første timen og fortalte at han og tre til var "de flinkeste i andre klasse". Han storkoser seg i ekstratimene sine.

Heldigvis. For rett før jul fortalte han meg at det var ingenting på skolen som var vanskelig. Det er ikke bra å aldri møte utfordringer.

Dette er jo inntrykket ja.

Men jeg er blitt positivt overrasket over læreren til sønnen min. Jeg snakket med henne her om dagen, og hun spurte om det var ok for meg at hun satte sønnen min i en gruppe for barn som "trengte litt ekstra utfordringer". Hun hadde nemlig fått en ekstra lærerressurs noen timer i uken.

Sønnen min kom gledesstrålende hjem etter den første timen og fortalte at han og tre til var "de flinkeste i andre klasse". Han storkoser seg i ekstratimene sine.

Heldigvis. For rett før jul fortalte han meg at det var ingenting på skolen som var vanskelig. Det er ikke bra å aldri møte utfordringer.

Håper det fins flere sånne lærere rundt om. For det er det som trengs, lærere som er bevisste på _alle_ elevenes behov.

For å inspireres til å tenke selv, finne ut av ting, lære og forstå, trenger en utfordringer og noe å bryne seg på. Noe som er tilpasset det nivået en ligger på.

Gjest lis@bet

Alle skal behandles likt-tankegangen blir helt feil i skolen. Kanskje har vi god grobunn i janteloven også, selv i våre dager.

Jeg kjedet meg på skolen, kunne alt fra før. Noe som gjorde at jeg aldri gadd å gjøre lekser, jeg fikk jo topp resultater likevel. Helt til jeg begynte på vdg. Da fikk jeg meg en skikkelig smell i trynet. Så - jeg håper de flinke barna blir tatt mer hensyn til nå enn før.

Dette er selvsagt ikke bare skolens ansvar, men også foreldrenes.

I min tid var pensum lagt opp slik at vi fikk mulighet til å gjøre ekstraoppgaver og ekstralekser, dersom vi ble fort ferdig. I tillegg var det stiler og oppgaver man kan legge mer flid i dersom man vil.

Annonse

På vår skole er de flinke. De har oppfølging av de som "sklir ut" og de som blir sittende og mangle utfordringer. Vår yngste får alltid på ukeplanen sin, håndskrevet ekstra-lekser (1.klasse) - der de andre må skrive 10 A-er, må hun skrive 10 ord som begynner på A etc. De andre lærer bokstaver, hun får lese høyt fra eventyrboka.

Samtidig er det en i klassen som bruker bleier og er på 3-års stadiet - så klassen er vant til at alle er forskjellig. Jeg syns det er toppers! .)

Hei,

Hvilket land mener du gir en bedre utdanning (lavere analfabetisme i samfunnet, færre tapere, mindre sosiale forskjeller, så vel som det faglige) enn skolen i Norge?

Med vennlig hilsen

For noe tøv! Vi kan finne mange land som er dårligere stilt enn Norge, men hva er poenget med å sammenlikne oss med noen som er dårligere.

Dessuten; er det faktum at noen har et dårligere skolevesen enn oss et argument MOT at vi skal bli bedre?

Hei,

Hvilket land mener du gir en bedre utdanning (lavere analfabetisme i samfunnet, færre tapere, mindre sosiale forskjeller, så vel som det faglige) enn skolen i Norge?

Med vennlig hilsen

Hm, det var et vanskeligere spørsmål. Jeg vet ikke nok om skolesystemene i de ulike landene til å kunne svare ordentlig på det.

Men det kunne vært interessant å undersøke litt. Noe må det jo være som gjør at forskjellene er såpass store.

Det eneste jeg kjenner bittelitt til er australsk skole, fordi jeg har tantebarn der. Der virker det til å være et enormt press, mer enn det som er bra etter min mening. Men jeg vet heller ikke sikkert om det er skolen som presser, eller om dette går mer på foreldrene.

Jeg skal prøve å finne ut litt mer om skolesystemer i ulike land, resultater og sosiale ferdigheter.

Vet du noe mer om skolesystemer i et eller flere andre land?

Jeg vil gjerne vite mer om det dersom du har linker eller noe.

:)

Hei,

Hvilket land mener du gir en bedre utdanning (lavere analfabetisme i samfunnet, færre tapere, mindre sosiale forskjeller, så vel som det faglige) enn skolen i Norge?

Med vennlig hilsen

Må vi sammenligne oss med andre? Det viktige er hvordan barna har det, og hva vi kan gjøre med det.Jeg ser ikke poenget med å godta middelmådighet fordi andre land har det verre enn oss.

Må vi sammenligne oss med andre? Det viktige er hvordan barna har det, og hva vi kan gjøre med det.Jeg ser ikke poenget med å godta middelmådighet fordi andre land har det verre enn oss.

Hei,

Hvordan vet du hva som er "middelmådighet" hvis man ikke sammenligner med andre?

Og hvordan kan man foreslå et "bedre system" hvis man ikke vet noe om lignende systemer?

Med vennlig hilsen

For noe tøv! Vi kan finne mange land som er dårligere stilt enn Norge, men hva er poenget med å sammenlikne oss med noen som er dårligere.

Dessuten; er det faktum at noen har et dårligere skolevesen enn oss et argument MOT at vi skal bli bedre?

Hei,

Selvsagt skal vi ikke bli dårligere, men hvordan vet vi om "den norske skolen" er god eller dårlig hvis vi ikke kan sammenligne den med "den britiske skolen" eller "den danske skolen". Tall alene blir meningsløse, ikke sant?

Med vennlig hilsen

Gjest ChiengMai

Pussig lesning, egentlig. Man kan sitte igjen med inntrykk av at det er skolen/lærerne som diagnostiserer barna med ADHD, Aspberger og diverse personlighetsforstyrrelser. Dette stemmer overhodet ikke. For det første er det et stort hjelpeapparat som iverksettes hvis man mistenker at noe er galt. For det andre er det å undervurdere hjelpeapparatet å si at de ikke vet forskjell på slike forstyrrelser og intelligens der dette er to klart adskilte ting.

Selvsagt kan skolene bli flinkere til å ivareta de forskjellige elevgruppene, men da må det flere og kanskje andre ressurser til.

Annonse

Hei,

Hvordan vet du hva som er "middelmådighet" hvis man ikke sammenligner med andre?

Og hvordan kan man foreslå et "bedre system" hvis man ikke vet noe om lignende systemer?

Med vennlig hilsen

"Middelmådighet" er en sammenligning mellom barnets potensiale og det barnet får lov til å utvikle i det norske skolesystemet i dag.

"Middelmådighet" er en sammenligning mellom barnets potensiale og det barnet får lov til å utvikle i det norske skolesystemet i dag.

Men det blir en absurd diskusjon hvis du ikke har sammenligningsgrunnlag. F. eks. hvis en bestemt skole lar barnet få utvikle 73% av potensialet, er det godt eller dårlig?

Hvis nå hvis du fikk vite at ingen andre skoler klarte bedre enn 68%? Eller at gjennomsnittet faktisk var 80%?

73% er meningsløst.

Med vennlig hilsen

Hei,

Selvsagt skal vi ikke bli dårligere, men hvordan vet vi om "den norske skolen" er god eller dårlig hvis vi ikke kan sammenligne den med "den britiske skolen" eller "den danske skolen". Tall alene blir meningsløse, ikke sant?

Med vennlig hilsen

På mange måter så har vel den norske barne- og ungdomsskolen blitt dårligere i sammenligning med den norske skolen, slik den norske skolen var før. Tenk på alle 9-(10)kalssingene som enda ikke kan lese og skrive. De har ikke dysleksi ALLE.

Før i tiden var det mer respekt overfor læresituasjonene, for lærerne og også for elevene. Det var mer displin.

Gjest ChiengMai

Håper det fins flere sånne lærere rundt om. For det er det som trengs, lærere som er bevisste på _alle_ elevenes behov.

For å inspireres til å tenke selv, finne ut av ting, lære og forstå, trenger en utfordringer og noe å bryne seg på. Noe som er tilpasset det nivået en ligger på.

Men vær klar over en ting, dette har ikke noe med _læreren_ å gjøre. Denne læreren kunne ikke gjort dette uten de ekstra ressursene hun fikk. Tror dessverre mange lærere godt ser behovene og gjerne skulle gjort det samme, men ressursene mangler. En slik ekstra ressurs er et "luksusgode" alt for få elever får.

Som lærer syns jeg forresten foreldrene er alt for lite flinke til å kreve på vegne av barna sine - og stille kravene på rett sted.

Hei,

Selvsagt skal vi ikke bli dårligere, men hvordan vet vi om "den norske skolen" er god eller dårlig hvis vi ikke kan sammenligne den med "den britiske skolen" eller "den danske skolen". Tall alene blir meningsløse, ikke sant?

Med vennlig hilsen

Poenget er, mitt poeng iallefall, at mange av de aller flinkeste barne sliter. Og det på en slik måte at det kan få dramatiske konsekvenser. Disse trenger hjelp. Og slik det er nå får de ofte ikke den hjelpen.

Det må bli like stuereint å være flink i matte som i fotball.

For den det gjelder er det et problem som er her og nå. Da må det vel være mulig å undre seg over problematikken, eller søke å finne metoder som kan hjelpe uten at en samtidig må kjenne til skolestatistikk for resten av verden?

Men det blir en absurd diskusjon hvis du ikke har sammenligningsgrunnlag. F. eks. hvis en bestemt skole lar barnet få utvikle 73% av potensialet, er det godt eller dårlig?

Hvis nå hvis du fikk vite at ingen andre skoler klarte bedre enn 68%? Eller at gjennomsnittet faktisk var 80%?

73% er meningsløst.

Med vennlig hilsen

Når skolen kommer borti supertalenter på en eller annen måte, bør det jo finnes et tilbud også til disse. Er det så mye verre enn det, da?

Hei,

Selvsagt skal vi ikke bli dårligere, men hvordan vet vi om "den norske skolen" er god eller dårlig hvis vi ikke kan sammenligne den med "den britiske skolen" eller "den danske skolen". Tall alene blir meningsløse, ikke sant?

Med vennlig hilsen

Her var det mye å finne. Forklaringer på hva som mangler i norsk skole, hva det burde vært mer av eller hva som bør fokuseres mer på.

Det går på krav, klare mål, respekt og disiplinproblemer, fri skole, ansvar for egen læring-tenking(når dette slår feil ut), og at det ikke alltid er økonomien som styrer.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article.jhtml?articleID=629166

Syns det var mye forklarende å finne her.

:)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...