Skal jeg kontakte faren min?

[Gjest mor i juni]

Han og moren min har aldri bodd sammen, jeg tror ikke de hadde noe ordentlig forhold heller. Og jeg har hatt lite kontakt med ham, fikk julegaver i oppveksten, og det var det.

Traff ham en gang da han ble invitert i konfirmasjonen min for 11 år siden, etter det har vi sendt 2-3 brev, men ikke sett hverandre.

Han skal bli bestefar til sommeren, og jeg må vel la ham få vite det. Men han kommer aldri til å bli en del av min familie, jeg kjenner han overhodet ikke, og han har sin egen familie der han bor. Skal jeg sende et lite brev nå og fortelle det, eller skal jeg vente til den lille er født og sende med noen bilder? Tåpelig spørsmål egentlig, men han er jo en fremmed for meg.

[Gjest arbulf]

Vent til knøtten kommer du. Så sender du et lite kort og et bilde. Og så kan du gi hint om at dersom det er ønskelig å ha kontakt med baby så er det ok (hvis det er ok da...) Hvis ikke så er det forståelig. Så har du sagt fra om at han er bestefar, og gitt muligheten til kontakt. Uten å kreve det eller forvente noe.

[Gjest shita]

Egentlig tror jeg du har lyst til å kontakte ham, og da JA. Hør på din indre stemme, du sårer ingen med å ta kontakt med han nå. Kanskje gleder du noen, mest deg selv?????

[nynne]

Jeg sendte brev noen mnd før termin med nr. 1. Hørte aldri noe, så etter det ga jeg blanke. Men han hadde sjansen.

håper din far er mer mann enn min.

[Ritva]

Hva er en far? Du har hatt lite kontakt med ham, har aldri hatt noen tilhørighet med ham, aldri vært en far for deg...hva er vitsen med så lite kontakt..det er og forblir en fremmed! Oki..han skal bli bestefar til sommeren..hva med deg? Hvor ble det av faren din? Du har allerede bestemt deg for at han ikke blir endel av familien din..hva er så vitsen?

-Men samtidig så sporer jeg et lite ønske, som gjelder deg først og fremst, at du vil ha kontakt med faren din, du ønsker en identitet med ham, at han viser at han er faren din...og du tenker kanskje...selv om han ikke var en far..så kanskje bestefar...

Hvis din mor har funnet en ny "mann" så forhold deg til det...slik du beskriver ditt forhold til din far og den ytterste lille kontakt dere har hatt...som har en grunn...hvorfor i all verden involvere ham...som ikke har vist deg el ditt noen interesse!? Hvorfor skulle han vise interesse for sitt barnebarn når han ikke klarer det med sitt eget barn?

Jeg sier bare av egenerfaring..glem det..forhold deg til de du har rundt deg..jeg vet at det er sårt og vondt at ikke far har vært der for deg..men han kan ikke..han vil ikke...og han har ikke vist det...Ikke gjør deg selv mere vondt..aksepter!

Mvh

[Pappa Bjørn]

Her må du bare følge din egen overbevisning. Du bestemmer, og du vet også hva som er best for deg og barnet ditt. Husk bare at i svært mange tilfeller har dårlige foreldre blitt svært gode besteforeldre. Du kan derfor risikere å frarøve barnet en bestefar som h*n hadde hatt mye glede av å kjenne.

Grunnen til at jeg vet dette er at jeg har en slektning som er svært ustabil rent mentalt, og som har mistet kontakt med store deler av familien grunnet sin oppførsel. Dette har igjen ført til at barna hennes ikke har noen kontakt med en aldeles fantastisk bestemor. Det er derfor barna som får lide for denne personens syke ideer.

Ikke at du skal sammenlignes med en sånn person, men ha det i bakhodet at barnet ditt kanskje kan få en god bestefar her?

Lykke til.

[Ritva]

Her må du bare følge din egen overbevisning. Du bestemmer, og du vet også hva som er best for deg og barnet ditt. Husk bare at i svært mange tilfeller har dårlige foreldre blitt svært gode besteforeldre. Du kan derfor risikere å frarøve barnet en bestefar som h*n hadde hatt mye glede av å kjenne.

Grunnen til at jeg vet dette er at jeg har en slektning som er svært ustabil rent mentalt, og som har mistet kontakt med store deler av familien grunnet sin oppførsel. Dette har igjen ført til at barna hennes ikke har noen kontakt med en aldeles fantastisk bestemor. Det er derfor barna som får lide for denne personens syke ideer.

Ikke at du skal sammenlignes med en sånn person, men ha det i bakhodet at barnet ditt kanskje kan få en god bestefar her?

Lykke til.

Jeg er enig med Pappa Bjørn..følg din egen overbevisning, men kjære Pappa B..er ikke så lett det vett du når man ikke kjenner sine egen Far! -Og jeg må dessverre si, at når man kjenner sin egen far som en fremmed...ja, da blir man ikke en "god" bestefar! For første regel blir uansett å bli kjent med sitt eget barn...før etterfølgere..men det er nå min mening og erfaring!

[Lillelurven]

Jeg hadde aldri kontakt med faren min.

Da han døde , skapte det likevel et tomrom, og en sorg, over at jeg ikke hadde møtt han.

Det skal sies , at han ikke var så imøtekommende.Likevel, ville jeg ha tolket, det ene brevet jeg har fått fra han, i hele mitt liv, anderledes om jeg hadde lest som som voksen..hvertfall med noen år til på meg, enn da jeg skrev til han, og fikk svar.

Men han var en spennende personlighet.

Og spesielt etter at jeg selv stiftet familie, følte jeg på et lite tomrom.

Mulig fordi, alle utenom min mor og hennes familie, har fortalt jeg er så lik han.

I sinn.....

Men vi er ulike. Jeg har valgt å ikke lese svarene du har fått. Jeg ville bare fortelle om min anger.....

Følg magefølelsen din.

Det er mulig det ble litt sterkt for meg, siden familien min på morssiden, er liten. Selv om vi er svært sammensveiset.

Lykke til med familieøkelsen....

Mvh