Hjelp!

[Gjest har det vondt]

Dette har vært den verste uka i hele mitt liv. Alt som kan gå galt har godt galt. Den eneste trøsten jeg hadde var min samboer. Vi har bodd sammen i mange år og i det siste har vi hatt det kjempe fint. Jeg har plagdes med en depresjon i det siste og mye fælt har sjedd,jeg har såvidt klar og holde meg oppegående. Men i dag går samboern fra meg, helt uten forvarsel. Jeg har ikke lyst til å leve lengre, men klarer ikke å ta livet av meg med tanke på familie. Er det noen mulighet og legge seg inn på et sykhus der de kan passe på meg og hjelpe meg med medisiner og slikt. Har det så vondt nå at jeg takler det ikke.

Hvem som helst som har et råd skriv til meg. jeg trenger alle jeg kan få.

[Gjest ei som har vært der....]

Uff, da. Dette høres ikke bra ut.

Du bør ta deg en tur til legevakten nå i kveld. De kan hjelpe deg her-og-nå! Insister på å bli lagt inn på psyk.

Selvmordstanker er skummelt. Man har ikke akkurat kontroll....

Klem fra

[Gjest Prøv dette før sykehusinnleggelse]

Snakk med noen som du stoler på eller ta kontakt med fastlegen din og be ham sende deg videre til en psykolog...

Ikke noe vits i å legge seg inn på sykehuset (synes i allefall jeg),for dem har nok av å gjøre likevel + at mesteparten av tiden på psyk.sykehus går til å kjede vettet av seg og resten av tiden går til behandling...

[Gjest har det vondt]

Uff, da. Dette høres ikke bra ut.

Du bør ta deg en tur til legevakten nå i kveld. De kan hjelpe deg her-og-nå! Insister på å bli lagt inn på psyk.

Selvmordstanker er skummelt. Man har ikke akkurat kontroll....

Klem fra

Takk for alle gode svar.

Men jeg kan ikke dra til legevakten i kveld, jeg har tatt alt for mange sterke medisiner.Pakker og pakker i meg for å bedøve meg selv, men jeg har ikke klart og spist i dag og det virker som medisinene ikke virker da?

Eller så er jeg for opprørt.

Og akkurat nå har jeg ingen jeg kan prate med.

Men jeg har en lang natt der jeg må finne ut hvordan jeg skal klare meg videre.

Har ingen plass og bo,er hjemme nå men fra i morgen av er det vell han som skal bo her.

Han er og får trøst hos sine venner,men jeg har ingen sitter helt alene.Jeg har ikke fått noen årsak til at har dro fra meg.Sitter her og sjønner ingenting.

Dytta meg unna når jeg prøvde og prate med han,det var hardt også.

Det er det absolutt det verste.

Feige mannfolk.

[Gjest en uten navn idag]

Takk for alle gode svar.

Men jeg kan ikke dra til legevakten i kveld, jeg har tatt alt for mange sterke medisiner.Pakker og pakker i meg for å bedøve meg selv, men jeg har ikke klart og spist i dag og det virker som medisinene ikke virker da?

Eller så er jeg for opprørt.

Og akkurat nå har jeg ingen jeg kan prate med.

Men jeg har en lang natt der jeg må finne ut hvordan jeg skal klare meg videre.

Har ingen plass og bo,er hjemme nå men fra i morgen av er det vell han som skal bo her.

Han er og får trøst hos sine venner,men jeg har ingen sitter helt alene.Jeg har ikke fått noen årsak til at har dro fra meg.Sitter her og sjønner ingenting.

Dytta meg unna når jeg prøvde og prate med han,det var hardt også.

Det er det absolutt det verste.

Feige mannfolk.

Uff, kjenner meg igjen, jeg har hatt mangen psykiske problemer, vært veldig depressiv, typen gikk fra meg og jeg ville ta selvmord. Tok mangen tabletter, merka heller ingenting, men så plutselig ble jeg kjempedårlig, begynte å kaste opp, hadde ikke spist noe så det var mest syre som kom opp. Endte med at jeg ble hentet i sykebil og inn til pumping, måtte svelge kull som skal binde medisinen så den ikke tas opp i tarmene. Ble innlagt på sykehuset og måtte snakke med psykolog. Anbefaler deg å ikke ta flere tabletter, du vil ikke ende opp som meg, det var en ekkel erfaring, de måtte stappe en slange ned halsen, men det gikk ikke, hostet bare opp blod. Ta kontakt med din fastlege, si at du trenger hjelp så fort som mulig. Jeg gjorde det etterpå, fikk en kjempehyggelig dame til psykolog, fikk også antidepressive tabletter, noe som hjelper mye bedre enn vanlige medisiner du får på apoteket. Du skal vite at leveren din ikke tåler for mye medisiner heller, nå vet ikke jeg vilke du tar, men du bør ta å bremse ned. Håper du får hjelp til å komme utav det. At typen din forsvant kan være at han er redd, min type kom tilbake da jeg søkte hjelp, han trengte bare tid for å tenke gjennom ting, jeg hadde tross alt slitt ham også ut psykisk med mine problemer, det er ikke alltid like lett å se at noen andre sliter psykisk, folk vet for lite om det selv i dag. Har noen vondt i hodet så gir man dem en hodetablett, men er noen psykisk syke så vet man ikke hvordan man skal forhole oss tror jeg. Uansett så må du tenke på deg selv, det må komme i første rekken. håper det går bra med deg.