Umulig valg, NHD.

[ulva]

Sitter her og fortæres av den indre smerten. Medisiner hjelper ikke, en snill og forståelsesfull samboer hjelper ikke, en vakker og rolig liten gutt hjelper ikke. Vi har diskutert innleggelse, men samboeren min vil ikke, selv om jeg har forklart at jeg ikke lenger er i stand til å holde meg i live. Uansett har vi ingen til å passe gutten, og ingen som kan hjelpe samboeren min i denne vanskelige tiden. Har til og med forsøkt å ringe psykiateren min, men han har ferie. Så nå sitter jeg her og lurer på om alt er slutt. Jeg orker ikke mer, blir ikke bedre, og tåler ingen av de medisinene som kunne ha hjulpet meg. Selv en innleggelse er bare en utsettelse, dersom man virkelig ikke vil mer.

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Alt jeg behøver er en anledning til å være alene, og jeg gir etter for det indre trykket. Hva i all verden kan jeg gjøre for å holde det ut, hva kan jeg gjøre for å lindre smerten?

[Locator]

Hallo :-))

Umulig i dag... mulig i morgen???

Jeg skjønner deg godt. Kjemien herjer stygt med deg. Men jeg har lært meg at det finnes alltid en utvei--- til det mulige. Mennesker lever alltid i en eller annen overgang ... jeg også ... og etter mange, mange umulige år, har min overgang endt opp i "det mulige". Min kjemi har plutselig funnet ut av blandingsforholdet .... og med resultat at jeg lever ett fullverdig liv. :-)) Har det skjedd meg... er det ingen grunn til at det ikke skal skje deg også... :-) ....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvorfor er det umulig?

Hvorfor kan ikke samboeren din passe barnet mens du er innlagt?

Om han ikke kan det, kan barnevernet skaffe barnepass i den tiden han ikke kan det.

Søk hjelp hos lege og helsesøster. De vil hjelpe dere å finne løsninger.