Sceneskrekk

[eleven1365380453]

Hei

Jeg sliter med "sceneskrekk", noe som for meg er en enorm påkjenning. Jeg har alltid hatt problemer med å si noe i forsamlinger, og opplever høy puls og pusteproblemer. Det er så ille at jeg ikke klarer å si mer enn et par setninger før jeg nærmest må hive etter pusten. Jeg vil så gjerne komme over denne "kneika" så jeg kan utføre presentasjoner i jobbsammenheng, noe som er svært nødvendig. Jeg er mann og 35 år, gift med 3 barn og lever et friskt og sunt liv med mye mosjon, så det har neppe noe med livsstilen å gjøre. Jeg har faktisk vurdert å slutte i jobben min fordi jeg ikke klarer å gjennomføre den på en tilfredsstillende måte på grunn av dette problemet. Mitt spørsmål er derfor hva jeg bør gjøre for å kunne bli bedre på dette feltet? Finnes det for eksempel noen form for preparat jeg kan ta som vil få meg til å senke skuldrene og hjertepumpa? Jeg vil bare nevne at jeg ikke har noen problemer i det daglige liv med å kommunisere på en normal måte, men straks fokus rettes mot meg i forsamlinger, eller f.eks salgsmøter så går det galt.

[Gjest lis@bet]

Hei, har samme problem som deg, alltid hatt det.

Løsningene jeg alltid har fått er "øvelse gjør mester", "kast deg uti det", "øv deg på mindre grupper først".. Jeg har ikke fått til noen av delene, og har skulket dager på både ungdomsskole, videregående og høgskole/universitet for å slippe unna.

Jeg er nok mest nervøs for selve nervøsiteten. Altså, jeg vet jeg kommer til å skjelve og riste, stemmen skjelver og noen ganger får jeg på en måte nedsatt syn (mister sidesynet) og hørsel, og blir nervøs fordi jeg vet nervøsiteten kommer til å synes og høres så veldig godt. Ond sirkel, altså.

Jeg fikk tabletter fra legen min, Beta-blokkere. De fungerer slik at hjerterytmen stabiliseres, og dermed blir jeg knapt skjelven, og stemmen blir stødigere. Det bli jeg også roligere av. Siden jeg er i en "foredrags-situasjon" relativt sjelden, tillater jeg meg å ta slike tabletter i de få tilfellene. Jeg har heller ingen slike plager i dagliglivet.

Snakk med legen din hva h*n tror.. Lykke til, jeg forstår deg så altfor godt!! :-)

[Kizza1365380506]

Jeg tenkte alltid på hvordan jeg reagerte på andre mennesker. Når jeg går fra ett møte så har jeg som regel ikke de andre deltakerne i tankene i det hele tatt. Jeg tenker kanskje der og da at det de sier er litt utafor tema osv. Men jeg grubler ikke mer på det.

Så tenker jeg. Er jeg virkelig så innbilsk at jeg tror andre går rundt og tenker på meg hele tiden, enten jeg har dummet meg ut eller sagt noe glupt.

Så har du jo også sikkerheten i at du kan jobben din.

Vel dette virket for meg. Selvfølgelig er du en helt annen person så du synes kanskje dette er en dårlig ide. Men uansett, lykke til.

Mvh

[Gjest lis@bet]

Jeg tenkte alltid på hvordan jeg reagerte på andre mennesker. Når jeg går fra ett møte så har jeg som regel ikke de andre deltakerne i tankene i det hele tatt. Jeg tenker kanskje der og da at det de sier er litt utafor tema osv. Men jeg grubler ikke mer på det.

Så tenker jeg. Er jeg virkelig så innbilsk at jeg tror andre går rundt og tenker på meg hele tiden, enten jeg har dummet meg ut eller sagt noe glupt.

Så har du jo også sikkerheten i at du kan jobben din.

Vel dette virket for meg. Selvfølgelig er du en helt annen person så du synes kanskje dette er en dårlig ide. Men uansett, lykke til.

Mvh

"Er jeg virkelig så innbilsk at jeg tror andre går rundt og tenker på meg hele tiden, enten jeg har dummet meg ut eller sagt noe glupt."

Helt enig, det der er kjempeeffektivt, om en går og irriterer seg over noe en har gjort/sagt. :-)

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Du skal ikke bruke medisiner. Beste behandling for såpass konkret angst ( trolig en type sosial angst) skal behandles med samtale-terapi; du skal helst øke eksponering for "vanskelige situasjoner" samtidig med at du lærer at ting ikke er farlig. Ganske mange psykologer behersker denne teknikken. Å unngå møter etc. over tid vil øke problemene dine. Du bør styre angsten, ikke motsatt.