klistre-meg-på..jeg passer ikke inn..

[Camilla]

kommer litt innom av og til..er i beredskapshjem hos et gammelt ektepar i øyer. de har et DIGERT hus, to hunder som heter troll og huldra, jeg har fått to rom og de har internett.

de er greie, det er ikke det. men føler meg helt ekkel. som om de klistrer meg inn i en ny familie og forventer at jeg skal bli bedre av det. men jeg sitter med følesem av utrygghet. som om mannen i huset skal komme med kjøkkenkniven og kutte meg opp, eller ho dama putte glasskår i maten. så jeg tør ikke spise. rett og slett fordi jeg er redd for hva faen de har puttet oppi maten, ikke pga. alle kaloriene. og det er slitsomt og være på vakt hele tiden. jeg tør ikke ha troll eller huldra på rommet fordi jeg er sikker på at de er fjernstyrte maskiner som passer på hva jeg gjør. og de har sånne gjennomtrengende øyne. satt oppe i flere timer i natt og letet etter kameraer. løftet på bilder og lette under senga etter mikrofoner. og det var skikkelig slitsomt. tør omtrent ikke gå på do. tør ikke drikke. vil ikke ha noe av deres. vil ikke sitte i deres møbler. er skiiiitredd og kan ikke fortelle noen om det. de kommer bare til å si "det er bare et gammelt ektepar"..men for alt vi vet så kan det være noen andre under den forkledningen deres. der de sitter med NRK døgnet rundt og løser julenøtter, ser på kart og hører på glade jul på radioen og stapper i seg elgetunger. jeg stoler ikke på dem og føler meg ikke trygg der.

men jeg har ikke så mye jeg kan si heller. ingen vil tro meg. barnevernet sender meg hit og dit, de har ikke engang spurt meg om samtykke til beredskapshjem en gang. og jeg orker ikke mase på dem mer. de er sjefer. de er guder. de vet hva som er best for meg. de vet den riktige veien. BV tar ikke feil.

og om to timer må jeg tilbake. og de kommer til å fortsette med mas om mat, og si ting som "vi hadde en sønn som var suicidal, han er helt frisk nå, ikke ta livet ditt du"..

neivel..?

er drittlei, kjempe sliten og redd..

[Gjest motisaz]

høre jo ihvertfall tryggere ut der du er nå da..men det hjelper jo ikke når du ikke føler det slik. Er ikke noe særlig og gå å være redd hele tiden..det vet jeg..

Men håper det går bedre de etter hvert. At du etterhvert lærer deg og stole på de. Men du vet vel kanskje ikke om du ommer til å være der serlig lenge heller.

Tilgi meg at jeg spør ..du bhøver absolutt ikke svare...hvorfor blir du sendt rundt av brnevernet?? hvorfor kan du ikke bo hjemme hos foreldrene dine?

stor varm klem fra

[Camilla]

høre jo ihvertfall tryggere ut der du er nå da..men det hjelper jo ikke når du ikke føler det slik. Er ikke noe særlig og gå å være redd hele tiden..det vet jeg..

Men håper det går bedre de etter hvert. At du etterhvert lærer deg og stole på de. Men du vet vel kanskje ikke om du ommer til å være der serlig lenge heller.

Tilgi meg at jeg spør ..du bhøver absolutt ikke svare...hvorfor blir du sendt rundt av brnevernet?? hvorfor kan du ikke bo hjemme hos foreldrene dine?

stor varm klem fra

det gikk bare feil.

den foreldre-datter-tingen. gikk helt feil.

og kanskje var det alles feil.

har ikke noe annet jeg kan si..

og jeg vet ikke om jeg er lei meg pga. det en gang. bare godtatt at det skjedde, og thats it..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her må jeg nok korrigere deg litt Camilla.

Det du beskriver i dette innlegget er sykdom. Jeg oppfatter det som om du har en paranoid psykose for tiden. For dette trenger du behandling.

Dette bygger jeg på følgende:

Du mistenker mannen i huset for å kunne kutte deg opp med kniver. Du mistenker kvinnen for å forgifte deg. Du mistenker hundene for å være fjernstyrte monstere, og du leter etter skjulte mikrofoner.

Dette er typiske paranoide symptomer som du trenger behandling for.

Får du det?

[Lyvert]

Hei Camilla, jeg har lest mye av det du har skrevet her og skjønner at du sliter, men det er et ordtak som sier at "ingen kan hjelpe den som ikke kan hjelpe seg selv". Det betyr at man må gjøre en innsats selv også.

Nå har du kommet til et beredskapshjem som høres ut til å ha alle forutsetninger for at du skal kunne ha det godt der.

Men det krever at du åpner opp litt og tar imot i alle fall littegrann. Prøv å være nøktern og ikke la alle skrekkfantasiene dine dra av gårde med deg.

Gjør deg selv den tjenesten.

Jeg ønsker deg lykke til!

[Camilla]

Her må jeg nok korrigere deg litt Camilla.

Det du beskriver i dette innlegget er sykdom. Jeg oppfatter det som om du har en paranoid psykose for tiden. For dette trenger du behandling.

Dette bygger jeg på følgende:

Du mistenker mannen i huset for å kunne kutte deg opp med kniver. Du mistenker kvinnen for å forgifte deg. Du mistenker hundene for å være fjernstyrte monstere, og du leter etter skjulte mikrofoner.

Dette er typiske paranoide symptomer som du trenger behandling for.

Får du det?

behandling?

jeg vet ikke..

går til psykolog..men vet ikke om det hjelper..

de snakker om gruppeterapi nå. men det er for selvskadinga mi..

har fortalt en lege om dette, i sommer. fortalte at dette er en konspirasjon. en test for å se hvor lenge jeg holder ut. de er alle på det andre laget. fortalt det til psykn og, men de bare ler. de vet jeg gjennomskuer dem.

det eneste som kom ut av det, var at legen skrev i journalen at jeg var en som samlet på innleggelser..

*sliten*

ringer psykologen og barnevernet etterpå og sier jeg ikke drar tilbake..

[Gjest Magna]

det gikk bare feil.

den foreldre-datter-tingen. gikk helt feil.

og kanskje var det alles feil.

har ikke noe annet jeg kan si..

og jeg vet ikke om jeg er lei meg pga. det en gang. bare godtatt at det skjedde, og thats it..

Får du behandling for dine psykiske problemer nå? Har du tatt opp dette med barnevernet og psykologen din, det du skriver i dette innlegget?

Hvis ikke bør du vise fram dette innlegget, for det viser virkelig hvordan du har det.

Fungerer det bra med psykologen din nå?

[søkende]

Hva vil du selv da?

Nå ville du ikke være på et senter....de gir deg en annen mulighet...og det føles også feil.

NHD svarer deg her. Tror du dette er en ny ting du sliter med? Eller er du alltid mistenksom mot fremmede. Mistenkte til det motsatte er bevist.)

Håper av hele mitt hjerte at du finner et opplegg du trives med. Men slik du har det for tiden, virker det ikke som om noe vil stemme...

Krysser fingrene, og gir deg en lang trøsteklem

[Camilla]

Hva vil du selv da?

Nå ville du ikke være på et senter....de gir deg en annen mulighet...og det føles også feil.

NHD svarer deg her. Tror du dette er en ny ting du sliter med? Eller er du alltid mistenksom mot fremmede. Mistenkte til det motsatte er bevist.)

Håper av hele mitt hjerte at du finner et opplegg du trives med. Men slik du har det for tiden, virker det ikke som om noe vil stemme...

Krysser fingrene, og gir deg en lang trøsteklem

ikke noen vits å stole på mennesker før de beviser at de er til å stole på..

jeg klarer ikke menneske-menneske-forholdet. klarer ikke forholde meg til mennesker i rl. pasient-psyk-forholdet virker derimot mye bedre. sitte der i 45, prate, så ut igjen.

omsorg er unødvendig. jeg virker patetisk, men er bare realist..

jeg har gitt opp menneskene. jeg orker ikke en gang la de prøve lenger. så altfor sent.

vet ikke hva jeg vil.

snakket med barnevernet, psykn og det beredskapshjemmet. jeg nektet å dra tilbake. jeg fikk bli hjemme.

endelig alene..

[Camilla]

Hei Camilla, jeg har lest mye av det du har skrevet her og skjønner at du sliter, men det er et ordtak som sier at "ingen kan hjelpe den som ikke kan hjelpe seg selv". Det betyr at man må gjøre en innsats selv også.

Nå har du kommet til et beredskapshjem som høres ut til å ha alle forutsetninger for at du skal kunne ha det godt der.

Men det krever at du åpner opp litt og tar imot i alle fall littegrann. Prøv å være nøktern og ikke la alle skrekkfantasiene dine dra av gårde med deg.

Gjør deg selv den tjenesten.

Jeg ønsker deg lykke til!

SKREKKFANTASIER??

hadde det enda bare vært det..

akkurat det jeg trenger..

"skjerp deg, Camilla..fantasien din løper løpsk..de er bare et snilt gammelt ektepar"

dette er ikke fantasier. ikke tro det. men det er virkeligheten. den er ikke til å stole på.

[Gjest engelen]

Kjære Camilla.

Gjør meg vondt å lese at du er så utrygg... Håper du bare kan få det bedre snart, og greier å ta imot hjelpen du kan få. Du fortjener å ha det bra, vennen!!! Tenker masse på deg!!

Kanske familien er snill?? Hvor lenge skal du være der??

*god klem* fra

[Camilla]

Kjære Camilla.

Gjør meg vondt å lese at du er så utrygg... Håper du bare kan få det bedre snart, og greier å ta imot hjelpen du kan få. Du fortjener å ha det bra, vennen!!! Tenker masse på deg!!

Kanske familien er snill?? Hvor lenge skal du være der??

*god klem* fra

har trekt tilbake samtykket mitt.

drar dit i morra og pakker sakene mine..

føler noe..

kanskje lettelse?

rart at jeg skal føle meg mer trygg alene, kun i selskap av meg selv..

[Åsemor]

kanskje du skulle komme hit og bo hos meg littegranne... ?

veit ikke hva jeg skal si jeg... Du veit at du har mange her som støtter deg og er gla i deg, og jeg kjenner veldig godt til barnevernet, og veit at folk som blir beredskapshjem, de er veldig ålreite. Det MÅ de være, ellers kunne de ikke blitt det... Beredskapshjem blir besøkt jevnlig, for å sjekke at de har det ålreit, at de er snille og så videre...

stå på! *klem* fra meg...

[ikke noen]

Dette er kanskje litt på siden av det som er mest sentralt for deg, og helt sikkert på sida av det NHD svarer deg, - men fikk lyst til å nevne det like vel.

Det virker på meg som om du sliter med (minst) 2 sett problemer: Ett sett er det å være deg. Det andre settet er det å være deg i et foster/beredskapshjem.

Det er akkurat det siste jeg vil si noe om. Det er ikke lett å være plassert i en fremmed familie, og føle at en skal plutselig være del av den. Den familien - uansett hvor grei eller hyggelig den måtte være - har innarbeidet et sett med "koder" for måter å være på (hva som er tillatt, ikke tillatt, riktig, galt, brukbart, fint osv). Slike koder finnes i alle familier, og familiemedlemmene har brukt mange år av sitt liv på å lære dem, - bevisst og ubevisst. Du kan dem ikke enda. Og det øker følelsen av forvirring og utrygghet.

Det finnes en organisasjon som heter Staudene. Den har som formål å hjelpe/stå bi dem som er eller har vært i fosterhjem, og deres pårørende (i første rekke foster- eller beredskapsforeldre). Tilsynsfører og barnevernet vet hvordan du kan nå dem. De kan hjelpe deg med å forstå og stabilisere hverdagen din i et fosterhjem (men de kan nok IKKE hjelpe deg så veldig med de problemene som ligger til grunn for dine primærvansker).

Staudene består av mennesker som selv har bodd i eller bor i fosterhjem.

Håper dette var nyttig for deg.

[Lyvert]

SKREKKFANTASIER??

hadde det enda bare vært det..

akkurat det jeg trenger..

"skjerp deg, Camilla..fantasien din løper løpsk..de er bare et snilt gammelt ektepar"

dette er ikke fantasier. ikke tro det. men det er virkeligheten. den er ikke til å stole på.

Nei det er ikke virkeligheten Camilla, og innerst inne et sted vet du at jeg har rett. Det er viktig at du gjør noe selv for å komme ut av dette. Bare du kan stoppe disse tankene.

Så jeg prøver nok en gang å apellere til den delen av deg som er voksen og fornuftig. Slutt å plage deg selv.

Du har ingenting å tape på å prøve tvert i mot har du alt å vinne! Jeg ønsker deg lykke til og alt godt for det nye året!