Skummelt ord - kreft

[Soria]

Moren min har hatt noen morsomme erfaringer når det gjelder det. Folk blir helt rare når hun sier at hun har kreft. Blant annet var hun på trygdekontoret med noen reisekvitteringer. Da hun nevnte hva hun feilte ville de omtrent sende pengesekken med henne ut. Hun merker ingenting til sykdommen og merker overraskelsen til folk når hun treffer dem. Det virker som om ryktene har gjort småting om til enorme ting. Så når hun kommer sprettende blir de så overrasket. Godt vi kan le litt oppe i alt dette

[Kizza1365380506]

Galgenhumor er alltid livgivende i en slik tid. Synd med moren din, har opplevd det samme selv.

Har to kolleger på jobben nå som har fått brystkreft. Den ene er nettopp operert så henne har jeg ikke snakket med. Den andre forteller akkurat det du sier. At noen reagerer veldig merkelig motsatt av hva hun hadde trodd.

Det er i slike tider man, bl.a. finner ut hvem som er ens virkelige venner. Men man må også være forsiktig med å dømme. Man vet aldri hvilke minner slike ting vekker i andre.

Vet ikke hvor jeg ville med dette, håper du skjønte det.

Mvh

[Soria]

Galgenhumor er alltid livgivende i en slik tid. Synd med moren din, har opplevd det samme selv.

Har to kolleger på jobben nå som har fått brystkreft. Den ene er nettopp operert så henne har jeg ikke snakket med. Den andre forteller akkurat det du sier. At noen reagerer veldig merkelig motsatt av hva hun hadde trodd.

Det er i slike tider man, bl.a. finner ut hvem som er ens virkelige venner. Men man må også være forsiktig med å dømme. Man vet aldri hvilke minner slike ting vekker i andre.

Vet ikke hvor jeg ville med dette, håper du skjønte det.

Mvh

Vi dømmer ingen. Hjelpe meg, de viser jo omtanke på sin måte. Det blir bare så morsomt noe av det. Da jeg pratet med henne på telefonen i kveld lo vi også endel av tenkte episoder etter at hun må begynne å bruke parykk. Galgenhumor på sitt beste. Det har vært en tung tid med venting på diagnose og behandling. Og i det hele tatt få vite det vi kan få vite så langt. Så det er godt å kunne le litt.

[rufsetufsa]

Vi dømmer ingen. Hjelpe meg, de viser jo omtanke på sin måte. Det blir bare så morsomt noe av det. Da jeg pratet med henne på telefonen i kveld lo vi også endel av tenkte episoder etter at hun må begynne å bruke parykk. Galgenhumor på sitt beste. Det har vært en tung tid med venting på diagnose og behandling. Og i det hele tatt få vite det vi kan få vite så langt. Så det er godt å kunne le litt.

Mora mi kalte parykken sin for rotta. *flirer*

[Kizza1365380506]

Vi dømmer ingen. Hjelpe meg, de viser jo omtanke på sin måte. Det blir bare så morsomt noe av det. Da jeg pratet med henne på telefonen i kveld lo vi også endel av tenkte episoder etter at hun må begynne å bruke parykk. Galgenhumor på sitt beste. Det har vært en tung tid med venting på diagnose og behandling. Og i det hele tatt få vite det vi kan få vite så langt. Så det er godt å kunne le litt.

Enig med deg. Min far døde av kreft og min mor av kols, så jeg vet mye om galgenhumor. Det er det som holder oss oppe.

Lykke til med dere begge. Bringer opp litt såre minner hos meg dette ser du. Mange år men allikevel. |

[Soria]

Mora mi kalte parykken sin for rotta. *flirer*

*s*

[Soria]

Enig med deg. Min far døde av kreft og min mor av kols, så jeg vet mye om galgenhumor. Det er det som holder oss oppe.

Lykke til med dere begge. Bringer opp litt såre minner hos meg dette ser du. Mange år men allikevel. |

Takk og unnskyld *klem*

[Kizza1365380506]

Takk og unnskyld *klem*

Var ikke i mine tanker. Ville bare advare deg liksom

)

Klem

[Dorthe]

Enig med deg. Min far døde av kreft og min mor av kols, så jeg vet mye om galgenhumor. Det er det som holder oss oppe.

Lykke til med dere begge. Bringer opp litt såre minner hos meg dette ser du. Mange år men allikevel. |

Faren min har kols og er nå så dårlig at han peser som en valross kun etter en tur på do - 5 m. Sist jeg var hjemmom, gikk han opp til andre etasje og pustet altså så groteskt at jeg satt og grein. Han vil ikke ha hjelp og ønsker bare å dø. Han er 82 år. Hvor lenge kan dette vare?

[Gjest thetraveller]

Faren min har kols og er nå så dårlig at han peser som en valross kun etter en tur på do - 5 m. Sist jeg var hjemmom, gikk han opp til andre etasje og pustet altså så groteskt at jeg satt og grein. Han vil ikke ha hjelp og ønsker bare å dø. Han er 82 år. Hvor lenge kan dette vare?

Huff... han får ikke medisiner da, forstøver eller oksygen?

Kols er skummelt å høre på...man blir så maktesløs som utenforstående!

[Kizza1365380506]

Faren min har kols og er nå så dårlig at han peser som en valross kun etter en tur på do - 5 m. Sist jeg var hjemmom, gikk han opp til andre etasje og pustet altså så groteskt at jeg satt og grein. Han vil ikke ha hjelp og ønsker bare å dø. Han er 82 år. Hvor lenge kan dette vare?

Vel min mor var ung når hun døde. Jeg har egentlig så utrolig dårlig samvittighet fordi vi ikke var klar over hva som feilte henne. Forbaskade leger. Jeg skjente på henne fordi hun satt i ro hele dagen og sa at kortpustheten hennes bare var fordi hun ikke beveget seg.

Vel, hun satt slik i to år. Så besvimte hun to ganger skikkelig og ettertrykkelig. Slo seg nesten fordervet. Da fikk vi henne inn på sykehjem og hun fikk endelig en diagnose. Hun var da 71 år og veldig dårlig, vi trodde hun skulle dø. Vi fikk henne inn på pleiehjem og hun døde dessverre da hun var 73.

Så hvordan en ordinær sykdomsutvikling hadde vært vet jeg dessverre ikke.

Får din far surstoff tilførsel?

[Dorthe]

Huff... han får ikke medisiner da, forstøver eller oksygen?

Kols er skummelt å høre på...man blir så maktesløs som utenforstående!

Nei, han har noe astmamedisin og han vil ikke ha mer. Han er klar for å dø sier han.

[Dorthe]

Vel min mor var ung når hun døde. Jeg har egentlig så utrolig dårlig samvittighet fordi vi ikke var klar over hva som feilte henne. Forbaskade leger. Jeg skjente på henne fordi hun satt i ro hele dagen og sa at kortpustheten hennes bare var fordi hun ikke beveget seg.

Vel, hun satt slik i to år. Så besvimte hun to ganger skikkelig og ettertrykkelig. Slo seg nesten fordervet. Da fikk vi henne inn på sykehjem og hun fikk endelig en diagnose. Hun var da 71 år og veldig dårlig, vi trodde hun skulle dø. Vi fikk henne inn på pleiehjem og hun døde dessverre da hun var 73.

Så hvordan en ordinær sykdomsutvikling hadde vært vet jeg dessverre ikke.

Får din far surstoff tilførsel?

Nei, han vil ikke ha. Han vil helst dø fortest mulig og er helt sikker på at han ikke får oppleve neste jul.

Det høres kanskje brutalt ut men jeg håper faktisk at det skjer fort. Mannen har det jævli og ved siden av plager min senile mor livet av ham.

[Kizza1365380506]

Nei, han vil ikke ha. Han vil helst dø fortest mulig og er helt sikker på at han ikke får oppleve neste jul.

Det høres kanskje brutalt ut men jeg håper faktisk at det skjer fort. Mannen har det jævli og ved siden av plager min senile mor livet av ham.

Jeg kan faktisk forstå han på en måte. Sett i sammenheng med min mor, selvfølgelig. Det er ikke noe liv egentig. Når man har nådd den alderen og er blitt så alvorlig syk så er det nok den beste utvei sett fra sitt eget ståsted. Sett fra oss, pårørendes sted, er det så absolutt ikke særlig flatterende.

Det du kan trøste deg med, og som vi også har diskutert i ettertid, er at om de velger døden vil det gå veldig stille. De vil ikke kveles som vi gjerne tror. Det blir mer som de sovner inn. Oksygenet blir enkelt og greit bare slutt. Jeg tror det var det som skjedde med min mor. Vi opplevde stadig vekk at slangen var løsnet og at hun lå der blå om leppene, men hun var rolig og kom seg når vi koblet henne til igjen. Så den type død, er kanskje ikke å forakte,skal man velge.

Men som pårørende, vel...

[Dorthe]

Jeg kan faktisk forstå han på en måte. Sett i sammenheng med min mor, selvfølgelig. Det er ikke noe liv egentig. Når man har nådd den alderen og er blitt så alvorlig syk så er det nok den beste utvei sett fra sitt eget ståsted. Sett fra oss, pårørendes sted, er det så absolutt ikke særlig flatterende.

Det du kan trøste deg med, og som vi også har diskutert i ettertid, er at om de velger døden vil det gå veldig stille. De vil ikke kveles som vi gjerne tror. Det blir mer som de sovner inn. Oksygenet blir enkelt og greit bare slutt. Jeg tror det var det som skjedde med min mor. Vi opplevde stadig vekk at slangen var løsnet og at hun lå der blå om leppene, men hun var rolig og kom seg når vi koblet henne til igjen. Så den type død, er kanskje ikke å forakte,skal man velge.

Men som pårørende, vel...

Takk for det, jeg har vært kjemperedd for at han skulle kveles langsomt.

Det hadde vært så grusomt.

Han får ikke gjort noen ting, kan ikke dra til legen en gang fordi han må passe på mora mi 24 timer i døgnet.

[Kizza1365380506]

Takk for det, jeg har vært kjemperedd for at han skulle kveles langsomt.

Det hadde vært så grusomt.

Han får ikke gjort noen ting, kan ikke dra til legen en gang fordi han må passe på mora mi 24 timer i døgnet.

Vel vi var utrolig redde for at det var kvelning min mor ville oppleve, men fikk forsikringer om at det var det ikke.

Har hørt at å ta livet av seg med eksos er omtrendt det samme. En sovner stille og rolig inn. Det gjorde min mor og det har jeg virkelig tro på. Og når jeg ser på hennes sykdom i ettertid så er jeg sikker på at legen hadde rett. Hun led ingen nød i så henseende.

Så synd for din far at din mor, ja du også selvfølgelig, er så syk. Det sliter jo ekstra.

Hvordan takler du det da? Det kan da ikke være enkelt for deg. Så alvorlig syke foreldre, unger og egen sykdom.

[Dorthe]

Vel vi var utrolig redde for at det var kvelning min mor ville oppleve, men fikk forsikringer om at det var det ikke.

Har hørt at å ta livet av seg med eksos er omtrendt det samme. En sovner stille og rolig inn. Det gjorde min mor og det har jeg virkelig tro på. Og når jeg ser på hennes sykdom i ettertid så er jeg sikker på at legen hadde rett. Hun led ingen nød i så henseende.

Så synd for din far at din mor, ja du også selvfølgelig, er så syk. Det sliter jo ekstra.

Hvordan takler du det da? Det kan da ikke være enkelt for deg. Så alvorlig syke foreldre, unger og egen sykdom.

Jeg holder meg stort sett unna. Snakker med dem i telefonen innimellom men orker ikke for mye av mora mi. Hun hadde forresten bursdag i dag og ingen av oss har ringt. Jeg sa ifra til de eldste men de "gadd" ikke ringe. Det sier jo sitt om henne.

Hun har aldri vært spesielt snill, har aldri hjulpet meg i vanskelig perioder. Ja, jeg er egentlig litt bitter på henne og har ganske enkelt ikke lyst å ha kontakt med henne.

Faren min er snill, men en dott som aldri har turt å si moren min i mot.

Fælt å si det, jeg har det best uten. Men har ringt i hele høst for å ordne opp for dem med hjemmehjelp og hjemmesykepleie da. Så jeg har ikke dratt ned rullgardina helt )

[Kizza1365380506]

Jeg holder meg stort sett unna. Snakker med dem i telefonen innimellom men orker ikke for mye av mora mi. Hun hadde forresten bursdag i dag og ingen av oss har ringt. Jeg sa ifra til de eldste men de "gadd" ikke ringe. Det sier jo sitt om henne.

Hun har aldri vært spesielt snill, har aldri hjulpet meg i vanskelig perioder. Ja, jeg er egentlig litt bitter på henne og har ganske enkelt ikke lyst å ha kontakt med henne.

Faren min er snill, men en dott som aldri har turt å si moren min i mot.

Fælt å si det, jeg har det best uten. Men har ringt i hele høst for å ordne opp for dem med hjemmehjelp og hjemmesykepleie da. Så jeg har ikke dratt ned rullgardina helt )

Jeg kan aldri tenke meg at du har dratt ned rullegardina helt nei. Men nok er nok, selv om det gjelder foreldrene våre. Jeg skjønner deg godt.

Vi har nå svigermor igjen. Idag er gubben hos henne, har vært der fra kl. 17 og vil bli der til imorgen. Det er 4 natten denne uken. Er det noe liv. Nei. Men stakkaren er jo helt fra seg av angst.

Skal jeg si deg som det er så har jeg dratt ned rullegardinet. Ikke helt jeg heller men. Hva kan man gjøre. Man prøver så godt man kan. Og så blir det bare nok.

[Kizza1365380506]

Jeg holder meg stort sett unna. Snakker med dem i telefonen innimellom men orker ikke for mye av mora mi. Hun hadde forresten bursdag i dag og ingen av oss har ringt. Jeg sa ifra til de eldste men de "gadd" ikke ringe. Det sier jo sitt om henne.

Hun har aldri vært spesielt snill, har aldri hjulpet meg i vanskelig perioder. Ja, jeg er egentlig litt bitter på henne og har ganske enkelt ikke lyst å ha kontakt med henne.

Faren min er snill, men en dott som aldri har turt å si moren min i mot.

Fælt å si det, jeg har det best uten. Men har ringt i hele høst for å ordne opp for dem med hjemmehjelp og hjemmesykepleie da. Så jeg har ikke dratt ned rullgardina helt )

Jeg er trøtt og går til ro. Himmel for en uke dette her har vært. Nå står jeg for mitt livs største valg etter at jeg sa ja til å gifte meg.

Blæh, håper lyset viser seg i helgen...

God natt, sov godt ha en fortsatt god fredagskveld så snakkes vi imorgen eller noe

Klem

[Dorthe]

Jeg kan aldri tenke meg at du har dratt ned rullegardina helt nei. Men nok er nok, selv om det gjelder foreldrene våre. Jeg skjønner deg godt.

Vi har nå svigermor igjen. Idag er gubben hos henne, har vært der fra kl. 17 og vil bli der til imorgen. Det er 4 natten denne uken. Er det noe liv. Nei. Men stakkaren er jo helt fra seg av angst.

Skal jeg si deg som det er så har jeg dratt ned rullegardinet. Ikke helt jeg heller men. Hva kan man gjøre. Man prøver så godt man kan. Og så blir det bare nok.

Godt å høre at det er flere enn meg som har fått nok.

Men jeg er forbauset over at ungene, altså de på 21 og 18, har dratt ned. Det er mye de ikke vet selv om de har opplevd endel.