Kjeder meg - hjelp

[Dorthe]

Biblioteket er jo paradis om du kjeder deg da. Masse gratis bøker, gratis filmer, gratis tegneserier, gratis blader, gratis gratis gratis! Kanskje står det tilogmed oppslag om kurs, kor, klubber slikt som man kan melde seg på eller være med på.

De leverer og henter ikke bøker, jeg har sjekket, og det er ikke parkering der (

[Dorthe]

Gå på bymuseet som jeg ikke har somlet meg til enda. Så kan du fortelle MEG om det var gøy

Sett deg på en kafe og skriv/les...

Ricky Lake er jo ikke gøy, da.

Det har jeg bestemt at jeg skal prøve en dag. Dit vil jeg for de har til og med bilde av panelet i den gamle leiligheten min )

[Dorthe]

Hele ditt innlegg er en stor fornærmelse mot folk som må gå på jobb hver dag.

Neida, de vil ikke bytte likevel. Jeg garanterer deg det )

[Ulv I Faarikaal]

Da må jeg prøve meg ut i jobb igjen og det maset orker jeg ikke, tror jeg. Da må minstemann være større så han kan se etter seg selv om kvelden.

For eksempel ja.

Lediggang er roten til all kjedsomhet, eller noe sånt.

[Dorthe]

høres ut som problemet er som følger: Du er for syk til å gjøre noe. Men såpass frisk at du kjeder deg.

Hadde vært fint å være sammen med andre i samme sit., men da oppstår et nytt problem: alle klager, og det er ikke særlig positivt for verken deg eller andre.

Hva med å starte en være-sammen-men-det-er-forbudt-å-snakke-negativt-gruppe??

lykke til :-)

Når jeg er sammen med likesinnede, klager vi sjelden. Men vi utveksler dårlige erfaringer og lange ventetider i helsevesenet. Ellers så tror jeg ikke jeg klager så mye, men kanskje litt, slik som nå på at jeg kjeder meg.

[Ulv I Faarikaal]

Det skal man sannelig ikke se bort ifra!

Men jeg trodde trygdeetaten var rimelig flinke med å motivere folk til å prøve andre løsninger før uføretrygd? Attføring og sånt? Eller er de ikke så nøye?

Hverken Aetat eller rikstrygdeverket gjør noe som helst tror jeg.

En svaksynt kompis må ordne alt selv.

[Dorthe]

Skjønner jo nå at du så etter noe litt mer langvarig enn bare noe å kaste bort en times tid med, men slike sider kommer alltids godt med. :-)

Nei, jeg liker sånne kortvarige ting også. Jeg stakk bare innom dol og nå har jeg vært i 4 år

[Dorthe]

Sett deg på Noah's Ark og ta deg en kaffe. ;o)

Ellers kan du sikkert skrive bok om sirupen i helsevesenet. Ville sikkert holdt deg sysselsatt en god periode framover. ;o)

Det skal jeg når minstemann er på fotballtrening i kveld )

Fast hver tirsdag.

[mariaflyfly]

Hele ditt innlegg er en stor fornærmelse mot folk som må gå på jobb hver dag.

Hvorfor er du så kjip når du ikke kjenner til bakgrunnen til Dorthe? Dust.

[Dorthe]

For eksempel ja.

Lediggang er roten til all kjedsomhet, eller noe sånt.

Men det er det jo )

[Babette]

Skrive erotiske noveller og sende inn til Cupido? Skrive virkelighetshistorier til ukebladene?

Her er det tusenlapper å tjene.

[mariaflyfly]

Det skal jeg når minstemann er på fotballtrening i kveld )

Fast hver tirsdag.

Høres bra ut. Noah's har vært stamkafeen vår i flere år. ;o)

[Dorthe]

Skrive erotiske noveller og sende inn til Cupido? Skrive virkelighetshistorier til ukebladene?

Her er det tusenlapper å tjene.

Så hvis jeg skrev en virkelig historie så hadde alle på dol kjent meg igjen )

Men ideen er god

[Dorthe]

Høres bra ut. Noah's har vært stamkafeen vår i flere år. ;o)

Pita med tzatziki og kaffe etterpå. Hmmmm.

[SoriaMoria]

Hva er det

Det er et grafikkprogram.

[Gemini]

Jooo.. Nja... Jeg kjenner ikke til hele historien, så jeg vet ikke om jeg skal diskutere dette mer.

Men, ja, det er sikkert mange uføretrygdede rundt omkring, som kanskje skulle (for både samfunnets og egen del) vært i jobb.

Joda, det ER mange uføretrygdede rundt i landet som kunne og burde, og ikke minst selv gjerne VIL ut i arbeid. Men så har du også de som er uføretrygdede som ikke har helse til å jobbe, men allikevel ønsker å ha noe å bedrive tiden med. Noe som ikke er anstrengende, og hvor man kan la ting skje i det tempoet sykdommen/funksjonshemningen til enhver tid tillater. Det er noe med å ha gode og dårlige dager, og da såpass mange dårlige dager at arbeidsgivere rett og slett ikke vil (eller har råd til å) ha deg i arbeid.

Jeg kjenner ei som er blind og som er i full jobb i det private næringsliv, og gjør en strålende jobb. Men hun fortalte meg for noen få år siden at det er så mange som ca 30% av alle arbeidsføre blinde her i landet som ikke får jobb, fordi arbeidsgivere synes det er skummelt å ansette en med en funksjonshemning. Dette til tross for at staten sponser store deler av spesialtilpasning for å gjøre arbeidsplassen fungerende for den blinde (eksempelvis datautstyr med punktskrift). Det ER ofte slik at arbeidsgivere kvier seg for å måtte tilpasse seg arbeidstakere og ikke bare omvendt. Det ER fordommer mot hvilken reell innsats funksjonshemmede kan prestere. Det ER i det store og hele mange hindringer i veien for de funksjonshemmede og kronisk syke som ønsker seg ut i jobb. Man må selvsagt forsøke å bearbeide arbeidsgivere, men ikke tro at det er "bare å finne seg en jobb om man bare vil"!

Har du tenkt på dette: Når det ikke er flust av ledige jobber på markedet, så stiller ikke folk med funksjonshemning og/eller kronisk sykdom lengst fram i køen. Inkluderende arbeidsliv og midlertidig uføretrygd er noen av tiltakene som er igangsatt for å prøve å avhjelpe på situasjonen, men Rom ble ikke bygget på en dag, så slikt tar tid før det gir store resultater.

[Tornerose]

Nei, jeg liker sånne kortvarige ting også. Jeg stakk bare innom dol og nå har jeg vært i 4 år

Samme her, skulle bare se etter noe en gang og har vært her siden (i høst blir det faktisk 7 år!).

[Dorthe]

Samme her, skulle bare se etter noe en gang og har vært her siden (i høst blir det faktisk 7 år!).

Snakk om å bli avhengig. Her er det nesten sånn at hvis dattera mi skal gjøre lekser, blir jeg sur ;o)

[Dorthe]

Jooo.. Nja... Jeg kjenner ikke til hele historien, så jeg vet ikke om jeg skal diskutere dette mer.

Men, ja, det er sikkert mange uføretrygdede rundt omkring, som kanskje skulle (for både samfunnets og egen del) vært i jobb.

Dette skriver Norges handikappforbund om arbeid

Du er her: Hjem / Likestilling / Levekår, fakta og erfaringer / 2002

2002

2001

2002

Levekår, fakta og erfaringer

Artikkelverktøy:

Tekst/utskrift

Tips en venn!

Forord

Denne faktasamlingen skal fylle to funksjoner. Tillitsvalgte, medlemmer og ansatte i Norges Handikapforbund (NHF) skal få et redskap til bruk i det interessepolitiske arbeidet. Samtidig skal heftet gi politikere, offentlig ansatte, pressen og andre interesserte mulighet til å sette seg inn i funksjonshemmedes levekår og livssituasjon.

Virkeligheten funksjonshemmede lever i bestemmer Norges Handikapforbunds politiske krav. Dette heftet gir virkelighetsbeskrivelsen, etterfulgt av våre vurderinger og krav.

Årets faktasamling er tredje utgave av publikasjonen. Utgivelsen de tre første årene er finansiert som et utviklingsprosjekt av stiftelsen Helse og Rehabilitering. NHFs mål er at heftet skal fornyes og suppleres med ny informasjon.

I hver utgave tar vi sikte på å presentere ett spesielt aktuelt tema som vies ekstra oppmerksomhet. Årets spesialtema er: “Kampen mot tjenesteapparatet” (side 37). Bakgrunnen er følgende:

NHF får daglig henvendelser fra funksjonshemmede med tjenestetilbud som ikke engang dekker helt grunnleggende behov. I kapittelet “Kampen mot tjenesteapparatet” refererer vi blant annet en NHF-rapport basert på 23 brukereksempler (utvalg av henvendelser det siste året) som viser hvordan mange kommuner svikter sine lovpålagte oppgaver.

NHFs landsmøte 2001 slo fast at kamp mot diskriminering av funksjonshemmede er en hovedoppgave for organisasjonen. Svikt i det offentlige tjenesteapparatet er én av hovedårsakene til at det fortsatt er langt igjen til full likestilling og rett til likeverdig deltakelse i samfunnet.

Gunnar Buvik

Forbundsleder

diskriminert

Lav inntekt, yrkesaktivitet og utdanning – konsekvenser av et ekskluderende samfunn.

Funksjonshemmedes kamp om deltakelse er ikke en kamp for særordninger. Det er en kamp for oppfyllelse av grunnleggende menneskerettigheter og for å bli verdsatt på lik linje med alle andre.

ikke sære

Ofte er det en kamp om retten til flertallets selvfølgeligheter: til å slippe inn på den kaféen der vennene dine møtes eller å handle i butikken der du bor, til å få stå opp når du vil, legge deg når du ønsker og få vaske deg når du føler for det.

Denne faktasamlingen viser at funksjonshemmede har gjennomgående dårligere levekår enn ikke-funksjonshemmede. Det betyr ikke at folk skal synes synd på funksjonshemmede.

ikke stakkarslige

Holdninger til funksjonshemmede er ofte preget av en “stakkars deg” – tankegang. Mennesker med funksjonshemminger har de samme behov som alle andre. Verken mer eller mindre.

For å oppnå like muligheter for alle, må funksjonshemmede få rett på praktisk og økonomisk bistand etter behov.

likeverdige

Det er et spørsmål om likestilling. Om å kompensere for funksjonshemming, slik at alle får samme muligheter. Derfor krever Norges Handikapforbund en antidiskrimineringslov for funksjonshemmede og i tillegg styrking av individuelle rettigheter.

levekår

Den virkeligheten funksjonshemmede lever i må bestemme Norges Handikapforbunds politiske krav. I dette kapitlet presenteres viktige levekårsfakta, fulgt av NHFs vurderinger og krav.

“Den som vil danne seg et totalbilde av funksjonshemmedes levekår – eller totalsituasjon – møter imidlertid øyeblikkelig noen problemer. Det finnes ingen offisiell definisjon av og enighet om hva man skal legge i termen funksjonshemmet. En presis definisjon er pr. dags dato ikke tilgjengelig. At de definisjoner som velges kan ha betydelige politiske implikasjoner, øker vanskelighetene med å finne frem.” (Løchen, Yngvar 1996)

Problemene som følger av mangelen på en god allmenn/ offisiell definisjon av funksjonshemmet/funksjonshemming rammer selvfølgelig også vår framstilling. De ulike undersøkelsene/analysene/dokumentene vi referer til avgrenser ikke alltid gruppen funksjonshemmede på samme måte. I dette heftet har vi ikke funnet plass til å gjøre rede for hvilken definisjon/ avgrensning man har valgt i hvert enkelt tilfelle.

Levekår er blant annet et begrep for materiell livssituasjon. Men ikke bare det. Langt mer enn økonomi avgjør våre levekår.

Levekårene sier noe om hvordan vi har det og er viktige betingelser for den enkeltes velferd. Det er mange ulike faktorer som til sammen utgjør funksjonshemmedes samlede levekår. Vi legger fram dokumentasjon for levekårsfaktorer Norges Handikapforbund mener er blant de mest sentrale. I tillegg presenterer vi tall, fakta og erfaringer på områder hvor vi mener behovet for politiske endringer og tiltak er spesielt stort.

I Norge er det anslagsvis 770 000 funksjonshemmede. Det til svarer 18,8 % av landets befolkning. Av disse anslår man at 330 000 er bevegelseshemmede. (Barth: Funksjonshemmede i Norge. Rapport nr. 6–1987, SIFF – Gruppe for helsetjenesteforskning)

Funksjonshemmede har mye dårligere samlede levekår enn gjennomsnittet av folket. 61 % av funksjonshemmede har dårlige eller svært dårlige samlede levekår i 1995, mot 28 % for hele befolkningen. Bare 14 % har gode eller svært gode samlede levekår mot 32 % av hele befolkningen. Blant uføre og funksjonshemmede er det særlig yngre og de som har forsørgeransvar som har vanskelige levekår. (Utjamningsmeldinga St meld nr 50, 1998–99

økonomi

De siste 20 årene har nordmenn flest fått bedre råd. Det gjelder ikke i samme grad for funksjonshemmede.

fakta

inntektsgapet øker

Spriket mellom inntekten til funksjonshemmede og befolkningen for øvrig har økt hvert år i perioden fra 1980 til 1995. (Hanssen og Bliksvær 2000)

I 1980 var inntektsforskjellen 30 %. I 1995 var gapet mellom funksjonshemmedes og ikke-funksjonshemmedes inntekter økt til 42 %. (Hanssen og Bliksvær 2000)

I 1995 var gjennomsnittsinntekten for ikke-funksjonshemmede i alderen 17–66 år 180 000 kroner. Funksjonshemmede i samme aldersgruppe tjente gjennomsnittlig 140 000 kroner. (Hanssen og Bliksvær 2000)

Til sammen i perioden 1980–1995 har ikke-funksjonshemmedes inntekter økt med 38 %, mens inntektene til funksjonshemmede bare har økt med 27 %. (Hanssen og Bliksvær 2000)

En fellesnevner for mange med lav inntekt er at de har svak eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet (Utjamningsmeldinga). Svært mange funksjonshemmede er blant dem med svak eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet.

Grunnbeløpet (G) har siden opprettelsen av Folketrygden blitt systematisk underregulert i forhold til inntektsutviklingen for personer med lønnsinntekt. Gjennomsnittlig lønnsinntekt har siden 1967 økt med 67 %, mens G kun har økt med 28 % i samme periode. (Prosenttall fra Rikstrygdeverket, 2000)

Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Sosialisitisk Venstreparti og Senterpartiet sikret ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 flertall for at Stortinget ba regjeringen regulere folketrygdens grunnbeløp ved trygdeoppgjøret for 2002 minst på linje med lønns- og prisutviklingen for øvrig i samfunnet.

trygd viktigste inntekt

Uføretrygd er viktigste inntektskilde for godt over halvparten av bevegelseshemmede (definert som brukere av krykker eller rullestol). (Grunnstønadsundersøkelsen 1995, NHFs analyse)

Uføretrygd er viktigste inntekt for én av tre med andre funksjonshemminger enn bevegelseshemminger. (Grunnstønadsundersøkelsen 1995, NHFs analyse)

I følge prognoser vil den uføretrygdede delen av befolkningen øke med rundt 70 000, til 342 000 uføretrygdede, fra 1999 til 2005. Uførepensjonister vil som følge av denne prognosen utgjøre henholdsvis 9,6 % av befolkningen i yrkesaktiv alder (18–66 år) i år 2000 og 11,2 % i 2005. Langtidssykemeldte kommer i tillegg. (Sandmanutvalgets innstilling)

flere avslag på uføretrygd

I perioden fra 30. juni 2000 til 30. juni 2001 økte avslagsprosenten for personer som søkte om uføretrygd fra 20,3 til 24,9. (Trygdeeaten i pressemelding av 16.08.2001)

I første halvår 2001 kom det til 2 414 færre nye uførepensjonister sammenlignet med første halvår 2000. Årsakene er at flere søkere har fått avslag, at tallet på søkere er redusert og at tallet på mottakere av rehabiliterings- eller attføringspenger har økt vesentlig i løpet av det siste året. (Trygdeeaten i pressemelding av 16.08.2001)

I perioden fra 1993 til1999 økte nytilgangen til uførepensjon kraftig. I 1993 var det 20 000 nye uførepensjonister, mens nytilgangen i 1999 var om lag 33 500. (Sandmanutvalgets innstilling)

Ved utgangen av juni 2001 var 10 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år uføretrygdede. (Trygdeeaten i pressemelding av 16.08.2001)

NHF erfarer at svært mange unge mennesker går rett fra utdanning og ut i uførhet.

skatt på funksjonshemming

Ved sammenligning av inntekter mellom funksjonshemmede og andre er som regel ikke egenbetaling for ulike helsetjenester, kommunale tjenester, etc. tatt med. Egenandelene bidrar til at funksjonshemmedes fridisponible inntekt ofte er lavere enn analysene viser.

ECON senter for økonomisk analyse har, på oppdrag fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), kartlagt funksjonshemmedes og kronisk sykes utgifter til helse- og omsorgstjenester (ECON 2001). Analysesenteret har gjennomført en spørreundersøkelse blant 550 av FFOs medlemmer. ECON mener utvalget er representativt for de 126 000 funksjonshemmede og kronisk syke medlemmene i FFO. Fakta som presenteres nedenfor er hentet fra ECONs kartlegging.

Funksjonshemmede og kronisk syke har i gjennomsnitt utgifter til helse- og omsorgstjenester på knapt 9 000 kroner i året. Tilsvarende tall for befolkningen totalt var drøyt 4000 kroner i år 2000, i følge Statistisk Sentralbyrå.

Seks prosent av funksjonshemmede og kronisk syke som har svart på ECONs spørreundersøkelse har utgifter til helse- og omsorgstjenester på mer enn 20 000 kroner årlig. 19 prosent har årlige utgifter på mellom 10 000 og 20 000 kroner.

40 prosent av de spurte i ECONs undersøkelse mener de har lavere inntekt enn de ville hatt om de ikke hadde vært syke.

Lave inntekter fører til at funksjonshemmede i større grad enn andre må vurdere behovet for helse- og omsorgstjenester opp mot andre goder.

Åtte prosent av funksjonshemmede og kronisk syke som ble spurt i ECONs undersøkelse har i løpet av det siste året måttet avstå fra bruk av helse- og omsorgstjenester fordi de var for dyre.

28 prosent har måttet åvstå fra kjøp av andre goder som ferie, klær og transport på grunn av høye helse- og omsorgsutgifter.

flere avslag på uføretrygd

Seks prosent av funksjonshemmede og kronisk syke som har svart på en spørreundersøkelse gjort av ECON senter for økonomisk analyse har utgifter til helse-og omsorgstjenester på mer enn 20 000 kroner årlig.

Funksjonshemmede og kronisk syke har i gjennomsnitt utgifter til helse- og omsorgstjenester på knapt 9 000 kroner i året.

Åtte prosent av funksjonshemmede og kronisk syke som har svart på ECON-undersøkelsen har i løpet av det siste året måttet avstå fra bruk av helse- og omsorgstjenester fordi de var for dyre.

28 prosent har måttet avstå fra kjøp av andre goder som ferie, klær og transport på grunn av høye helse- og omsorgsutgifter.

(Tallene er hentet fra ECON-rapport 49/0, “Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester”.)

vurdering

enkel analyse

Det hele er såre enkelt: Funksjonshemmede har strammere økonomi enn folk flest, fordi de gjennomsnittlig har lavere inntekter. I tillegg begrenses funksjonshemmedes og kronikeres disponible inntekt ytterligere på grunn av store ekstrautgifter til et vidt spekter av egenandeler. Det offentlige gir ingen økonomisk kompensasjon som står i forhold til disse ekstrautgiftene.

krav

inntektsløft for trygdemottakere

Underreguleringen av trygdesatsene må kompenseres og framtidige trygdeutbetalinger må sikres en utvikling på linje med lønns- og prisutviklingen ellers.

flere trygdede i arbeid

Norske myndigheter må bruke lønnstilskudd mer aktivt. Målet må være å utnytte arbeidsevnen til flest mulig funksjonshemmede/uføretrygdede.

Aetat må få et utvidet ansvar for funksjonshemmede arbeidstakere/arbeidssøkere. Med dette ansvaret må det følge øremerkede ressurser og en betydelig innsats for å øke etatens kompetanse på området funksjonshemmede og arbeid.

ingen ekstra beskatning

Ingen egenandeler på ekstrautgifter knyttet til funksjonshemming. Dette prinsippet må gjelde på alle livets områder, slik at funksjonshemmede får like muligheter som alle andre i for eksempel skole- og arbeidsliv, men også på fritiden og i ferier

arbeid

Mange uføretrygdede kunne jobbet og ønsker det. Mange sektorer i Norge trenger arbeidskraft. Samtidig stenges funksjonshemmede ute.

fakta

vil jobbe – stenges ute

Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er henvist til reservebenken er økt fra 6 % til 15 % fra 1980 til 1995. På reservebenken sitter uføretrygdede, arbeidsløse, folk på attføring og rehabilitering, samt personer på sysselsettingstiltak. (Economic Surveys Norway 1997, OECD)

Fullt så lavt som i 1980 kan vi antakelig ikke komme fordi gjennomsnittsalderen er høyere i dag enn for 20 år siden. Det betyr likevel at vi kanskje kan få 200 000 flere i arbeid. Forutsetningen er at samfunnet klarer å legge arbeidsforholdene til rette for dem som er ufrivillig trygdet. (Lege Ebba Wergeland, Arbeidstilsynet, til Dagsavisen 19.09.2000)

Nesten ni av ti unge uføretrygdede hevder at dersom det var mulig, ville de heller arbeide enn å være avhengige av uførepensjon. (Levekårsundersøkelsen av yngre uførepensjonister, 1991)

Levekårsdata viser at sysselsettingsgraden blant funksjonshemmede er om lag halvparten av hva den er for ikke-funksjonshemmede. St. meld. nr. 8 (1998–1999), Handlingsplan for funksjonshemmede, angir en nedgang i prosentdelen sysselsatte funksjonshemmede i alderen 16–66 år fra 43 % i 1987 til 37 % i 1995. Til sammenligning var sysselsettingsgraden blant ikke-funksjonshemmede 78 % i 1987 og 76 % i 1995.

[sigga]

Det var en god ide som jeg faktisk har tenkt på. Mora mi sin slekt har slektsboka klar men faren min sin slekt er mer spennende.

Da gå du løs på det, kjempespennendes....Lykke til;)