Foreldre-alkohol, hvor mye skal en tåle?

[Gjest Anonym Igjen]

Har skrevet en del her på nettet før om min situvasjon, har selv vokst opp med en far som likte flasken litt for godt til tider, men det ble kompansert med en helt fantastisk mor.

Saken er den at jeg har en kjæreste som også har vokst opp på samme måte, med en alenemor som til tider drakk for mye. (vet ikke om alkoholiker er riktige utrykk for henne) Nå har moren ny mann og et nytt barn, denne mannen drikker også mer en det jeg synest er aksebtabelt. Altså har hans søsken to berusede personer i hjemmet på en gang.

Dere kan kansje tenke at jeg er overfølsom for alkohol, vi tar en fylletur selv i ny og ne, men ALDRI i nærheten av barn. Andre i familien hans som også drikker mer en oss, mener også det at de til tider er for påvirket i nærheten av barnet. Det har blitt tatt opp ved et par EKSTREM situvasjoner, der moren lovde å sjerpe seg. Men ellers er det et tabu tema ingen berører, moren faller tilbake til gamle vaner gang på gang.

Her er slik hun er: Drikker ikke mye, men blir SVÆRT påvirket av det lille hun får i seg. Sønnen kan høre gjennom telefon når hun har drukket, og da nekter hun alltid. Greit nok med å kose seg litt på kvelden etter barnet er i seng, men hun klarer liksom ikke slutte og fortsetter neste dag. Da blir det bråk i familien, noe som gjør at hun ungår alle, slår av telefonen, drar til veninner selv om hun egentlig venter besøk den dagen osv. Når noen spør neste dag hva hun gjor i går (siden hun skulle jo ha besøk) dikter hun opp en undskyldning så tynn at alle forstår at det er løyn.

Dette sjer i perioder, i andre perioder er hun den perfekte mor til barnet sitt, det finnens ingen ting å si på henne da. Men så kommer dette med alkoholen tilbake. Det virker som om de andre i familien har gått lei, gitt henne opp og forstått at hun aldri kommer til å gi seg. De vet ikke hva mer de kan gjøre, de har jo prøvd å snakke med henne, kjefte osv gang på gang og alikevel sjer det igjen.

Det er en liten familie og de fleste har mer en nok med sine egne problemer, synest synd på barnet når moren er slik, men gjør ingenting lengre. Så hva kan vi gjøre? Jeg mener det å snakke med henne bare gir henne mer tid, hun har fått for mange sjangser allerede. Barn nr 1 vokste opp på den måten (måtte opne døren og si at mamma var ikke hjemme, når hun var for full til at det ville tatt seg ut at hun åpnet selv, sendte hun han) Og nå må barn nr 2 gjennom det samme. Nr 1 har klart seg fint, hater alkohol, men er en god gutt, hvem vet hvordan nr 2 vil ta det... Det skal også nevnes at hun tilogmed drakk når hun var gravid med nr 2. Der går grensen mener nå jeg! (nå snakker vi litt mer en 2,5 gl rødvin i uken...)

Synest dere jeg blander meg for mye? At det er greit at mammaen er litt/ eller mer beruset på dagtid også en gang i blandt?

Jeg tror mye av problemet er at den eneste løsningen alle kan tenke på uten om å snakke til henne enda en gang er å ringe barneværnet. Familien er livredd barneværnet og tenker ikke på at de vil barns beste (ikke alltis sende dem vekk!) De er vel redd barnet blir tatt fra moren og ingen har energi til å ta det og dermed forsvinner det ut av familien, eller at moren skal bli sur eller no.

Jeg er jo bare utenforstående, sammen med barnets eldre bror (barn nr 1) Bør jeg bare la saken ligge?

[molli]

Jeg synes definivt ikke du bare skal "la saken ligge". Her er det snakk om å ødelegge hele livet til et barn, om ingen reagerer!! Uff, jeg får helt vondt i magen! Hvor gammel er dette barnet det er snakk om, forresten? Er det noen mulighet for at dere kan ta dere av barnet, ha det hjemme hos dere, når hun drikker?

Når det er sagt, så skal man være fullstendig klar over at slike situasjoner er en svært betent sak. Ingenting får sinnene og hatet sånn i kok, som når familiemedlemmer er innblandet og gjør ting som oppfattes som svik. At du reagerer og f.eks. tar en telefon til barnevernet, vil garantert gjøre deg til et hat-objekt for resten av livet av moren og partneren hennes. Muligens flere i familien også.

Jeg synes likevel du skal reagere. Ta en samtale med moren, gi henne telefonnummeret og adressen til et sted som behandler alkoholikere, og advar henne: Enten aksepterer du og gjennomfører "avrusning",ellerså tar du en telefon til barnevernet.

Du kan jo også ringe et slikt sted selv, det finnes mange pårørende-foreninger, og be om råd for hvordan du best mulig skal gå frem.

[Gjest Anonym Igjen]

Jeg synes definivt ikke du bare skal "la saken ligge". Her er det snakk om å ødelegge hele livet til et barn, om ingen reagerer!! Uff, jeg får helt vondt i magen! Hvor gammel er dette barnet det er snakk om, forresten? Er det noen mulighet for at dere kan ta dere av barnet, ha det hjemme hos dere, når hun drikker?

Når det er sagt, så skal man være fullstendig klar over at slike situasjoner er en svært betent sak. Ingenting får sinnene og hatet sånn i kok, som når familiemedlemmer er innblandet og gjør ting som oppfattes som svik. At du reagerer og f.eks. tar en telefon til barnevernet, vil garantert gjøre deg til et hat-objekt for resten av livet av moren og partneren hennes. Muligens flere i familien også.

Jeg synes likevel du skal reagere. Ta en samtale med moren, gi henne telefonnummeret og adressen til et sted som behandler alkoholikere, og advar henne: Enten aksepterer du og gjennomfører "avrusning",ellerså tar du en telefon til barnevernet.

Du kan jo også ringe et slikt sted selv, det finnes mange pårørende-foreninger, og be om råd for hvordan du best mulig skal gå frem.

Tusen takk! Det tror jeg jeg gjør, jeg kan ringe en av de telefonene og spørre om råd.

Jeg vet ikke om alkoholiker er riktige ordet for henne, tror ikke hun er avhengi, tror hun heller liker det for godt, Og i følge sønnen klarer ikke slutte/ blir dårlig og synest at det hjelper med noen pils dagen der på også.

Det er barnets beste jeg også tenker på, men jeg er som sagt utenforstående og synest de som kjenner henne som feks mor, søsken og hennes sønn skal bestemme hva som skal gjøres.

Sønnen har sagt at dersom moren skulle falle fra vil han gjøre alt for å få foreldre retten, slik at ungen ikke ble hos faren.

Men jeg er ikke sugen på å ha ungen nå. Vi bor for trangt + ungen er mye syk. Dessuten har jeg knapt nok fylt 20, litt ung til å bli "fostermor".

Vi er barnevakt en gang i blandt + det er andre som gjærne vil ha ungen i helger (de prøver å få barn selv, elsker barn) Jeg synest det er glimrende, sefølgelig må foreldre få fri og kunne ta seg en skikkelig fest en gang i blandt, men ikke i nærheten av unger mener nå jeg.

Men de helgene ungen er borte tar de det helt med ro, slapper av, ingen drikking ser det ut som...Dette forstår jeg bare ikke.

[Klara Q]

Tusen takk! Det tror jeg jeg gjør, jeg kan ringe en av de telefonene og spørre om råd.

Jeg vet ikke om alkoholiker er riktige ordet for henne, tror ikke hun er avhengi, tror hun heller liker det for godt, Og i følge sønnen klarer ikke slutte/ blir dårlig og synest at det hjelper med noen pils dagen der på også.

Det er barnets beste jeg også tenker på, men jeg er som sagt utenforstående og synest de som kjenner henne som feks mor, søsken og hennes sønn skal bestemme hva som skal gjøres.

Sønnen har sagt at dersom moren skulle falle fra vil han gjøre alt for å få foreldre retten, slik at ungen ikke ble hos faren.

Men jeg er ikke sugen på å ha ungen nå. Vi bor for trangt + ungen er mye syk. Dessuten har jeg knapt nok fylt 20, litt ung til å bli "fostermor".

Vi er barnevakt en gang i blandt + det er andre som gjærne vil ha ungen i helger (de prøver å få barn selv, elsker barn) Jeg synest det er glimrende, sefølgelig må foreldre få fri og kunne ta seg en skikkelig fest en gang i blandt, men ikke i nærheten av unger mener nå jeg.

Men de helgene ungen er borte tar de det helt med ro, slapper av, ingen drikking ser det ut som...Dette forstår jeg bare ikke.

"Og i følge sønnen klarer ikke slutte/ blir dårlig og synest at det hjelper med noen pils dagen der på også."

Nærmere en alkoholiker kommer vi ikke. At hun i tillegg nekter for å ha drukket, når sønnen snakker med henne i tlf og hører at hun er beruset - ja, det er nok et typisk alkoholiker-fenomen.

Alkoholikere lar seg ikke kurere av "snakk" og "kjeft."

Hvis de nekter å innse at de har et problem, er det fint lite man kan gjøre for dem.

Jeg vet om en datter som truet sin mor med å kutte all kontakt mellom henne og barnebarna dersom hun ikke sluttet å drikke. DET hjalp!

[Gjest Daisy]

Tusen takk! Det tror jeg jeg gjør, jeg kan ringe en av de telefonene og spørre om råd.

Jeg vet ikke om alkoholiker er riktige ordet for henne, tror ikke hun er avhengi, tror hun heller liker det for godt, Og i følge sønnen klarer ikke slutte/ blir dårlig og synest at det hjelper med noen pils dagen der på også.

Det er barnets beste jeg også tenker på, men jeg er som sagt utenforstående og synest de som kjenner henne som feks mor, søsken og hennes sønn skal bestemme hva som skal gjøres.

Sønnen har sagt at dersom moren skulle falle fra vil han gjøre alt for å få foreldre retten, slik at ungen ikke ble hos faren.

Men jeg er ikke sugen på å ha ungen nå. Vi bor for trangt + ungen er mye syk. Dessuten har jeg knapt nok fylt 20, litt ung til å bli "fostermor".

Vi er barnevakt en gang i blandt + det er andre som gjærne vil ha ungen i helger (de prøver å få barn selv, elsker barn) Jeg synest det er glimrende, sefølgelig må foreldre få fri og kunne ta seg en skikkelig fest en gang i blandt, men ikke i nærheten av unger mener nå jeg.

Men de helgene ungen er borte tar de det helt med ro, slapper av, ingen drikking ser det ut som...Dette forstår jeg bare ikke.

Har ikke så mye å si, bortsett fra sånn generelt at jeg synes man er alkoholiker dersom man drikking tar overhånd på den måten det ser ut til å ha gjort her; sønnen sier hun ikke klarer å drikke.

[Gjest Vannonym]

Ja, hun er alkoholiker og trenger profesjonell hjelp.

Kan du ikke prøve å snakke med henne for barnets skyld?Mange mennesker har blitt ødelagt for livet av å vokse opp med en alkoholisert forelder.