Manipulerende svigerfamilie (langt)

[Gjest Er jeg en bitch??]

Jeg er så lei nå. Jeg har en svigerfamilie som jeg vil karakterisere som manipulerende og temmelig egostisk. Så jeg håper på noen "nøytrale" råd og så lurer jeg på om min foreløpige løsning på problemet er egoistisk andre veien.

Litt bakgrunnsinfo. Jeg og samboeren min har vært sammen i over ti år. I alle disse årene har vi vært vant til at vi ikke har fått noe hjelp fra svigerfamilie til noe som helst. Dette er greit. Det som er problemet er at de forventer at vi skal hjelpe dem med alt. De besøker oss aldri, vi må alltid besøke dem og det tar de som en selvfølge. Er vi på besøk, får vi alltid skylden for noe vi ikke har gjort eller sagt og de planlegger hele helgen for oss om vi er der. Sist år måtte vi male huset dems i den ene uka det var fint vær (svigerfar satt og så på og drakk kaffe og løfta ikke en finger og satt bare og kritiserte), mens vi egentlig hadde lyst å være litt på stranden med sønnen vår.

Før vi fikk bil, kunne de ikke kjøre og hente oss enda vi kom fra utlandet med masse baggasje. Vi måtte ta bussen og skiftet buss med ørten kofferter på en strekning som med bilhenting ville tatt 40 min. Vi måtte kjøre omvei med buss på 1 1/2 time....bare pga litt is på veien....Ironisk nok skryter de av å ha en god vinterbil....

Det er alltid nei å få fra dem, mens vi skal alltid svare ja til det de har lyst til og det som passer dem. De kan ringe og si at de kommer på besøk, for så å ringe og avlyse i siste liten pga dårlig vær o.l. Sist stod jeg opp og lagde selskapsmat til de skulle komme og ble stående med mat til en hel bataljon, bare fordi det snødde litt. Dette var på min sønns bursdag og han gledet seg til de skulle komme.

De blander seg i alt med barneoppdragelse og de slenger drit om alt og alle innenfor slekten sin bak ryggen på de som ikke er der. Jeg har sett meg så lei på dette og de ødelegger så mye pga oppførselen sin. De sårer også barnebarna sine med at de ikke dukker opp og aldri besøker de, bare lover og lyver. De er ikke gamle så det er ikke det som er problemet. De gidder bare ikke gjøre noe som kan gagne andre enn de selv.

Jeg har nå satt foten ned og sagt til min mann at jeg ikke ønsker å besøke de på en stund og at jeg ikke engasjerer meg lengre hverken på telefon eller brev som jeg har gjort tidligere. Jeg har aldri fått respons på at jeg har gjort min del for å holde kontakten, blir bare såret gang på gang av dem og er nå så lei så det holder. Synes også det er lettere for den slekta der å komme å besøke oss enn motsatt. Vi har små barn som rutinene blir snudd opp ned på hver gang og vi blir også kritisert for at vi oppdrar barna feil. Hver gang vi har vært der så tar det oss 3 uker å komme inn i rutinene igjen og ungene er helt "umulige". De grensene vi setter blir ikke overholdt.Svigerfar satt også og hånte meg som mor i kaffeselskap i julen med nesten hele slekta til stede.

Det jeg egentlig lurer på er om jeg er for hard og egoistisk når jeg krever fra min mann at vi holder oss hjemme. Jeg vil ikke at barna mine skal bli såret og omgås en slik familie som bare herser. De får i alle fall gi litt tilbake før jeg evt. går med på å besøke de igjen. Min mann har aldri hatt noe godt forhold til sin far. Han har blitt slått flere ganger av sin far og han har blitt tråkket på så mange ganger uten å si ifra. Jeg synes det er litt pinglete å ikke si ifra, men jeg orker ikke ta den feiden. Jeg har tatt nok feider med svigers fra før og det er skikkelig ubehagelig. For den mannen der får jo aldri dårlig samvittighet og har aldri sagt unnskyld.

Ved å ta en slik avgjørelse som jeg har gjort nå, så hindrer jeg jo sønnen min kontakt med besteforeldrene sine og det vil jeg jo i utgangspunktet ikke, men jeg er så lei av å være snill svigerdatter, når vi så ofte blir dårlig behandlet. Dessuten så er jo ikke de verdens beste besteforeldre når de besøker oss kun to ganger i året? Hva mener dere?

Jeg kan jo legge til at mine foreldre er oftere på besøk og vi får støtte av dem til alt mulig selv om de bor 3 ganger så langt unna. Min mann sier at min far er mye mer far for ham enn hans bilogiske far noen gang har vært. Som dere skjønner kommer vi fra vidt forskjellige bakgrunner. Kan det være derfor jeg reagerer så sterkt? Er takknemlig for alle svar!

Det er forresten full krig i svigerslekta fra før nå, for svigerfar vil kontrollere alle og nå er det flere og flere som sier fra. Så egentlig er jeg vel ikke så spesiell likevel? Men jeg vil jo helst takle dette på en voksen måte. Det er jo jeg som må være den voksne part. Det er jo svigers som er barna her...eller?

[Gjest ikke signatur]

Du er ingen bitch, kjenner meg litt igjen.... Holder med deg.

[Gjest]

Ærlig talt, går det ann å oppføre seg sånn som dine svigerforeldre?

Jeg ville satt foten BANG ned og kuttet _all_ kontakt med dem. Det får jo være grenser!

Hilsen

[still5barnsmor]

Wow....tok helt pusten fra meg der du....min svigerfamilie og familie for den saks skyld er helt motsatt (mere lik din egen familie)

Synes du har vært flink lenge jeg slik du skriver her...så hvis din mann ikke er totalt imot det så gjør dere jo dette egentlig for å spare barna og familien for utrygge og utrivelige opplevelser.

Jeg kan ikke tenke meg at barna syens det er noe moro å se mor og far så lei seg, og det er ikke lett å skjule det du beskriver her...man må jo tenke på det beste for barna og det er ikke alltid det er å ture frem for å holde kontakten...

Du er jo heller ikke så sta at du har sagt aldri mer, du har jo bare sagt at du trenger et pusterom og kanskje på den måten sende signaler til svigers uten å slenge det i ansiktet på dem.

Opplever innlegget som reflektert og gjennomtenkt og med mulighet for revurdering om ting endrer seg. Er det et forslag med et familiemøte hvor dere snakker sammen; du, din sambo og barn (hvis de ikke er for små) Slik at alle er enige om at dere ikke gjør dette som hevn, men som en del av det som er best for deres egen familie???

Å gi for all del ut en fing i ny og ne i tilfelle ting er forstått hos svigers...

Lykke til fra

[Gjest kakel]

KJære deg, - folk som ikke vil deg/dere noe vel, -har du/dere søren ikke noe bruk for. Slekt eller ikke slekt.

La de bare lure, -og om de spør - så si at du ikke gidder mer.

[nynne]

Selv om blod er tykkere enn vann- så er det vel ikke alltid nødvendigvis så mye bedre? Mennesker er mennesker, familie eller ikke. Jeg hadde sagt i fra at så lenge dere oppfører dere slik, får dere heller ikke besøk av oss.

Sett f.eks som krav at før dere reiser til dem, så skal de ha vært hos dere. Så får man jo se hvor interessant de syns det er.

Men husk- når man kommer med kritikk, så avslutt med tilføring av noe positivt. PRØV å finne noe. For de vet sikkert at de er ganske jævlige å ha med å gjøre, men ironisk nok er det ofte det er de som oppfører seg sånn som er redde for å miste folk rundt seg. De oppfyller ubevisst en selvoppfyllende profeti; De liker oss ikke- og etter x antall år kan de si: Ja, visste vi det ikke....

Jeg brukte ELLEVE år på å komme meg helt inn i varmen hos mine egne svigerforeldre. De _sa_ aldri noe, bare merket avstanden. Det hjalp å få en svigerinne!