Felles humor?

[Gjest er litt i tvil]

Hvor viktig er felles humor i et forhold? Jeg har møtt en fyr som også er interessert i meg, vi har mye felles, men - vi forstår ikke hverandres humor i det hele tatt. Det blir ikke den veldig lette tonen, og istedenfor gjensidig latter blir det mye goddag-mann økseskaft...Men om alvorlige ting kan vi prate så godt som bare det.

Har du og din kjæreste felles humor? Hvor viktig er dette i forholdet deres? Hvis dere ikke har det, blir det da veldig vanskelig på sikt?

[Kizza1365380506]

Vi har en veldig galgenhumor/ironi i vår familie. Men vi var ikke slik i begynnelsen. Jeg var veldig seriøs og skjønte ikke alltid min mann, da min forlovedes, spøk. Men jeg lærte meg til hva han mente og slappet etter hvert av.

Dette vil helt sikkert skje med dere også. Bare gi deg selv tid.

Mvh

[sheba]

Meg og samboeren min har IKKE samme humor, jeg er vel egentlig litt mer barnslig/dum enn ham, selv om jeg er 2 år eldre, men alikevel så kan vi mange ganger le så tårene triller av misforståelsene.. Jeg ville nå si at det å fungere sammen med andre ting er hakket viktigere så lenge man respekterer hverandre.. Men det bør jo ikke føles som et problem hverken for den ene eller andre...

For oss er dette IKKE noe problem..

Men mener at litt selvironi er på sinn plass:-)

[Klara Q]

Kjæresten (samboeren) min og jeg har absolutt felles humor - og vi er begge like "avhengig" av å ha humor i hverdagen. En god latter tar knekken på bagatellene

Men som Kizza sier - kanskje dere "lærer" dere hverandres humor underveis?

Hvis ikke en av dere - eller begge - har veldig sær humor,da.

[avtrykk]

Etter ti år med samme type, begynner jeg og forstå humoren hans. Men ikke alltid. Det kan faktisk ta litt tid av og til.. så forstår jeg poenget.

Jeg har litt barnslig humor, mens hams humor er litt dyp, med innslag av ironi. Men utfallet av misforståelser kan være utrolig vittig.

Jeg tar meg ikke selv så alvorlig, så jeg innrømmer at jeg kan være litt treg i oppfattelsen. Han kan også le av min barnslighet.

Så hverdagen er ikke uten humor, selv om vi ikke alltid ler av de samme tingene, det blir bare desto flere ting å le av !!!

[sigga]

Vi ler masse sammen, uten det hadde vi ikke lenger bodd sammen. Så for meg/oss betyr det kjempemasse.

[Tornerose]

Nja, litt både og, vi har for det meste samme humor, men har også ting som bare den ene eller den andre ler av, f.eks. min samboer ler mer av tørr humor enn jeg gjør, mens jeg gjerne ler mer av barnslig humor enn han gjør.

[Rubia]

Vet ikke hvor mye dette ville virket inn på et evnt. forhold...

Men humor er veldig viktig...det å virkelig kunne le sammen.

Kanskje man kan lære hverandre å kjenne også der om alt annet stemmer liksom ?

Ville nok ikke vraket typen med det første hvis det bare var det som hakket.

[Gjest]

Vi har forskjellig humor - men trives godt fordet

[tonie]

Jeg kjenner mange par som trives utmerket sammen selv om de ikke har felles humor, men for meg ville det ikke funke med en kjæreste jeg ikke kunne le sammen med.

[Anki]

For meg er det viktig at man har endel felles å le av. Mannen min og jeg ler _masse_ sammen. Men så ler vi begge av utrolig mye også da.

Hadde ikke holdt ut i et forhold der vi ikke hadde humor til felles, jeg.

[soleil]

Å ha en humor som matcher til en viss grad tror jeg har mye å si.

Har i alle fall mye å si for meg.

Har man DEN tørrpinnen til mann så kan man kanskje klare seg om man har noen hysterisk morsomme venninner, men plutselig er de opptatt med bleieskift, sin egen tørrpinne-mann og da sitter man der da.. med DEN kjipe gubben..

Nai, finn deg en som du kan le med. Nok av kjedelige folk å treffe hver dag om man ikke skal bo sammen med en også.

[Babette]

Jeg synes humor er uhyre viktig i et forhold. Vi tuller og ler veldig mye, og begge har sansen for barnslig bable-humor. I tillegg deler vi en makaber humor som er så stygg at den ville få mange til å blekne.

[Gjest er litt i tvil]

Å ha en humor som matcher til en viss grad tror jeg har mye å si.

Har i alle fall mye å si for meg.

Har man DEN tørrpinnen til mann så kan man kanskje klare seg om man har noen hysterisk morsomme venninner, men plutselig er de opptatt med bleieskift, sin egen tørrpinne-mann og da sitter man der da.. med DEN kjipe gubben..

Nai, finn deg en som du kan le med. Nok av kjedelige folk å treffe hver dag om man ikke skal bo sammen med en også.

Han er ingen tørrpinn. Han kan le av mange ting, men ikke det samme som jeg ler av. Han har ingen selvironi, mens jeg har masse av det, og det er slitsomt når jeg spøker og er selvironisk, og han blir gravalvorlig. Det blir ofte til at jeg lar være å spøke, fordi jeg ikke tror han vil skjønne det. Og da kjenns det ikke noe godt.

Humor har alltid vært en viktig del av meg, min opvekstfamilie og mine vennskap.

Men han og jeg ler jo en god del sammen, men altså, i mange ting skjønner vi ikke hverandres humor.

En ting som nok spiller inn, er at vi har vokst opp i to ulike land.

Men det er kanskje et godt råd å se ting an, slik flere sier? Kanskje det bedrer seg med tiden? Jeg håper jo på det, for jeg er jo glad i ham