cipramil, lykkepille.

[utestua]

Dette er en litt vanskelig problemstilling, som jeg skal forklare så godt jeg kan. Saken er den at jeg har hatt problemer med humørsvingninger og nedstemthet i vinterhalvåret. Ved Gaustad Sykehus ble jeg med på en undersøkelse i forbindelse med vinterdepresjon og lysbehandling, etter flere år med samme symtomene, som gir klare tegn på SAD. Jeg fikk råd og veiledning av Dr. Regine Føreland.

Lysbehandlingen hadde veldig god effekt på meg, og jeg fikk en vinter uten den store nedturen, som jeg bruker å ha.

Etter å ha flyttet til sørlandet, Lillesand, gikk jeg en vinter i møte uten lysbehandling, og det gikk som ventet. Jeg fikk verdens største nedtur, og min lege ga meg diagnosen dyp depresjon, og foreskrev cipramil til meg for plagene. Jeg følte en viss hjelp i medisineringen, men følte at jeg ikke var meg, at jeg på en måte var utenfor meg selv. Ved konfrontasjon med legen om dette, ble dosen dobblet uten noe forklaring.

Det er her mitt problem startet, for mitt forhold til min kone ble gradvis forandret. Jeg var ikke den hun giftet seg med, fikk jeg fortalt, og seperasjon ble drøftet. Vårt felles barn gjorde at vi prøvde litt til, inntil nå. Seperasjonspapirene ble levert i begynnelsen av desember, og vårt første meklingsmøte om barneavtale var 12 des.

Det var her jeg gjorde det store fattale, at jeg noen dager før kuttet helt med min daglige dose "lykkepiller". Som du forstår fikk jeg min verste nedtur noen sinne, og på meklingsmøte var jeg så nedstemt og hadde en livslyst som lå langt under null. Jeg satt der og frasa meg all kontakt med min datter, som jeg elsker over alt på jord, uten og helt forstå hva jeg gjorde. Jeg hadde mest lyst til å dø, ikke leve en dag til. Nå når "giften" av cipramil har forlatt kroppen, og jeg er meg selv igjen, vil jeg gjøre alt jeg kan for å være sammen med min datter. Saken er den at min tidligere kone er redd for at jeg ikke er i stand til å ta meg av henne, siden jeg var så deppresiv på det møtet.

Spørsmølet mitt er da om noen kan bekrefte at jeg fikk den nedturen av å kutte bruken av cipramil? Jeg må kunne dokumentere bivirkninger og hva som skjedde sist, eller så mister jeg min datter helt. Jeg vil til slutt nevne at jeg har vært ute i solen så ofte jeg kan etter dette, og det hjelper veldig. Mine venner sier jeg har blitt en ny mann, eller rettere sagt meg selv igjen.

[Gjest Stig Bruset, Allmenpraktiserende Lege]

Kjære utestua.

Jeg vil anbefale at du får en attest fra legen som foreskrv cipramil og at du selv vedlegger en forklaring slik du har gjort her på DOL. Det er velkjent at hvis man slutter brått med cipramil (og andre såkalte SSRI-medisiner) kan man få kraftige reaksjoner. Lykke til.

[sadbuttrue]

Hei utestua! Jeg begynte på cipramil for ca 2 år siden. Grunnen var depresjon og angst.

Jeg ble en helt annen person på godt og vondt.

Uten cipramil var jeg ganske hissig og ble irritert over den minste ting. Alle andre likte meg bedre når jeg tok medisinen min.

Men jeg følte at jeg ikke var meg selv, og tanken på at jeg måtte ta tabletter for å bli anderledes klarte ikke jeg.

Det positive med cipramil var at de så og si tok vekk de søvnløse nettene hvor jeg lå gråtkvalt i sengen og ville dø.

fær gråt jeg hver dag, nå nesten aldri. Men cipramil sluttet jeg med...folk måtte godta meg som den jeg er.

Jeg klarer meg bra i dag sånn sett. Jeg klarte å skjerpe meg når jeg ble sint. Angsten er større enn noen gang, og på tirsdag skal jeg begynne på seroxat. Jeg er 20 år, gift, og har levd med angsten siden jeg var 14. Nå ser jeg endelig håp.