Senreaksjoner ved mobbing?

[Gjest hjelp!]

Jeg ble mobbet som barn både fysisk og psykisk. Jeg fikk vel bank helt fram til 9 klasse. Det var en jente spesielt. Denne jenta klarer jeg ikke den dag i dag som voksen. Da jeg gikk på videregående ble jeg vel mobbet der også men her gikk det på å sette ut usanne rykter om meg. Jeg vet det gikk inn på meg da men jeg har ikke lidd så veldig mye av det (trodde jeg). I går kveld var vi samlet en gjeng der vi kom inn på denne jenta blant annet. Det som jeg reagerer på var at jeg nesten ikke klarte å snakke om det som hadde skjedd med meg og henne uten å begynne å gråte. Derfor tok jeg meg sammen å begynte å snakke om andre ting. Synes selv jeg henta meg fint inn igjen og fortsatte kvedlen med latter og kos. Men da jeg kom hjem begynte jeg å tenke på dette. Hvorfor klarte jeg ikke snakke om det? Hvorfor begynte jeg å gråte? Har det jo helt flott nå!!. Burde jeg få snakket ut om dette? Eller skal jeg bare la det ligge? Hva skal jeg gjøre? Trenger råd?!!!

[Gjest Philosophia]

Kjære deg,

Jeg er ganske sikker på at grunnen til at du begynte å (nesten) gråte når du snakket om din tidligere mobber, er det fordi her ligger det så utrolig mye vonde minner som du kanskje ikke har fått utløp for/bearbeidet.

Jeg ble selv plaget på skolen (ungdomsskolen spesielt) og selv om jeg har snakket om dette med enkelte gode venner er det fortsatt mye igjen å bearbeide. Jeg merker det ved at jeg har sterke negative følelser overfor spesielt en tidligere klasse"kollega". Han var kanskje ikke den verste av dem men han er en del i media, og dermed blir jeg stadig vekk minnet på hva han og andre på skolen gjorde.

Jeg tror du trenger å få snakket med noen du stoler på, kanskje en psykolog eller en god venn? En annen mulighet er å skrive ned minnene for deg selv, skrive det som detter ned i hodet på deg - få det ned på papiret. Kanskje du ikke orker vise det til noen, men bare det at du selv tenker igjennom, minnes og får satt ord på hendelsene er en måte å bearbeide det vonde på. Du kan jo også vurdere om du ønsker sette inn det du skriver her på forum - mange har fått gode tilbakemeldinger her.

Jeg ønsker deg virkelig lykke til videre, det er fryktelig vondt å oppleve mobbing, men jeg er glad for å høre at du har det så mye bedre i dag! Nå håper jeg du kan få bearbeidet det som har skjedd før, slik at du virkelig kan klare å legge det bak deg.

Vennlig hilsen

[Gjest hjelp!]

Ser du svarer på innlegg. Kan du ta en titt her også? Kan legge til at jeg har vært hos psykolog i ungdomstiden for dette og andre ting. Men da synes jeg hele greia bare var tull.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror en kortvarig terapi hvor dere fokuserer akkurat på dette kunne være fornuftig. Spesielt dersom det er stor sjanse for at du treffer henne i blant.