Min dumme historie

[Gjest Jeg_Har_Skjønt]

Jeg ble kjent med en jente på et nettsted. Etter en stund fikk jeg epostadressen og la henne til på Messenger. Hu studerer i en by i Telemark og jeg er fra oslo. Hu er 20 og jeg er 23. Etter å ha snakket med henne en stund ble jeg liksom betatt av henne. Hadde jo sett bildet hennes også. Grunnen til at jeg ble så betatt var at hu interesserte seg mye for mun kultur, pakistansk. Hu hørte på musikk og så på filmer fra denne kulturen og kunne også en del ord og uttrykk. Jeg ble på en måte betatt.Vi snakket i flere timer på MSN om alt og ingenting nesten hver eneste dag. Så fortalte hu meg om en venn hu hadde som også var fra Pakistan. De hadde vært sammen før men kranglet så mye at de bare var gode venner nå. Jeg synes at det var rart at de bare var venner siden hu fortalte om ting og tang som hu følte at var urettferdig mot henne. Han var redd for at andre paksitanere skulle tro at de var sammen når de gikk ute at han ba henne gå bak seg og slike ting.Det virket som om hu tok seg nær av det siden hu snakket om denne gutten hele tiden. Jeg ble på en måte sjalu på denne gutten og likte han ikke (går det an å være så fjern?). Hu skulle komme til Oslo til påskeferien (hu bor her men studerer utenfor) og jeg spurte om hu ville ta en kaffe med meg når hu kom hit. (Jeg hadde spurt om dette lenge før, da hu ikke var i Oslo). Da hu kom hit så spurte jeg henne om hu ville men hu sa ja. Fikk nummeret og slikt. Sendte sms og fikk sms tilbake der hu skrev at hu var så sjenert og slikt. Jeg skrev da at jeg respekterte det og vi kunne være msn venner. Dagen etterpå sendte hu sms der hu lurte på om vi kunne møtes. Nok en gang ble msn brukt og vi snakket lenge om alt og ingenting. Utpå kvelden møtte jeg henne i Oslo ved Oslo city og vi dro for å spise og deretter dro vi og spilte biljard i nesten 3 timer. Dette skjedde på søndag for en uke siden. Jeg snakket med henne igjen på tirsdag og hu sa at hu ville på en konsert men hadde ingen å dra sammen med. Jeg sa med det samme at jeg kunne være med men hu var usikker. Hu skulle spørre om den andre gutten (nevnt ovenfor) ville være med også. Han skulle imidlertid være med noe venner og slikt. Jeg sa til henne om at hu fikk kontakte meg hvis det ble noe. Jeg jobbet hele igår og fikk en sms der hu lurte på hva jeg drev på med. Jeg sa som sant var at jeg jobbet. Hu sendte sms tilbake der hu skrev at hu skulle til byen med en venninne klokka 22:00. Jeg skjønte at hu hintet om at jeg skulle møte henne men jeg bare sa at de skulle hygge seg. Etter det fikk jeg ingen sms. Idag sendte hu en sms der hu lurte på om jeg ville være med på de konserten siden ingen andre kunne. Jeg skal jobbe idag så jeg sa det kunne jeg dessverre ikke men at vi sikkert kunne gjøre det en annen gang (hu skal tilbake imorgen).

Det jeg har lært i de siste dagene på dette er:

* jeg har vært altfor frampå og virket som en desperat dust. Det er en Turn-off. Ingen tenner på det.

* det er greit at man inviterer en jente en gang men hvis man ikke får noe respons så gir man blaffen fordi ballen er uansett kastet over hos henne og hu får ta initiativet.

* du kan ikke i realiteten bli forelsket eller sjalu på noen du ikke kjenner. Det blir for dumt og barnslig.

* man kan ikke bli forelsket i alle jenter man ser. Da er det noe galt med en selv. Desperat er ordet. Man må ha innsikt i å se og forstå ting.

* feilen jeg gjorde var at jeg åpnet meg for mye, Jeg var ikke mystisk nok.

* enda større feil er at jeg lar denne jenta påvirke dagen for meg. Får jeg ikke noe svar så blir jeg lei og deppa. Jeg har så mye fint men glemmer det. Jeg glemmer at jeg har en grei familie, fine venner, helse, et trygt land, et skole, en jobb etc. Hvorfor skal en jeg nesten ikke kjenner få all oppmerksomheten?

* hu har sannsynligvis brukt meg som tidsfordriv og det skjønte jeg for sent. Men bedre sent enn aldri.

Noen som er enig, uenig eller har noe å tilføye?

[Åsemor]

Det er mange som blir forelsket eller kanskje mer betatt over internett, og jeg syns ikke i utgangspunktet det er noe galt i det. Man blir kjent med en person på en helt annen måte enn i det virkelige liv. Men man kan ikke tro at det å være betatt av hverandre over nett betyr at man blir forelsket hvis man møtes.

Jeg syns ikke du har gjort noe galt, og ut fra det du skriver har du hatt en normal oppførsel og reaksjon på det som har skjedd. Hvorfor gir du opp alt håpet nå? Kanskje dere kan fortsette å snakke på msn og så kanskje møtes igjen til sommeren?

Det er ikke ofte jeg retter på skrivefeil lenger, men det heter "hun", ikke "hu".

Lykke til videre

[Gjest selje]

Jeg syns det var en fin historie, jeg! Fra din side i alle fall.

Du høres ut som et skikkelig menneske.

Men jeg er litt enig med Åsemor at du kan gi deg sjøl litt tid før du er sikker på at jenta har trukket seg!

Og det å gjøre seg mystisk eller kostbar - ja, det er noe vi alle får for oss med jevne mellomrom. jeg tror ikke det virker. I så fall bare helt først!

Og ikke er det noe rart å bli sjalu på en man ikke kjenner - det er veldig vanlig! Dumt, men vanlig.

Jeg tror det er en vinglete og usikker jente - det har du jo forsåvidt sagt sjøl også, at du har skjønt - her er det nok du som er moden og ikke hun.

[Gjest Jeg_Har_Skjønt]

Det er mange som blir forelsket eller kanskje mer betatt over internett, og jeg syns ikke i utgangspunktet det er noe galt i det. Man blir kjent med en person på en helt annen måte enn i det virkelige liv. Men man kan ikke tro at det å være betatt av hverandre over nett betyr at man blir forelsket hvis man møtes.

Jeg syns ikke du har gjort noe galt, og ut fra det du skriver har du hatt en normal oppførsel og reaksjon på det som har skjedd. Hvorfor gir du opp alt håpet nå? Kanskje dere kan fortsette å snakke på msn og så kanskje møtes igjen til sommeren?

Det er ikke ofte jeg retter på skrivefeil lenger, men det heter "hun", ikke "hu".

Lykke til videre

Tja, det er kanskje den store avstanden som er problemet muligens. Hu er i BØ i Telemark mens jeg er i Oslo. Videre så er det bare MSN som er vår kontaktkilde.

Jeg kommer nok til å holde kontakten via MSN men videre så er jeg usikker på dette.

[Gjest Jeg_Har_Skjønt]

Jeg syns det var en fin historie, jeg! Fra din side i alle fall.

Du høres ut som et skikkelig menneske.

Men jeg er litt enig med Åsemor at du kan gi deg sjøl litt tid før du er sikker på at jenta har trukket seg!

Og det å gjøre seg mystisk eller kostbar - ja, det er noe vi alle får for oss med jevne mellomrom. jeg tror ikke det virker. I så fall bare helt først!

Og ikke er det noe rart å bli sjalu på en man ikke kjenner - det er veldig vanlig! Dumt, men vanlig.

Jeg tror det er en vinglete og usikker jente - det har du jo forsåvidt sagt sjøl også, at du har skjønt - her er det nok du som er moden og ikke hun.

Hm... har ikke fått noe hint om mer så jeg vet ikke. At hu spurte om jeg ville være med idag kan ha med at jeg inviterte meg selv og ikke lot henne ta initiativet.

Vet jammen ikke noe jeg.

[Gjest Sal Bass]

Bra erkjent:-)

[cinderella1365380680]

HEI PÅ DEG.

Leste historien din,og det ser nok ut som om denne jenta bare vil ha en "backup",hvis hun ikke får han hun er forelska i.. Jeg ville droppet all kontakt med henne.Ellers blir du bare såret.Det er mange fisk i havet.

[Gjest Daisy]

Been there, done that sier bare jeg. Lett for...