Flerkulturelle dater

[Gjest kasteballerina]

Det var en heftig debatt på jobben om en norsk dame som hadde møtt en brun mann på nettet. Jeg tror han var fra India uten å være sikker. De har et kjæresteforhold nå og er svært forelsket etter hva jeg forsto. Det kom opp mange utrolige meninger, og jeg er egentlig ganske sjokkert. Kaster ballen inn her.

[Gjest Terakotta]

MÅL!

[skorpionfisken]

Tidligere var jeg så forståelsesfull overfor fremmede at det var ikke måte på. Alle nasjoner og mennesker var i utgangspunktet spennende og interessante og totalt ufarlige. Jeg var åpen og inkluderende overfor alle utlendinger. Jeg har til og med en datter fra Kina.

På grunn av min åpne holdning har jeg nå mange venner og bekjente fra hele verden. Jeg har pratet og diskutert holdninger med dem opp ned og i mente.

I dag er jeg mer skeptisk til våre nye landsmenn.

Ingen er så rasistiske som mine venner fra utlandet. Ingen er så fordomsfulle overfor andre raser eller andre lands innbyggere enn mine venner fra utlandet. Jeg har venner fra forskjellige land som ikke kan besøke meg samtidig fordi de kommer fra vidt forskjellige kulturer, og ikke tålererer hverandre.

Da min mann gikk fra meg måtte jeg trøste flere av mine utenlandske venner. De var knust på mine vegne fordi en skilt kvinne ikke var noe verdt, det var en skam for meg å bli skilt. En av dem ba meg pent om å få lov til å oppsøke min eksmann for å "snakke ham til fornuft". De kan ikke fatte og forstå at jeg og min eksmann ennå snakker sammen og samarbeider om våre barn.

Jeg har gode mannlige venner fra utlandet, spesielt de afrikanske, som ser det som sin rett å være utro mot sine koner. Jeg har venner som behandler meg med respekt men som samtidig behandler sine koner totalt respektløst. Konene er en selvfølge, de tilhører dem, mens jeg er en venn som faktisk, selv om jeg er kvinne, er intelligent og kan prates med. Mine muslimske venner synes det er en tragedie for meg at jeg er vantro, men de bærer over med meg likevel.

Det har vært moro og bli kjent med disse vennene mine. Det har vært veldig lærerikt. Men det har økt min skepsis til mine nye landsmenn betraktelig.

På den andre siden tror jeg at jeg har vært med på å bekrefte deres oppfatning av norske kvinner som selvstendige, vulgære og uforståelig vanskelige. I og med at jeg har samboer har jeg flere ganger fått høre at jeg burde gifte meg for å ikke leve så syndig.

Jeg tror jeg ville vært yderst forsiktig før jeg datet en utlending. Nå er ikke min Indiske venn blandt de verste når det gjelder holdnigner. Hans problem er at det er hans foreldre som skal finne kone til ham. Men ikke alle Indere har det problemet. Kanskje din venninnes Inder kan bestemme dette selv.

Hun får ha lykke til