Valg av utdannelse

[Gjest Junior1980]

Er det noen her som ennå ikke har funnet ut hva de skal studere? Jeg som skriver dette er en gutt på 23 år. Jeg hadde etter videregående ingen anelse om hva jeg ville bli. Bedre var det heller ikke at jeg slet med depresjoner og slikt i mange år etter det også. Dro til militæret og fikk fullført førstegangstjenesten såvidt. Etter det kom jeg hjem og hadde et press hjemmefra om å gjøre noe. Så jeg valgte meg IT som noe jeg ville satse på men fant ut rimlig kjapt at det ikke var noe for meg. En annen ting var også at jeg ikke kom inn i klassemiljøet og ble gående alene. Deretter søkte jeg på NA og ble ferdig med et år der. Fant ut at IT ville jeg ikke satse på. Så snakket jeg med en venn og begynte på NMH på markedsføring. Han sa jo bare positive ting om studiet. Dette er en stor skole men jeg kom meg ikke inn i et miljø her heller. Det var vond tid. Jeg fullførte første året og begynte på andre året men fant ut at dette gadd jeg ikke. Ting ble jo ikke bedre heller. For fem månender siden oppsøkte jeg en psykolog og ting ble mye bedre enn før. Jeg følte at jeg nå ville kontrollere mitt eget liv og at jeg skulle ikke la noen presse meg mer. Ting begynte også å gå bra ellers i livet men på skolen ble det vanskelig. Der hadde jo folk allerede opprette kollokviegrupper og slikt og var ganske sammensveiset så det var ikke bare å trenge seg i en gruppe. Videre så fant jeg også ut at jeg ikke er en markedsførertype. Jeg er mer en fyr som liker å gjøre ting på en A4 måte. Etter en del tenkning fant jeg ut at fysioterapi eller idrettsinstruktør ville være noe for meg. Så da søkte jeg på det som er å søke på de høyskolene, både i Oslo og utenfor Oslo. Så får vi se hva vi får.

Noen ganger føler jeg at tiden liksom renner fra meg. At jeg kommer fra en innvandrerfamilie gjør ikke saken bedre siden foreldrene maser om det ene og det andre. Jeg vurderte en stund å flytte for meg selv også.

Men på en måte så er det også bra at jeg nå tar saken i egne hender. Jeg har hele tiden følt at jeg hørte på andre og ikke på meg selv om hva jeg vil gjøre. At andre bestemte for meg. Den kompisen jeg snakket med om NMH er en sånn veldig åpen fyr og slikt. Jeg selv er litt beskjeden. Jeg føler at jeg gjort det rette men har på ingen måte en ro i meg som jeg nå burde ha.

For første gang i livet føler jeg at jeg har tatt styringen over eget liv. Jeg gjør det jeg synes er riktig og lar meg ikke påvirke for mye av andre mennesker.

Psykologen har hjulpet meg mye.

Er det andre her som har vært i samme situasjon?

Hva er deres erfaringer?

[punkyB]

De utdanningene du har prøvd er jo veldig så forskjellige så det er jo tydelig at du ikke helt vet hva du vil. Det vil jo bli dyrt etterhvert å starte men ikke fullføre studiene. Det vil heller ikke se bra ut på CV'en etterpå.

Du må jo ikke la deg presse av din familie til å ta utdannelse - du skal jo ta det hvis du har lyst ! Kanskje det er en yrkesutdannelse du heller vil ta ?

Nå skal det sies at du ikke kommer så veldig langt uten noe utdannelse i det hele tatt.

Mye av grunnen til at du har kuttet de tidligere utdannelsene er at du ikke trives i miljøet - ikke at du likte selve studiene. Det har jo garantert sammenheng med sykdommen din - sikker på at de utdannelsene du har prøvd ikke var riktige ?

Kanskje du burde flytte litt på deg ? Går ut fra at du bor i Oslo - det er garantert bedre studiemiljø på mindre steder .

Kanskje du kunne ta et år på folkehøyskole eller et jobbeår bare for å finne ut hva du vil - og bli helt frisk.