Fagfolk og utroskap

[Gjest scorned]

Om det lønner seg, er nå en annen sak. Men ærlighet har sin pris.

tja, ærlighet bør ikke veies opp mot hva en SELV får ut av det ihvertfall, men den andres behov.

Prisen en selv må betale, skal ikke være nøye. Gjort er gjort, en tar konsekvensene - skjønt, bortskjemte egobarn har ikke lært å takle det.

[Gjest scorned]

Som regel fordi dette blir en form for utvendig formaning som sjelden fører til reel endring hos pasienten.

Skulle tro det var større sjanse for at det skulle føre til forandring, enn om man atpåtil lot pasienten gå i den tro at det var OK og moralsk akseptabelt at man handlet som man gjorde?? Det skaper jo bare ytterligere frustrasjon hos den andre parten!

[Gjest ærlighet har sin pris]

tja, ærlighet bør ikke veies opp mot hva en SELV får ut av det ihvertfall, men den andres behov.

Prisen en selv må betale, skal ikke være nøye. Gjort er gjort, en tar konsekvensene - skjønt, bortskjemte egobarn har ikke lært å takle det.

Kunne ikke vært mer enig.

[PieLill]

Mitt inntrykk er at moralsyn følger personen og ikke yrket. Så apliserer man yrkesteorien i forhold til den moralen man foretrekker.

Noen ser ut til å mene at seksualmoral bare er noen sneversynte regler forykte relegiøse følger av frykt for å irritere en eller annen Gud som ikke vil de skal ha det godt.

Man kan også se moral som leveregler som ser lengre. Lengre enn til egne interesser og eget forgodtbefinnende. Lengre enn til umiddelbar tilfredstillelse. Moral ser langsiktige konsekvenser. Moral tenker at det man en gang sår kommer man også til å høste, og andre med.

Personlig mener jeg at god gammeldags moral er en sterkt undervurdert størrelse i morderne medisin, både den somatiske og ikke minst psykiatrien.

Uansvarlighet, selvsentrerthet, egoisme, løgn, svik - utroskap innbefattet - er alle ting som ikke bare sårer andre, men som bidrar til å rive ned den som bedriver det. Alt som er godt og varig har en kortsiktig pris. Den som ikke vil betale, får det heller ikke.

Forstår godt din frustrasjon. Håper du i fremtiden kan støte på fagfolk med mere vett.

mvh

[mil1365380270]

Jeg forstår ikke hva du mener med dette.

Tror de fleste vil vite viktige ting som skjer i deres eget liv. Hvem gir du myndighet til å sile ut hvilken informasjon du skal få?

[mil1365380270]

Tja, jeg holdt på å gå av hengslene av å ikke vite. Det tar virkelig livsgnisten ut av en. Til slutt måtte jeg bare gjøre det slutt, jeg var så møkk lei denne labyrinten av løgner og rasjonaliseringer. Nå, et år etter, har jeg det like vondt, mens han har det helt greit, med alle disse oppbackings-mantraene fra psykiateren i bakhodet.

Synes du skal være litt ego, og gå til psykolog også. Ikke for å bli snakket etter munnen, men for å sortere tankene..?

Vanskelig å stole på noen etter noe sånt sikkert, men man kan jo aldri stole på at partneren aldri er utro. Får bare finne seg en som elsker en nok, og er tøff nok, til å ta støyten og være ærlig, hvis det skjer.

Man skal velge partner med hjertet selvfølgelig, men venner kjenner deg veldig godt. Tør de si hva de mener/vet, tror jeg man kan styre unna mange personer man ikke har godt av.

Har inntrykk av at samlivsterapeuter er mer nyttige i sånne saker, de tar frem hva som får ting til å ikke fungere i forholdet, som f.eks. løgn og usikkerhet.

[Gjest anouschka78]

Oi. Høres ikke så bra ut.

Hmm, har selv vokst opp med en far som var kronisk utro mot min mor. Vi barna merket at det var noe i deres samspill som ikke stemte. Hun ble mer og mer usikker -han nektet. Utroskap er skadelig for alle i en familie. Det verste er å nekte når en har begått en feil. Noen mennesker er väre for signaler. Dette har blitt veldig forsterket hos meg som har store problemer med å stole på menn etter å vokse opp med en sånn far.