Sosialklientene kommer i merkeklær...

[soleil]

Noen gamle naboer gikk på sosialen, og skrøt av hvor lett det var å få økonomisk støtte i Norge. Hadde merkeklær og festet hele tiden. Alle er selvsagt ikke som disse her, men noen utnytter helt klart systemet. Synd.

Hvis de fortsatt hadde god råd med støtte fra sosialen så hadde de nok andre inntektskilder i tillegg som de ikke oppga. Det vil uansett bli avslørt neste år når ligningen kommer. Jobber de ikke svart så kan saksbehandler finne ut av om de er registrert i arbeidstagerregisteret.

Det er sikkert noen som prøver seg, men det er en viss risiko for å bli tatt og det er straffbart. Man kan bli krevd for det man har urettmessig mottat og man kan bli anmeldt.

[asterix]

Nå er ikke jeg sosialklient og har aldri vært det, men selv om jeg heller aldri har kjøpt merkeklær har vi en god del av det slaget rett og slett fordi vi får/arver mye klær fra andre...

[Gjest Rusle]

Hvis de fortsatt hadde god råd med støtte fra sosialen så hadde de nok andre inntektskilder i tillegg som de ikke oppga. Det vil uansett bli avslørt neste år når ligningen kommer. Jobber de ikke svart så kan saksbehandler finne ut av om de er registrert i arbeidstagerregisteret.

Det er sikkert noen som prøver seg, men det er en viss risiko for å bli tatt og det er straffbart. Man kan bli krevd for det man har urettmessig mottat og man kan bli anmeldt.

Tviler på at de er så dumme at de ikke jobber svart.

[soleil]

Tviler på at de er så dumme at de ikke jobber svart.

I noen bransjer er det lettere enn andre å jobbe svart.. Og det ordinære arbeidsmarkedet kan være tøft å komme inn på. Så det kan jo ha flere forklaringer hvorfor folk gjør som de gjør. Når en ser på hvor lave satsene er for sosialhjelp så skjønner jeg forsåvidt at de som har muligheten til å supplere på sosialhjelpa med svart arbeid gjør det.

På et lite gjennomsiktig sted kan det fort bli oppdaget, men på store steder er det kanskje ikke så risikofylt.

[Kakel]

Mange er jo under økonomisk formynderi, som du kaller det. De får utdelt sosialstøtta eller trygden sin en gang i uka og husleia blir trekt direkte. Dette kan gjøres frivillig, men også i en del tilfeller under tvang.

Økonomiske rådgivere tror jeg fins i alle kommuner.

...de er så som så....

[soleil]

...de er så som så....

Hva mener du?

[Kakel]

Hva mener du?

Jeg mener at de økonomiske rådgiverne sitter godt gjemt - enkelte steder, og de som er - de gjør MANGE feil (erfaring)

[petter smart]

Det er så fint med måten du reagerer på, det viser hvor godt menneske syn du har!

At du ser på mennenskene og dømmer dem utifra klærne er en meget god egenskap som alle sosialkuratorer burde tilegne seg!

Nei nok ironi....

Hva LÆRER dere på skolen EGENTLIG?

Hvordan man skal sende klientene rett på dynga? eller åssen man skal skildre menneskene utifra de problemene man har?

Om så klærne er stjelt, hva så? (ikke at det er greit å stjele) tenk visst at det er pga at de ikke har fått hjelp der tidligere, de har vært nødt til å omgå loven for å få seg klær?

Kansje de hadde vært på jobbintervju for å komme seg utav uføret, kansje de hadde vært i et bryllyp på rådhuset, kansje i en begravelse, kansje i et eller annet møte der det var viktig for framtiden deres at de tok seg godt ut!

Kansje er dette det eneste plagget de kan gå ut i, foruten om den hullet joggebuksa fra 80 tallet!

Fløy disse tankene gjennom hodet ditt? har de i det hele tatt gjort det? sånn i ettertid? og tenker kollegaene det samme som deg?

Du skriver selv at du før var meget opptatt av slike klær, åssen hadde du råd til de da?

Hadde foreldrene dine masse penger?

Eller jobbet du?

Og du sier også at dette ikke gjør at du ikke har evner til medfølelse og forståelse... De har du sikkert også, men

Da burde du også vite hvor nedverdigende de er å gå å be for livets opphold på sossen... og gang på gang få avslag fordi du ikke taklet å gå gjennom sentrum som en lassaron...

da burde du også vite at menneske verd ikke kan måles utifra de klærne man går i. eller har tilnærmet seg på en desperat måte!

da burde du også vite at ikke alt er så svart/hvit som du her presenterer...

Og du burde også vite at de fleste klienter ikke går på sosialkontoret for å snylte (de er nedverdigende nok å bare ta i døra) men fordi de er i en såpass fortvilet livssituasjon at de ikke ser andre utveier!

Når dette er sagt, bør du tenke på agendaen din, med å bli sosialarbeider. du bør tenke på at du i dette yrket kommer til å få masse nedturer, kjeft fra fortvilede klienter som truer med alt til å ta sitt eget liv til å drepe deg, fordi situasjonen er så fortvilt, og med den innstillingen du har, ser jeg med medlidende øyne på dine fremtidige klienter...

Og det er ikke bare på sosialkontor man blir truet.

det er et av de jævligeste yrkene, med alt i fra mishandling av barn til det som er mindre behagelig!

Men det er også et givende yrke for dem som har engasjemang og iver!

Og det har man ikke når man ser ned, og ser seg selv bedre og setter seg på sin høye hest med nesa i sky!

Men nå vet jeg ingenting om hvem du er og hva du har opplevd, men det lille innlegget ditt tente en flamme i meg, og gjorde meg rett og slett forferdet og kvalm!

Og var nok til at jeg måtte ytre meg!

En kan kle seg pent uten å bruke dyre merkeklær.

[soleil]

Jeg mener at de økonomiske rådgiverne sitter godt gjemt - enkelte steder, og de som er - de gjør MANGE feil (erfaring)

Ja, det er godt mulig.

Her i kommunen tar det ihvertfall noen uker før man får time. Helst bør man få hjelp ganske fort og kvaliteten på den hjelpa er jo veldig viktig. Kan hende det blir bedre med tiden ettersom det er kommet bra videreutdanning på området?

[Mistera]

En kan kle seg pent uten å bruke dyre merkeklær.

Ja klart man kan kle seg pent uten å kjøpe dyre merkeklær!

Men hva gjør man når man ikke har råd til klær i det hele tatt, og buksene begynner å bli fillete, og rakner i sømmene både her og der (ikke alle som har symaskin heller)

Og genserene/toppene er så utvasket og gått ut i fasong så det ser ut som om du har filler... da er ikke klærne fine lenger, og man går da i filler!

[Gjest Anonym, fordi historien er lett å kjenne igjen når man kommer fr]

Ja, det er godt mulig.

Her i kommunen tar det ihvertfall noen uker før man får time. Helst bør man få hjelp ganske fort og kvaliteten på den hjelpa er jo veldig viktig. Kan hende det blir bedre med tiden ettersom det er kommet bra videreutdanning på området?

Er du sosionom?

Kansje du kan forklare meg dette da? Som fagperson (visst du er det)

Min tante som var eneforsørger for 2 mindreårige og en på 19, de andre er 4 og 16 og kun hadde trygd for de to minste, hun hadde ikke jobb (kunne ikke ta alt da fødselene har gitt henne kronisk bekkenløsning) ikke hadde hun rett på arbeidsledighets trygd, ikke hadde hun rettigheter på trygdekontoret utenom barnetrygden... så hun måtte gå på sosialen, der var det liten eller ingen hjelp og få bare et par hundre ekstra i månden, og etter en lang og hard kamp om å både få seg jobb og få seg penger til mat og annet som er nødvendig for å overleve måtte hun se kampen om den minste dattera tapt og så ingen annen utvei enn å sende henne til faren, fordi hun ville få det mye bedre økonomisk der (regninger og annet som strøm og mat, fikk hun ikke hjelp til) hun gikk da inn i en dyp dyp depresjon der tanker om å ta livet sitt var hovedtemaet, hun følte hun hadde sviktet barna sine på det aller værste, og ville ikke leve mer...

Dette førte til at min mor, tvinget tanten min til lege, der klarte hun ikke prate for seg, og legen pratet om innleggelse men ville prøve piller først, og min mor lovet å hjelpe henne... hun kan ikke hjelpen henne økonomisk, men kun være der og lytte og ikke gi opp når hun gjør det!

Nå sa min mor til legen at min tante var redd de regningene som ville komme da legen vil følge tanten min nøye opp, og da sa han at dette ikke var et problem og at HAn kunne ta kontakt med sosialkontoret...

Noen dager senere, ringer kuratoren hennes og vil ha henne bort på time, men min tante sender min mor istedet... fordi hun ikke orker dem, hun klandrer dem vel litt, og det er MEGET forståelig... joda da vet du, da får hun hjelp... og blir lovet gull og grønne skoger, hun skulle få hjelp til livsopphold og alt hun trengte, altså alt hun har gått å bedt om på sine knær for å kunne ta seg av barna sine i nesten et år.... som hun nå har mistet den minste for...

Nå har dattera flytta så mange ganger frem og tilbake og min tante vil ikke utsette henne for mer, og iogmed at hun så seg nødt til å skrive fra seg den fulle retten og kun ha samværsrett, får hun ikke datteren tilbake, selv om det har ordnet seg pittelitt for henne økonomisk og sosial kontoret har lovet å hjelpe henne!!!

Nå skjønner jeg ikke logikken i dette her, hva sosialkontoret syntes dette var godt for...

Hvorfor ødelegger de mennesker på den måten?

Hun er desverre ikke den eneste som har hatt selvmordstanker pga dem?

Nå soleil har jeg sett at du er av den sorten som de fleste sosialkontor burde ha flere av, det virker som om du ser menneskene og er en menneske kjenner, hvorfor sitter ikke flere som deg i slike stillinger? (sett utifra at jeg tror du er sosionom)

Dette kunne lett ha skjedd med denne student, altså at h*n er en av de som ikke kommer inn til menneskene!

Burde utdanningen hatt kurser på det å behandle mennesker som befinner seg i livssituasjoner som man ikke kommer opp i selv?

[Gjest sosialkontormann]

Det er så fint med måten du reagerer på, det viser hvor godt menneske syn du har!

At du ser på mennenskene og dømmer dem utifra klærne er en meget god egenskap som alle sosialkuratorer burde tilegne seg!

Nei nok ironi....

Hva LÆRER dere på skolen EGENTLIG?

Hvordan man skal sende klientene rett på dynga? eller åssen man skal skildre menneskene utifra de problemene man har?

Om så klærne er stjelt, hva så? (ikke at det er greit å stjele) tenk visst at det er pga at de ikke har fått hjelp der tidligere, de har vært nødt til å omgå loven for å få seg klær?

Kansje de hadde vært på jobbintervju for å komme seg utav uføret, kansje de hadde vært i et bryllyp på rådhuset, kansje i en begravelse, kansje i et eller annet møte der det var viktig for framtiden deres at de tok seg godt ut!

Kansje er dette det eneste plagget de kan gå ut i, foruten om den hullet joggebuksa fra 80 tallet!

Fløy disse tankene gjennom hodet ditt? har de i det hele tatt gjort det? sånn i ettertid? og tenker kollegaene det samme som deg?

Du skriver selv at du før var meget opptatt av slike klær, åssen hadde du råd til de da?

Hadde foreldrene dine masse penger?

Eller jobbet du?

Og du sier også at dette ikke gjør at du ikke har evner til medfølelse og forståelse... De har du sikkert også, men

Da burde du også vite hvor nedverdigende de er å gå å be for livets opphold på sossen... og gang på gang få avslag fordi du ikke taklet å gå gjennom sentrum som en lassaron...

da burde du også vite at menneske verd ikke kan måles utifra de klærne man går i. eller har tilnærmet seg på en desperat måte!

da burde du også vite at ikke alt er så svart/hvit som du her presenterer...

Og du burde også vite at de fleste klienter ikke går på sosialkontoret for å snylte (de er nedverdigende nok å bare ta i døra) men fordi de er i en såpass fortvilet livssituasjon at de ikke ser andre utveier!

Når dette er sagt, bør du tenke på agendaen din, med å bli sosialarbeider. du bør tenke på at du i dette yrket kommer til å få masse nedturer, kjeft fra fortvilede klienter som truer med alt til å ta sitt eget liv til å drepe deg, fordi situasjonen er så fortvilt, og med den innstillingen du har, ser jeg med medlidende øyne på dine fremtidige klienter...

Og det er ikke bare på sosialkontor man blir truet.

det er et av de jævligeste yrkene, med alt i fra mishandling av barn til det som er mindre behagelig!

Men det er også et givende yrke for dem som har engasjemang og iver!

Og det har man ikke når man ser ned, og ser seg selv bedre og setter seg på sin høye hest med nesa i sky!

Men nå vet jeg ingenting om hvem du er og hva du har opplevd, men det lille innlegget ditt tente en flamme i meg, og gjorde meg rett og slett forferdet og kvalm!

Og var nok til at jeg måtte ytre meg!

I hule heite hvor mye pepper skal du gi den stakkars studenten?

H*n er STUDENT, ikke enda utlært. Ærlig talt, her er det tydlig en som ble trøkket på tærne. Studenten stilte et spørsmål som h*n lurte på, og jeg, som selv har vært lenge på et sosialkontor, forstår det spørsmålet veldig godt.

Men nok en gang, vedkommende er ikke utlært. Studietiden er til for å lære...

*rister på hodet*

Hilsen en på et sosialkontor

[petter smart]

Ja klart man kan kle seg pent uten å kjøpe dyre merkeklær!

Men hva gjør man når man ikke har råd til klær i det hele tatt, og buksene begynner å bli fillete, og rakner i sømmene både her og der (ikke alle som har symaskin heller)

Og genserene/toppene er så utvasket og gått ut i fasong så det ser ut som om du har filler... da er ikke klærne fine lenger, og man går da i filler!

Det blir en helt annen diskusjon.

Dersom en ikke bruker mer penger enn strengt nødvendig (noe de færreste gjør) og ikke kan jobbe så bør en få sosialstøtte.

[Mistera]

I hule heite hvor mye pepper skal du gi den stakkars studenten?

H*n er STUDENT, ikke enda utlært. Ærlig talt, her er det tydlig en som ble trøkket på tærne. Studenten stilte et spørsmål som h*n lurte på, og jeg, som selv har vært lenge på et sosialkontor, forstår det spørsmålet veldig godt.

Men nok en gang, vedkommende er ikke utlært. Studietiden er til for å lære...

*rister på hodet*

Hilsen en på et sosialkontor

JEG? er JEG den eneste?

Når man har praksis så er det siste halvår, altså så er h*n ferdig utdannet om en måned!

Og ja, jeg ble tråkket på tærne, men ikke fordi jeg går i armani, men fordi jeg VET hva det vil si å bli dømt etter klærne man går i!

Prøver man å se godt ut endag for å få opp selvfølelsen så blir man sett på som om man ikke trenger hjelp!

Har selv fått komentarer fordi jeg har FÅTT klær som ikke passer til vennene mine som ser litt bra ut, da trenger man ikke hjelp!

MEN hva hjelper det med klær, når man ikke får i seg mat, fryser fordi strømmen er stengt?

HVA hjelper det da? Svar meg på det du?

[Gjest sosialkontormann]

JEG? er JEG den eneste?

Når man har praksis så er det siste halvår, altså så er h*n ferdig utdannet om en måned!

Og ja, jeg ble tråkket på tærne, men ikke fordi jeg går i armani, men fordi jeg VET hva det vil si å bli dømt etter klærne man går i!

Prøver man å se godt ut endag for å få opp selvfølelsen så blir man sett på som om man ikke trenger hjelp!

Har selv fått komentarer fordi jeg har FÅTT klær som ikke passer til vennene mine som ser litt bra ut, da trenger man ikke hjelp!

MEN hva hjelper det med klær, når man ikke får i seg mat, fryser fordi strømmen er stengt?

HVA hjelper det da? Svar meg på det du?

Har ikke annet å si enn å fortsatt riste på hodet av deg. Syns du overreagerer og tar altfor mye på vei.

[Mistera]

Det blir en helt annen diskusjon.

Dersom en ikke bruker mer penger enn strengt nødvendig (noe de færreste gjør) og ikke kan jobbe så bør en få sosialstøtte.

Det er mange det som ikke kan bruke mere enn strengt nødvendig og holder seg til det!

Jeg har ikke brukt en krone på meg selv på flere år, betaler gammel gammel gjeld alt i fra støm til legeregninger og medisiner som har hopet seg opp gjennom tiden!

Men så holder jeg meg unna sosialkontorene også da, da jeg mener at behandlingen man får der som menneske rett og slett ikke er verdig et menneske!

Engang fortalte en kurator meg at for å kunne få hjelp på sosialkontoret MÅ man ha psykiske problemer, man hadde ikke så dårlig økonomi uten!

Dette er noen år siden nå, og vet at dette ikke er tilfelle i det hele tatt!

Men jeg hadde store psykiske problemer da, og allikavell fikk jeg ikke hjelp!

Så hva gjør man når man ikke har mere penger å bruke den måneden (ikke kom med ekstra jobb, da jeg en million ganger har sagt at her ikke finnest ekstrajobber, TRO meg jeg har spurt til det kjedsommlige fler plasser)

Jeg går ikke til skrittet å prostituere meg, selv om tanken har vært der flere ganger( etter netter med våking, gråting, fortvilelse, selvskading og diverse pga økonomiske problemer)

Jeg har gang på gang skrevet brev til kreditorer som gang på gang gir meg avslag i å få fryst renter og å få nedsatt renter på grunn av dårlig betalingsevne (man blir det etter flere år på attføring og ET helt år på 1000 kr månden som jeg fikk det året jeg gjikk sykemeldt fra en lærlingjobb)

Uansett hvordan jeg snur og vender på krona så er jeg alltid i minus den dagen pengene kommer på konto, og det jeg får betalt da er Husleie og gamle regninger som jg bare MÅ betale for at de ikke skal bli ennå høyere!

[Mistera]

Har ikke annet å si enn å fortsatt riste på hodet av deg. Syns du overreagerer og tar altfor mye på vei.

Bra å se at systemet har satt dype dype spor i deg!

Og forøvrig så tror jeg ikke på deg!

At du jobber på et sosialkontor og er sosionom, er du studenten som har fått så mye kritikk at du bare måtte ha litt støtte? Og hvorfor angriper du meg?

Hadde du overhode visst åssen sosialkontorene behandler somme mennesker som har det vondt så hadde du ikke sittet her å skrevet dette!

Ergo; du jobber ikke på sossen!

Klarte ikke svare på spm mine engang!

[soleil]

Er du sosionom?

Kansje du kan forklare meg dette da? Som fagperson (visst du er det)

Min tante som var eneforsørger for 2 mindreårige og en på 19, de andre er 4 og 16 og kun hadde trygd for de to minste, hun hadde ikke jobb (kunne ikke ta alt da fødselene har gitt henne kronisk bekkenløsning) ikke hadde hun rett på arbeidsledighets trygd, ikke hadde hun rettigheter på trygdekontoret utenom barnetrygden... så hun måtte gå på sosialen, der var det liten eller ingen hjelp og få bare et par hundre ekstra i månden, og etter en lang og hard kamp om å både få seg jobb og få seg penger til mat og annet som er nødvendig for å overleve måtte hun se kampen om den minste dattera tapt og så ingen annen utvei enn å sende henne til faren, fordi hun ville få det mye bedre økonomisk der (regninger og annet som strøm og mat, fikk hun ikke hjelp til) hun gikk da inn i en dyp dyp depresjon der tanker om å ta livet sitt var hovedtemaet, hun følte hun hadde sviktet barna sine på det aller værste, og ville ikke leve mer...

Dette førte til at min mor, tvinget tanten min til lege, der klarte hun ikke prate for seg, og legen pratet om innleggelse men ville prøve piller først, og min mor lovet å hjelpe henne... hun kan ikke hjelpen henne økonomisk, men kun være der og lytte og ikke gi opp når hun gjør det!

Nå sa min mor til legen at min tante var redd de regningene som ville komme da legen vil følge tanten min nøye opp, og da sa han at dette ikke var et problem og at HAn kunne ta kontakt med sosialkontoret...

Noen dager senere, ringer kuratoren hennes og vil ha henne bort på time, men min tante sender min mor istedet... fordi hun ikke orker dem, hun klandrer dem vel litt, og det er MEGET forståelig... joda da vet du, da får hun hjelp... og blir lovet gull og grønne skoger, hun skulle få hjelp til livsopphold og alt hun trengte, altså alt hun har gått å bedt om på sine knær for å kunne ta seg av barna sine i nesten et år.... som hun nå har mistet den minste for...

Nå har dattera flytta så mange ganger frem og tilbake og min tante vil ikke utsette henne for mer, og iogmed at hun så seg nødt til å skrive fra seg den fulle retten og kun ha samværsrett, får hun ikke datteren tilbake, selv om det har ordnet seg pittelitt for henne økonomisk og sosial kontoret har lovet å hjelpe henne!!!

Nå skjønner jeg ikke logikken i dette her, hva sosialkontoret syntes dette var godt for...

Hvorfor ødelegger de mennesker på den måten?

Hun er desverre ikke den eneste som har hatt selvmordstanker pga dem?

Nå soleil har jeg sett at du er av den sorten som de fleste sosialkontor burde ha flere av, det virker som om du ser menneskene og er en menneske kjenner, hvorfor sitter ikke flere som deg i slike stillinger? (sett utifra at jeg tror du er sosionom)

Dette kunne lett ha skjedd med denne student, altså at h*n er en av de som ikke kommer inn til menneskene!

Burde utdanningen hatt kurser på det å behandle mennesker som befinner seg i livssituasjoner som man ikke kommer opp i selv?

Jeg er utdannet sosionom, ja. Tror jeg svarer for meg selv i denne tråden, blir for dumt om jeg skal svare for sosionomer generelt. Har foressten bregrenset kompetanse og erfaring da jeg er ganske fersk.

Jeg vet ikke helt hva du ønsket tilbakemelding på så jeg bare tar opp noen tråder jeg syns jeg kan gi deg noen av mine tanker på.

Sånn generelt så leser jeg en frustrasjon over måten man blir tatt i mot på og behandlet på. Jeg har selv blitt skuffa over dette da jeg måtte søke om slik hjelp. Var som å få en knyttneve i magen når en lå nede. Det er nok mange klienter som kjenner seg igjen i den maktesløsheten som tanta di følte i møte med "systemet".

Litt typisk er det jo at når en får hjelp fra andre instanser som leger, advokater o.l så er plutselig det vanskelige ikke fullt så vanskelig lengre. Da diskes det opp...

Det syns jeg er begredelig. En skal få skikkelig hjelp uavhengig av støttepersoner og egne ressurser. Helst skal det jo kompenseres fra sosialkontorets side når en klient har vanskelig for å legge fram sin egen sak.

Når det gjelder det økonmiske så kan ikke jeg vurdere om det er riktig eller ikke om hun fikk noen 100lapper supplerende i måneden og ikke penger til strømregning. Det kommer an på hennes totale økonomiske situasjon. Strøm, husleie og penger til mat er noe alle har rett til å få dekket på en eller annen måte, så hvis det ikke var andre muligheter så er det sannsynlig at hun hadde rett på hjelp til det.

Hvis ungdommen på 19 ikke hadde stipend/lån eller andre inntekter så ville det også være mulig at h*n vil ha rett på livsopphold. Uansett skal det tas med i betraktningen i utregninga av sosialhjelpa hvor mange som er i husstanden og hvor gamle de er.

Ut fra det du skriver om at et av barna måtte flytte så tenker jeg at det er uheldig om det ikke er en avgjørelse som er tatt ut fra "barnets beste", men utfra økonomiske hensyn.

På slutten av innlegget ditt undrer du deg litt over de som jobber på sosialkontor.

Hvorfor bryter de ned folk istedenfor å hjelpe folk?

Jeg tror ikke det er noe fasitsvar.

Ikke alle opplever møtet med sosialkontoret på den måten din tante har gjort her, heldigvis. Det fins mange som får god hjelp og støtte på sosialkontoret og det gjøres også mye bra arbeid der. Men det er historiene som ikke er så interessante på trykk, annet enn i Fontene og Embla, for å si det sånn.

Så tilbake til at mange klienter opplever det som vanskelig og vondt å være i kontakt med sosialkontoret.

Jeg tror mye av grunnen henger sammen med at klientene i mange tilfeller ikke har noe å forholde seg til. Det er så mye usikkerhet. Man må søke og kan forvente å kanskje få avslag, det får man ikke vite før vedtaket er klart og man vet ikke hvor lang tid det vil ta. Man får kanskje ikke snakke med den som skal ta livsviktige beslutninger om en! Det er en opplevelse av avmakt som er så sterk at det kan ta knekken på folk.

Så jeg tror mer regelmessighet, og mer direkte personlig kontakt og fokus på klare svar er noe som det må bli mer av.

Etter min mening er det trygdesystemet som har mangler, slik at altfor mange blir nødt til å søke sosialhjelp. Arbeidsledige bør få arbeidsledighetstrygd som er til å leve av og syke bør få en form for trygd, for å si det litt enkelt. Slik det er i dag er det for mange som faller utenom og blir henvist til sosialkontorene.

Jeg kan ikke si jeg skjønner vitsen med at feks. folk som er i arbeidspraksis gjennom aetat skal få 245 kr dagen og må søke supplerende på sosialkontoret. De burde heller fått 400 kr dagen, så de slapp å søke supplerende.

Blir mye ekstra saksbehandling av slikt. Sosialhjelpa skal jo også være en midlertidig ytelse, men det er ekstremt mange alkoholikere og narkomane som går på det i tiår. De burde få trygd!

Jaja, nok om det..

Når det gjelder saksbehandlere så er det ofte at de ikke har utdanning som sosionomer. Ofte trenger en ikke utdannelse i de stillingene. Syns jeg ofte merker at folk tror at sosionom = saksbehandler, men det er altså feil.

At de ikke har utdannelse tror jeg ikke er negativt i forhold til kontakt med klientene, så lenge det er personer i de stillingene som har forståelse for klientenes situasjon og kan saksbehandling. Uansett er det som oftest slik at lederen må godkjenne vedtak som saksbehandleren lager, så det er en viss kvalitetssikring.

Det å ha utdannelse kan være negativt i kontakt med klienten om en er av typen "høy på pæra" og ikke kan identifisere seg med klienten.

Jeg tror de fleste som velger et yrke som sosionom gjør det fordi de ønsker å hjelpe andre. Ønsker man makt og penger så søker man seg til andre yrker. Skal man sparke noen så er det mest fristende å sparke oppover.

Hva som gjør at et friskt engasjement fort snur til sure miner og kynisk menneskebehandling er det sikkert mange teorier på.

Kjipe erfaringer med klienter i form av sjikane, vold, trusler osv kan være en del av det. (Både årsak og virkning)

En annen side er at mange saksbehandlere kanskje føler et krysspress. En type press fra klientene og et annet fra kollegaer og ledelsen.

Jeg har ikke så stor tro på kurs i empati, men kunnskaper bør friskes opp og menneskebehandling er en viktig kunnskap og et praktisk verktøy som trenger øvelse og bevisstgjøring.

Dette ble veldig langt, men. Vet ikke om det ga så mye mening.

[Tinúviel]

Takk for den. vet ikke hvem av oss som er dømmende her?

jeg legger merke til klærne fordi jeg selv HAR Vært svært opptatt av slike klær tidligere og fremdeles har en del av dem.

overrasker meg bare hvor mange som har slike klær.

det at jeg observerer slik klær, sier vel ingenting om jeg er ydmyk, flink til å kommunisere, flink til å forstå etc etc....eller gjør det det?

forøvrig kommer jeg ikek til å søke jobber på sos.kontor.

Fint.