Til Mistera

[Gjest veldig bekymret mamma/bestemor]

Takk for et klokt svar.

Det er igrunnen slik jeg tenker selv også. At jeg er redd for å konfrontere henne om det. Er redd jeg gjør vondt værre. Og deprimert har hun vært i perioder.

Mine tanker går dithen at jeg kunne spurt henne om hun frivillig vil ta en test dersom jeg skulle se hun er ruset. For det ser jeg nok på øynene hennes, og oppførselen.Situasjonen er utrolig vanskelig.

Vi har ofte kontakt, bor ganske nær hverandre. Men i det siste har hun trukket seg unna i perioder. Pluss at jeg har hørt via kjente at hun prøver å låne penger rundt omkring.

[Mistera]

Hei!

Om du ser at hun er ruset så er saken en annen, da vet du det, og kan ta det opp på en grei måte... det blir så mye værre om det er beskyldninger.

Det du foreslår syntes jeg du skal gjøre, om du ser henne ruset.

Jeg skjønner at å stå der å ikke vite kan være nokså hardt, og fortvilende, og at hun låner penger her og der er jo et av faresignalene, ta det opp med henne, si hva du har hørt, VÆR ÆRLIG uten å beskylde om du skjønner?

OM hun nå skulle ruse seg, så ikke opptre som om dette er det værste som kunne ha skjedt, men opptre som en støtteperson som er der for henne!

Klem