Er hun schizoid eller bare litt spesiell NHD?

[Gjest rota]

Jeg har en venninne som er noe spesiell, så mye at jeg lurer på om det er noe mer enn bare det. Venninne kan jeg i grunnen ikke si at hun er heller selv om jeg har kjent henne i rundt 10 år. Ikke hvis jeg skal sammenligne med andre venninner.

Hun vil helst at ingen skal vite noe om henne, gir ingenting av seg selv. Tar veldig sjelden kontakt først, har til dags dato ikke fått en tekstmelding fra henne uten at jeg har sendt først. Og når vi er sammen, så må hun ha lang tid etterpå for seg selv. Dette gjelder alle andre også, så det er ikke fordi hun ikke vil være sammen med meg. En annen venninne av henne, har nå funnet seg en kjæreste, og det synes hun var fint, for da ble det ikke så mye forpliktelser med å være sammen med henne. Det virker som hun er sammen med oss, fordi hun synes hun må, ikke fordi hun har lyst.

Hun kan stenge av telefonen og filosofere for seg selv sier hun, har ikke behov for så mye sosialt som andre. Teamwork og tilhørighet er noe hun avskyr. Hun bor alene, og liker veldig dårlig når hennes familie krever noe av henne, selskap og lignende. Da er hun ute av drift lenge etterpå. Da går hun lange turer for seg selv.

Da hun var i min bursdag, så satt hun det meste av tiden med lukkede øyner, og et lite smil om munnen. Da trodde hun vel at hun var sosial siden hun smilte.

Jeg har vært på en ferietur med henne, og det ble ikke noe koselig. Etter kort tid ble det for mye folk og hun hadde behov for å trekke seg inn i seg selv. Men hun ville være sosial trodde hun og ble med på bar. Men der satt hun og så ut som hele verden hadde rast sammen. Det kom folk bort til meg og spurte hva som feilte henne. Hver kveld da vi kom til hotellrommet, bare la hun seg uten et ord. Sa jeg noe, så svarte hun ikke.

Da jeg spurte om det var noe vi kunne gjøre som hun hadde lyst til, så var det ingenting, derfor ble det til at hun fulgte med på mine forslag, helt til det ble for mye og så trakk hun seg inn i seg selv igjen.

Hvis hun f.eks har vært på besøk hos meg en kveld en helg, og jeg foreslår noe vi kan gjøre neste helg, så er det helt dødfødt. Da har vi jo snakket forrige helg lenge, så da er liksom jobben gjort for en stund igjen. Men når hun først bestemmer seg for å komme, så skravler hun mye. Mye filosofering. Det er ikke noe galt i det forsåvidt, jeg liker også det, men det virker ikke som hun registrerer ting rundt seg når hun er kommet inn i en slik filosofering. F.eks dersom vi er på restaurant, så registrerer hun ikke kelnerne. På den andre side, så mistolker hun det hun registrerer. F.eks hvis hennes nabo ser på henne når de møtes på butikken, så er han ute etter henne. Så istedenfor å snakke med han, så trekker hun seg unna. Et blikk blir for intimt, og den dagen er ødelagt.

Slike dager som dette, 17. mai er altfor krevende sosialt og hun reiser bort, slik at hun slipper og være sammen med familien, som hun da mener forventes av henne, og må da ha en god unnskyldning. Livet er en jobb som må gjøres, hører sjelden hun har hatt det morsomt. Hvis hun forteller om ting hun har vært med på så legger hun vekt på og fortelle i hvor stor grad hun har klart å holde folk på avstand, at de ikke skulle få vite så mye om henne, og hvor stolt hun er over å ha holdt ut så lenge osv.

Dette ble langt, men kunne vært mye lengre. Grunnen til at jeg spør om en slik diagnose, er at en i hennes nære familie har diagnosen schizofren, og har begynt og lure på om hun har noen gener som kan gi en slik oppførsel. Vet også at det lengre ut i slekta, nå avdøde generasjoner, har vært flere psykiatriske tilfeller. Alvorlige sådanne.

Selv om hun er en lukket person sier hun faktisk at jeg er den hun kan prate med, og gjør det også til tider. Men etter en slik seanse så blir hun fraværende i mange uker. På det hverdagslige nivå klarer hun ikke å ha et vanlig venninneforhold.

Jeg har spurt henne om jeg har såret henne siden hun går i hi og ikke tar kontakt, men nei det har jeg ikke, hun må bare være for seg selv og hente seg inn igjen. Jeg sier at hun kan da slappe av og være seg selv sammen med meg som hun har kjent så lenge, men hun føler forpliktelser til å si noe, og det orker hun ikke.

Har du noen kommentar til dette NHD?

[Gjest tod]

Hun har i alle fall mange schizoide trekk. Du kan neppe forvente at hun skal forandre seg uten videre; det beste du kan gjøre er nok å avfinne deg med at det er slik hun er og respektere hennes grenser.

[bassse]

For meg høres dette ut som en depresjon. Kjenner meg godt igjen i det å føle sosial omgang som arbeid. Noe som må gjøres så man kan beholde vennene til man en dag forhåpentligvis blir bedre. Filosofering følger også ofte med en depresjon.

Det jeg reagerer på her er at hun er så åpen om hvor mye styr og arbeid det er å være sosial. Det vanlige er vel helst at folk prøver å skjule depresjonen og late som om alt er i sin skjønneste orden.

[Gjest rota]

For meg høres dette ut som en depresjon. Kjenner meg godt igjen i det å føle sosial omgang som arbeid. Noe som må gjøres så man kan beholde vennene til man en dag forhåpentligvis blir bedre. Filosofering følger også ofte med en depresjon.

Det jeg reagerer på her er at hun er så åpen om hvor mye styr og arbeid det er å være sosial. Det vanlige er vel helst at folk prøver å skjule depresjonen og late som om alt er i sin skjønneste orden.

Det er nok ingen depresjon, det er bare slik hun er og har vært så lenge jeg har kjent henne.

[Gjest rota]

Hun har i alle fall mange schizoide trekk. Du kan neppe forvente at hun skal forandre seg uten videre; det beste du kan gjøre er nok å avfinne deg med at det er slik hun er og respektere hennes grenser.

Ja, det er akkurat det jeg har tenkt jeg også Tod, takk for svar.

Jeg venter minst en måned før jeg tar kontakt (med noen få unntak), og nå har jeg tenkt å ikke ta kontakt i det hele tatt, så kan hun styre selv når det måtte passe. Om det tar både vinter og votter, så vet jeg ihvertfall hvorfor.

Da trenger ikke jeg og bekymre meg om jeg ikke tar kontakt i det hele tatt, og være redd for at hun tror at jeg er sur på henne eller noe i den dur. Jeg har vært litt redd for at hun tenker at jeg må være den som tar kontakt, siden det som regel har vært slik. At hun bygger på det mønsteret, og lurer hvis det opphører. Men nå er jeg mer sikker på at det vil passe henne ypperlig, dersom jeg holder meg taus.

Og det passer i grunnen meg også, for da slipper jeg å regne på uker :-)