Ekspertsvar tendensiøs forskning

[Gjest zop]

"En systematisk oversikt viser at studier finansiert av legemiddelindustrien fire ganger så ofte har resultater som favoriserer firmaet som betaler, enn uavhengig forskning på det samme legemidlet. En annen oversikt over forskningen som er gjort om nye antidepressiva avslører manglende publisering av negative funn, dobbeltpublisering av positive funn og selektiv rapportering av hver enkelt studie, i et omfang som gjør det umulig å få et sannferdig bilde av kunnskapsfeltet."

Her settes det søkelys på noe viktig: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article800499.ece

[Gjest forsker på forskere]

Thomas Kuhns teori handler om at vitenskapen styres sosialt, økonomisk, politisk, av et styrende forskerfellesskaps interesser og gjerne tause overenskomst. Et slikt rådende vitenskapssyn kaller han et paradigme. Paradigmet løser seg ikke opp og erstattes av nytt paradigme før uoverenskomstene innenfor paradigmet blir for store, mange og uhåndterlige.

[Gjest zop]

Thomas Kuhns teori handler om at vitenskapen styres sosialt, økonomisk, politisk, av et styrende forskerfellesskaps interesser og gjerne tause overenskomst. Et slikt rådende vitenskapssyn kaller han et paradigme. Paradigmet løser seg ikke opp og erstattes av nytt paradigme før uoverenskomstene innenfor paradigmet blir for store, mange og uhåndterlige.

Det som er mest relevant i denne sammenhengen er en uheldig sammenblanding av økonomiske interesser og forskning. At denne forskningen så foregår innenfor f.eks. et biologisk/naturvitenskapelig paradigme i psykiatrien er egentlig underordnet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er et betydelig problem både etisk og medisinskfaglig. Når vi som leger skal råde våre pasienter og anbefale behandling, vil vi gjøre dette på grunnlag av data fremkommet i forskning. Det er helt fundamentalt at en kan stole på at forskningen er god og resultatene representative og pålitelige.

Legemiddelutprøvning kan kun foretas av leger. Finanasieringen står legemiddelfirmaet for. Dette er ikke ideelt, men langt bedre enn ingenting. Kun 2% finansieres av det offentlige.

Jeg vil peke på to forhold hvor leger på en enkel måte kan påvirke dette i en bedre retning.

Når en slik studie foregår i Norge, er det en nasjonal fagleder og mange utprøvere rundt på sykehusene. Ved inngåelse av kontrakt med legemiddelfirmaene kan en sette krav for å delta.

Når jeg har deltatt i slike utprøvinger, har utprøvergruppen alltid satt to ufravikelige krav:

1. Resultatene skal publiseres uansett utfall.

2. Det firma som leverer "kontrollsubstansen" skal selv bestemme doseringen av dette. Eksempel: Hvis GSK skal teste Seroxat i ulike doser mot Zoloft i ulike doser, er det Pfizer som skal bestemme Zoloft-dosene. De skal også være med å godkjenne designet på studien. Hvis dette ikke oppfylles, vil en lett kunne lage design på studien som vil favorisere eget preparat.

Mitt syn:

Vi trenger forskning. De firma som finansierer denne, skal favoriseres ved at vi unngår å kjøpe "generika" produsert av gratispassagerer.

Offentlig finansiering av uavhengig forskning må styrkes. Indusrifinansiert forskning er langt bedre enn ingen forskning.

Legene som deltar i slik forkning, må sette krav til design slik at forkningsresultatene er til å stole på. Det samme gjelder ved psykoterapiforskning som har mange av de samme metodeproblemene.

[Gjest snut]

Det har jo vært kjent i mange år at denne form for forskning har og er tendensiøs, og det er en problemstilling som alltid vil være tilstede uansett hvor mye vi forsker. I utlandet, spesielt i den vestlige verden er det markedsandeler som teller, og som kjent betyr det penger.Det å klage på at det har bivirkninger eller at det ikke virker, er som å klage på at rynkekremen ikke virker.

Hvis det ikke står i felleskatalogen eksisterer det ikke !

Det er kun en måte å bekjempe dette på er å starte aksjoner, slå oss sammen å gå til søksmål.

Det er en kjent sak i hele Nord Amerika at silikonimplant i brystene er farlig. Forbrukerne gikk til massesøksmål og vant, riktignok etter mange år. Produsenten fikk et erstatningsansvar i mange milliradkronerklassen og gikk selvfølelig konkurs. Likevel kan vil sitte å se på TV at leger ikke

vet om hvor farlig dette er.

Er legene uvitende ? Ja, så klart de er det.De er mest opptatt av hva som foregår i deres eget hode enn pasientens. Det hjelper ikke hvor mye kunnskap legen har hvis det ikke når frem til pasienten.

Det er en så fatal mangel på kommunikasjon at jeg har mer enn en gang lurt på konsekvensene dette har for pasientene. Selvfølgelig er mine erfaringer stort sett andres erfaringer. Det står dårlig til i psykiatrinorge.

Personlig har det vært en hard kamp for meg å ta eget ansvar for mine lidelser. Ta det ut av skjermen og gjøre det til en personlig oppgave å bli kvitt min emosjonelle smerte.Det ingen som kjenner sinnet mitt bedre enn jeg.

snut

[pip]

Dette er et betydelig problem både etisk og medisinskfaglig. Når vi som leger skal råde våre pasienter og anbefale behandling, vil vi gjøre dette på grunnlag av data fremkommet i forskning. Det er helt fundamentalt at en kan stole på at forskningen er god og resultatene representative og pålitelige.

Legemiddelutprøvning kan kun foretas av leger. Finanasieringen står legemiddelfirmaet for. Dette er ikke ideelt, men langt bedre enn ingenting. Kun 2% finansieres av det offentlige.

Jeg vil peke på to forhold hvor leger på en enkel måte kan påvirke dette i en bedre retning.

Når en slik studie foregår i Norge, er det en nasjonal fagleder og mange utprøvere rundt på sykehusene. Ved inngåelse av kontrakt med legemiddelfirmaene kan en sette krav for å delta.

Når jeg har deltatt i slike utprøvinger, har utprøvergruppen alltid satt to ufravikelige krav:

1. Resultatene skal publiseres uansett utfall.

2. Det firma som leverer "kontrollsubstansen" skal selv bestemme doseringen av dette. Eksempel: Hvis GSK skal teste Seroxat i ulike doser mot Zoloft i ulike doser, er det Pfizer som skal bestemme Zoloft-dosene. De skal også være med å godkjenne designet på studien. Hvis dette ikke oppfylles, vil en lett kunne lage design på studien som vil favorisere eget preparat.

Mitt syn:

Vi trenger forskning. De firma som finansierer denne, skal favoriseres ved at vi unngår å kjøpe "generika" produsert av gratispassagerer.

Offentlig finansiering av uavhengig forskning må styrkes. Indusrifinansiert forskning er langt bedre enn ingen forskning.

Legene som deltar i slik forkning, må sette krav til design slik at forkningsresultatene er til å stole på. Det samme gjelder ved psykoterapiforskning som har mange av de samme metodeproblemene.

Takk for et godt svar!