Ekspertsvar Når behandlere tar livet av seg.

[Gjest rystet veninne]

Traff en veninne av meg som jeg ikke hadde truffet på lenge. Hun fortalte at hun lenge hadde slitt med psykiske problemer og gått til psykolog for å bearbeide disse problemene og de suicidiale tankene. Så plutselig en møtte opp på psykologkontoret så fikk hun høre at psykologen var død. Senere fikk hun høre at det var selvmord.

Er ikke dette litt tragikomisk?. Her går man i behandling for dype depresjoner, og den som man stoler aller mest på skal hjelpe en går og henger seg? Jeg vet at helsearbeidere kan ha store psykiske problemer de også, men bør de praktisere som psykologer da? Min veninne fikk seg både et stort sjokk og en ny depresjon, men kom til behandling hos en ny behandler, og ting ser ut til å lysne igjen. Håper aldri jeg opplever at behandleren min tar livet av seg.

[soleil]

Helsepersonell er bare mennesker de og.

Godt å høre at det går bedre med venninnen din.

[Gjest hvordan det er]

På gruppenivå er psykologer og psykiatere mer suicidale enn normalbefolkningen, så dette vil forekomme.

[Gjest nicksie]

På gruppenivå er psykologer og psykiatere mer suicidale enn normalbefolkningen, så dette vil forekomme.

Behandlere på gruppenivå mer suicidale enn normalbefolkningen?? Hva menes med det?

[Gjest akademikere]

Behandlere på gruppenivå mer suicidale enn normalbefolkningen?? Hva menes med det?

Akademikere generelt sliter med mer psykisk enn andre.

[Gjest nicksie]

Akademikere generelt sliter med mer psykisk enn andre.

Å? HVorfor det?

[siria. Stupidity in a woman is unfeminine. Nietzsche]

Å? HVorfor det?

det lurer jeg på også...

Snart akademiker..

[Gjest nicksie]

det lurer jeg på også...

Snart akademiker..

Samme her. Høres ikke lovende ut for oss :-)

[Gjest hvordan det er]

Behandlere på gruppenivå mer suicidale enn normalbefolkningen?? Hva menes med det?

Det betyr at psykologer og psykiatere oftere tar selvmord en gjennomsnittet i den norske befolkningen.

At akademikere som gruppe sliter mer psykisk enn andre, har jeg deriomt aldri hørt, snarere tror jeg det er tvert imot.

[Gjest Menst jeg venter på sommeren]

Det betyr at psykologer og psykiatere oftere tar selvmord en gjennomsnittet i den norske befolkningen.

At akademikere som gruppe sliter mer psykisk enn andre, har jeg deriomt aldri hørt, snarere tror jeg det er tvert imot.

I sosioligi fikk vi og vite at akademikere er i større faresoner som selvmordskanditat, en mange andre grupper i samfunnet!

Kan være mange mange grunner, alt i fra økonomiske problemer til de mer trivielle...

Og om man da ikke har måter å utagere på (som min psykolog sa til meg) så kan man brenne inne med historier og tanker som kan være i det suisidiale øyeblikk nok!

Og som menneske har jeg full forståelse for dette, fordi de er bare mennesker de og...

[Gjest tjohooo]

De som velger yrker som psykolog, er gjerne også de som tenker mye. Uansett så er det ikke like lett å skulle unngå å la jobben gå innpå seg når man daglig blir konfrontert med så mange triste skjebner, selv om en forutsetning for psykologyrket er en evne til å kunne stenge ut og ikke ta med seg jobben hjem. Det blir nok så mange grubler på meningen med det hele.

[Gjest tjohooo]

I sosioligi fikk vi og vite at akademikere er i større faresoner som selvmordskanditat, en mange andre grupper i samfunnet!

Kan være mange mange grunner, alt i fra økonomiske problemer til de mer trivielle...

Og om man da ikke har måter å utagere på (som min psykolog sa til meg) så kan man brenne inne med historier og tanker som kan være i det suisidiale øyeblikk nok!

Og som menneske har jeg full forståelse for dette, fordi de er bare mennesker de og...

Kanskje fordi mange akademikere er de typiske "tenkende" personlighetstypene, og dessuten generelt er mer avhengige av suksess og er mer sårbare for å bli utbrent og å måle sin verdi ut fra prestasjoner/resultater. Med disse komponentene kan det nok være vanskelig å komme ut av en ond sirkel hvis man først har en low-periode i livet sitt.

[Gjest hvordan det er]

De som velger yrker som psykolog, er gjerne også de som tenker mye. Uansett så er det ikke like lett å skulle unngå å la jobben gå innpå seg når man daglig blir konfrontert med så mange triste skjebner, selv om en forutsetning for psykologyrket er en evne til å kunne stenge ut og ikke ta med seg jobben hjem. Det blir nok så mange grubler på meningen med det hele.

Jeg tror heller det er slik at en del mennesker med psykiske problemer selv velger å utdanne seg innenfor psykiatrien. Jeg kjenner en del folk som går på profesjonsstudiet i psykologi og noen av dem er rett og slett ikke helt gode.

[Gjest tjohooo]

Jeg tror heller det er slik at en del mennesker med psykiske problemer selv velger å utdanne seg innenfor psykiatrien. Jeg kjenner en del folk som går på profesjonsstudiet i psykologi og noen av dem er rett og slett ikke helt gode.

Det er det nok også. Og mennesker som HAR hatt alvorlige problemer. (kan også være positivt, de kan ofte være svært reflekterte og sterke)

Men i flere land utenfor Norge kommer man inn på bakgrunn av intervju istedet for skoleprestasjoner. Dermed får man bedre mulighet til å sile ut de som ikke egner seg.

[Gjest Timari]

oh shit. må jeg begynne å spørre om behandleren har planer om å ta livet av seg også før jeg søker en privatpraktiserende? Jeg vil jo gjerne ha en stabil behandler. Fra fleip til alvor er dette et stort problem dette at behandlere tar livet av seg?

[Gjest tjohooo]

oh shit. må jeg begynne å spørre om behandleren har planer om å ta livet av seg også før jeg søker en privatpraktiserende? Jeg vil jo gjerne ha en stabil behandler. Fra fleip til alvor er dette et stort problem dette at behandlere tar livet av seg?

Nei. Det er ikke noe du skal være redd for.

Det er større sjanse for å komme ut for en behandler man ikke "passer sammen med ", enn en behandler som plutselig tar livet av seg.

[Gjest Timari]

I sosioligi fikk vi og vite at akademikere er i større faresoner som selvmordskanditat, en mange andre grupper i samfunnet!

Kan være mange mange grunner, alt i fra økonomiske problemer til de mer trivielle...

Og om man da ikke har måter å utagere på (som min psykolog sa til meg) så kan man brenne inne med historier og tanker som kan være i det suisidiale øyeblikk nok!

Og som menneske har jeg full forståelse for dette, fordi de er bare mennesker de og...

selvfølgelig har man forståelse for at det kan være tøft å være psykolog og psykiater. Men bør man absolutt jobbe klinisk når man får slike problemer som beskrevet her. Har de ikke nok innsikt til å forstå at de bør ta en pause fra jobben? eller ta en jobb som ikke innebærer så mye pasientkontakt. Selvsagt er de også mennesker men de må vel sitte inne med en del innsikt etter studiene sine?

[Gjest hvordan det er]

selvfølgelig har man forståelse for at det kan være tøft å være psykolog og psykiater. Men bør man absolutt jobbe klinisk når man får slike problemer som beskrevet her. Har de ikke nok innsikt til å forstå at de bør ta en pause fra jobben? eller ta en jobb som ikke innebærer så mye pasientkontakt. Selvsagt er de også mennesker men de må vel sitte inne med en del innsikt etter studiene sine?

Nåja. Jeg var tidligere sammen med ei som nå arbeider som psykolog. Når hun ble sint kastet hun ting i veggen og knuste dem, ut fra den 'selvinnsikten' at det var sunt å avreagere.

Problemet med psykologer er at de definerer hva innsikt er selv, og da kan det ende opp som mye rart. De sivilingeniørstudentene jeg kjenner har jevnt over mer selvinnsikt enn de som studerer psykologi, vil jeg si.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/arbeidervern/art2.html

http://dbh.nsd.uib.no/nfi/rapport/?Keys=24237&language=no

[cathlin]

Kanskje fordi mange akademikere er de typiske "tenkende" personlighetstypene, og dessuten generelt er mer avhengige av suksess og er mer sårbare for å bli utbrent og å måle sin verdi ut fra prestasjoner/resultater. Med disse komponentene kan det nok være vanskelig å komme ut av en ond sirkel hvis man først har en low-periode i livet sitt.

Jeg blir litt usikker hva du mener med "tenkende personlighetstyper". Og at det å tenke har sammenheng med økt selvmordsfare. Jeg mener motsatt, at det å "tenke igjennom ting" minsker selvmordsfaren. Men det kommer an på hva vi legger i ordet. Hva mener du?

mvh