Ekspertsvar Når behandlere tar livet av seg.

[Gjest tjohooo]

Jeg blir litt usikker hva du mener med "tenkende personlighetstyper". Og at det å tenke har sammenheng med økt selvmordsfare. Jeg mener motsatt, at det å "tenke igjennom ting" minsker selvmordsfaren. Men det kommer an på hva vi legger i ordet. Hva mener du?

mvh

At det kan slå begge veier...

[Gjest stud.psychol.]

Nåja. Jeg var tidligere sammen med ei som nå arbeider som psykolog. Når hun ble sint kastet hun ting i veggen og knuste dem, ut fra den 'selvinnsikten' at det var sunt å avreagere.

Problemet med psykologer er at de definerer hva innsikt er selv, og da kan det ende opp som mye rart. De sivilingeniørstudentene jeg kjenner har jevnt over mer selvinnsikt enn de som studerer psykologi, vil jeg si.

Jeg går profesjonsstudiet i psykologi nå. Det er min oppfatning at det ikke er uten grunn at noen interesserer seg for psykologi. Ofte har vi hatt befatning med mennesker med psykiske problemer i nær familie, eller vi har/har hatt problemer selv.

Vi er ikke akkurat gjennomsnittsbefolkningen. På profesjonsstudiet er de som har det dårligst falt fra, det var ennå morsommere på grunnfag.

[Gjest cathlin, over og ut]

At det kan slå begge veier...

Ok. Beklager for spørsmålet. jeg skriver så mye dumt her. (Beklager hvis jeg har skrevet noe som har såret deg.)

Ja, det kan helt sikkert slå begge veier.

mvh

[Gjest tjohooo]

Ok. Beklager for spørsmålet. jeg skriver så mye dumt her. (Beklager hvis jeg har skrevet noe som har såret deg.)

Ja, det kan helt sikkert slå begge veier.

mvh

Såret meg, nei

Syns ikke det var dumt..det var nok heller et fornuftig spørsmålstegn ved nok et uklart og dårlig formulert utsagn fra meg...

[Carwing]

Jeg går profesjonsstudiet i psykologi nå. Det er min oppfatning at det ikke er uten grunn at noen interesserer seg for psykologi. Ofte har vi hatt befatning med mennesker med psykiske problemer i nær familie, eller vi har/har hatt problemer selv.

Vi er ikke akkurat gjennomsnittsbefolkningen. På profesjonsstudiet er de som har det dårligst falt fra, det var ennå morsommere på grunnfag.

Psykologstudenter er ikke forskjellig fra andre studenter. Dette har man forsket på, siden psyk studenter ofte blir brukt til forsøkspersoner, må man vite om de skiller seg fra befolkningen ellers. Hvert kull gir feks fra seg MMPI profiler.

Det blir litt feil å si "jeg kjenner mange psyk studenter og de er sånn og sånn" Lite vitenskapelig.

[Gjest stud. psychol.]

Psykologstudenter er ikke forskjellig fra andre studenter. Dette har man forsket på, siden psyk studenter ofte blir brukt til forsøkspersoner, må man vite om de skiller seg fra befolkningen ellers. Hvert kull gir feks fra seg MMPI profiler.

Det blir litt feil å si "jeg kjenner mange psyk studenter og de er sånn og sånn" Lite vitenskapelig.

Jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke har sjekket ut forskningen på området. Jeg forsøkte heller ikke å være vitenskapelig, da ville jeg ikke formulert meg med "min oppfatning er...". Mitt kull er ikke MMPI-testet.

[Gjest Grunnfagsstudent ;)]

Psykologstudenter er ikke forskjellig fra andre studenter. Dette har man forsket på, siden psyk studenter ofte blir brukt til forsøkspersoner, må man vite om de skiller seg fra befolkningen ellers. Hvert kull gir feks fra seg MMPI profiler.

Det blir litt feil å si "jeg kjenner mange psyk studenter og de er sånn og sånn" Lite vitenskapelig.

Jeg er helt enig!

I tillegg vil jeg si at jeg tror de beste psykologene kanskje vil være de som har erfart noe av problematikken selv, og forstår hvilke følelser klienten står overfor. Kanskje har man større evne til å sette seg inn i hva det dreier seg om da?

Ellers tror jeg nok det er en belastning å jobbe som psykolog, og mennesker er forskjellige, selv om en person ikke mestret det betyr det ikke at psykologer er "syke"!

Det er mennesker som alle andre, ikke feilfrie og perfekte, vi burde vel heller ikke stille slike krav til dem?

Hva blir jeg redd for? hvis et menneske aldri har eller har hatt problemer, da ville jeg stusset!

At man snakker om sånnt på profesjonsstudiet er jo bare naturlig, fordi man faktisk kan relatere pensum til seg selv, det betyr vel ikke at det nødvendigvis er en overrepresentasjon av personer med problemer her, bare at man har lettere for å knytte det til pensum! I mye større grad enn hvis man leser matematikk vil jeg tro!

[Gjest nicksie]

Jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke har sjekket ut forskningen på området. Jeg forsøkte heller ikke å være vitenskapelig, da ville jeg ikke formulert meg med "min oppfatning er...". Mitt kull er ikke MMPI-testet.

Du formulerte deg tydelig du med "min oppfatning er", synes jeg. I forskning er det jo også både interessant med det kvantitative OG det kvalitative.... Så at enkeltpersoner kan komme med sin oppfatning basert på sn erfaring med virkeligheten må da være mer enn lov!

Synes det var interessant det du skrev.Ble nesten litt interessert i å høre mer. Hvordan var studentene på psyk. grunnfag da? Og det du skriver om psyk. studenter og personlig kjennskap til emnet, fra seg selv eller pårørende, er det noe du har diskutert med medstudenter? Hva er ditt inntrykk av åpenheten blant dine studiekolleger? Selv går jeg på et annet fag, noe beslektet, men der er åpenheten laaaaaangt mindre. hilsen nysgjerrig

[Carwing]

Jeg skal gjerne innrømme at jeg ikke har sjekket ut forskningen på området. Jeg forsøkte heller ikke å være vitenskapelig, da ville jeg ikke formulert meg med "min oppfatning er...". Mitt kull er ikke MMPI-testet.

"Jeg kjenner mange"- utsagn var ikke til stud. psychol, men til innlegg generelt. Det å studere psykologi er nok litt spesielt siden man krever en personlig innsikt som nødvendigvis ikke kreves på andre studier. Det er vel derfor det legges stor vekt på egenutvikling også.

I Oslo blir nok studentene testet med Rorschach i stedet! :-)

[Gjest alternativer]

Akademikere generelt sliter med mer psykisk enn andre.

Var dette en spøk, eller har du belegg for det? En statistikk som viser mer psykiske lidelser, e.l.?

Hilsen den tenkende (ikke grublende) akademikeren

[Gjest alternativer]

I sosioligi fikk vi og vite at akademikere er i større faresoner som selvmordskanditat, en mange andre grupper i samfunnet!

Kan være mange mange grunner, alt i fra økonomiske problemer til de mer trivielle...

Og om man da ikke har måter å utagere på (som min psykolog sa til meg) så kan man brenne inne med historier og tanker som kan være i det suisidiale øyeblikk nok!

Og som menneske har jeg full forståelse for dette, fordi de er bare mennesker de og...

Hvilken lærebok i sosiologi var dette??

[Gjest Menst jeg venter på sommeren]

Hvilken lærebok i sosiologi var dette??

Vet ikke om det var en bok, tror det var et kompendium, med avisutklipp og forskning!

Dessuten er det ikke ALLE akademikere som som har de tankene!

Du behøver ikke være krass til min læring! jeg har ikke interesse av å sitte å lyve... ikke tro du er bedre enn meg!!!

Fra en morgengretten

[Gjest alternativer]

Vet ikke om det var en bok, tror det var et kompendium, med avisutklipp og forskning!

Dessuten er det ikke ALLE akademikere som som har de tankene!

Du behøver ikke være krass til min læring! jeg har ikke interesse av å sitte å lyve... ikke tro du er bedre enn meg!!!

Fra en morgengretten

Hei, jeg mente ikke å være krass, jeg ble svært overrasket over å høre noe som jeg aldri har hørt før og som jeg ikke syntes virket sannsynlig.

Se for eksempel NHDs link høyere oppe, der står det ikke noe om akademikere som gruppe, derimot to undergrupper: leger og veterinærer.

Veterinærers liv vet jeg ikke så mye om, men leger som gruppe jobber vel fryktelig mye, med enorme konsekvenser hvis de gjør få og bittesmå feil - altså en skikkelig stressjobb. For meg virker det som mer sannsynlig årsak til den økte selvmordsraten enn det at de er akademikere (= har lang teoretisk utdannelse). Jeg hadde vanskelig for å forstå hvorfor ingeniører, advokater, økonomer skulle ha et vanskeligere liv enn folk med lite utdanning - det motsatte virket rimelig på meg.

Du skrev: ”"I sosioligi fikk vi og vite at akademikere er i større faresoner som selvmordskanditat, en mange andre grupper i samfunnet!"”

Jeg er vant til at når jeg påstår noe, så må jeg være forberedt på å argumentere for, å dokumentere påstanden. Ikke fordi folk tror jeg lyver, men for at andre skal kunne vite om dette er en antagelse eller noe som er godt dokumentert. Er ikke det rimelig?

Hvorfor tror du jeg føler meg bedre enn deg?

[laban]

Hei, jeg mente ikke å være krass, jeg ble svært overrasket over å høre noe som jeg aldri har hørt før og som jeg ikke syntes virket sannsynlig.

Se for eksempel NHDs link høyere oppe, der står det ikke noe om akademikere som gruppe, derimot to undergrupper: leger og veterinærer.

Veterinærers liv vet jeg ikke så mye om, men leger som gruppe jobber vel fryktelig mye, med enorme konsekvenser hvis de gjør få og bittesmå feil - altså en skikkelig stressjobb. For meg virker det som mer sannsynlig årsak til den økte selvmordsraten enn det at de er akademikere (= har lang teoretisk utdannelse). Jeg hadde vanskelig for å forstå hvorfor ingeniører, advokater, økonomer skulle ha et vanskeligere liv enn folk med lite utdanning - det motsatte virket rimelig på meg.

Du skrev: ”"I sosioligi fikk vi og vite at akademikere er i større faresoner som selvmordskanditat, en mange andre grupper i samfunnet!"”

Jeg er vant til at når jeg påstår noe, så må jeg være forberedt på å argumentere for, å dokumentere påstanden. Ikke fordi folk tror jeg lyver, men for at andre skal kunne vite om dette er en antagelse eller noe som er godt dokumentert. Er ikke det rimelig?

Hvorfor tror du jeg føler meg bedre enn deg?

Jeg tror dette gjelder selvmordsraten blant _eldre_ eller _arbeidsløse_ akademikere, ikke gruppa som helhet.

Og det begrunnes gjerne med at for disse yrkesgruppene er jobben en større del av livet enn for mange med andre typer jobber. Slik at de mister forholdsvis mer av tilværelsen når de mister jobben.

Se f.eks. her:

http://pub.tv2.no/nettavisen/helse/article233747.ece

Men altså, dette er statistikk og de store talls lov, ikke noe som gjelder alle enkeltindivider.

[Gjest alternativer]

Jeg tror dette gjelder selvmordsraten blant _eldre_ eller _arbeidsløse_ akademikere, ikke gruppa som helhet.

Og det begrunnes gjerne med at for disse yrkesgruppene er jobben en større del av livet enn for mange med andre typer jobber. Slik at de mister forholdsvis mer av tilværelsen når de mister jobben.

Se f.eks. her:

http://pub.tv2.no/nettavisen/helse/article233747.ece

Men altså, dette er statistikk og de store talls lov, ikke noe som gjelder alle enkeltindivider.

Denne logikken virket mer overbevisende for meg enn hvis man snakket om akademikere i alle aldersgrupper.

Men jeg kan ikke se at dette heller er det Hem påstår? Er usikker på om journalistene har vært veldig unøyaktige, for i den offisielle omtalen av Hems doktoravhandling står det ikke noe om at han har studert akademikere vs ikke-akademikere. I tittelen snakkes det derimot om "menneskebehandlende profesjoner, med fokus på leger og politi". Så vidt jeg kan se av denne er det store akademikergrupper han overhodet ikke har studert.

http://www.uio.no/cgi-bin/tavle/bruker/go.pl?oppslag=60144

Her inne i psykiatriforum synes jeg det er viktig at vi ikke sprer feilaktig lærdom om psykisk helse. Eller fordommer av type at det er farlig å tenke, som akademikere gjør en masse av. Fikk inntrykk i et innlegg i denne tråden at noen mente det - mulig jeg misforsto.

[Gjest spesialpedagogstudent]

Du formulerte deg tydelig du med "min oppfatning er", synes jeg. I forskning er det jo også både interessant med det kvantitative OG det kvalitative.... Så at enkeltpersoner kan komme med sin oppfatning basert på sn erfaring med virkeligheten må da være mer enn lov!

Synes det var interessant det du skrev.Ble nesten litt interessert i å høre mer. Hvordan var studentene på psyk. grunnfag da? Og det du skriver om psyk. studenter og personlig kjennskap til emnet, fra seg selv eller pårørende, er det noe du har diskutert med medstudenter? Hva er ditt inntrykk av åpenheten blant dine studiekolleger? Selv går jeg på et annet fag, noe beslektet, men der er åpenheten laaaaaangt mindre. hilsen nysgjerrig

hei går også på et beslektet studie og synes også at mye av det vi går igjennom i forhold til funksjonshemninger er svært tøft å lese om. Håper jeg klarer å bli mer profesjonell når jeg en gang skal ut i jobb. Men det er ikke så stor åpenhet om at det er vanskelig. Eller kanskje det bare er jeg som synes det er tøft til tider?

[Brittany1365380694]

http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/arbeidervern/art2.html

http://dbh.nsd.uib.no/nfi/rapport/?Keys=24237&language=no

Jeg er imponert over de menneskene som velger å bli psykolog, psykriater og lege.

Man kan holde privatlivet og arbeidspassen så fraskilt som man vil. Det er ikke til å komme fra at man må gi MYE av seg selv til jobben.

Jeg er takknemlig!

[laban]

Denne logikken virket mer overbevisende for meg enn hvis man snakket om akademikere i alle aldersgrupper.

Men jeg kan ikke se at dette heller er det Hem påstår? Er usikker på om journalistene har vært veldig unøyaktige, for i den offisielle omtalen av Hems doktoravhandling står det ikke noe om at han har studert akademikere vs ikke-akademikere. I tittelen snakkes det derimot om "menneskebehandlende profesjoner, med fokus på leger og politi". Så vidt jeg kan se av denne er det store akademikergrupper han overhodet ikke har studert.

http://www.uio.no/cgi-bin/tavle/bruker/go.pl?oppslag=60144

Her inne i psykiatriforum synes jeg det er viktig at vi ikke sprer feilaktig lærdom om psykisk helse. Eller fordommer av type at det er farlig å tenke, som akademikere gjør en masse av. Fikk inntrykk i et innlegg i denne tråden at noen mente det - mulig jeg misforsto.

Forskningsresultater refereres ofte svært unøyaktig i media.