Måtte kutte SSRI og Sobril på dagen.

[Gjest Sun Vita]

Vel, jeg synes legen din høres ut som et bra menneske, men ikke særlig fornuftig det med ikke å få oppfølging.

Hvis du har en nevrologisk skade, kan det umulig være særlig bra å spise ssri som bedøver sentralnervesystemet og vanedannende sobril.

Nedtrapping kan nok være lurt, men de bivirkningene du kan få ved å slutte brått, vil nok mest sannsynlig gå over i løpet av ca 3 dagers tid. Det er fordi det er så lang tid det tar å forbrenne mesteparten av virkestoffene i medisinene. (Sjekk halveringstiden på medikamentet). Det kan være ubehagelig og skummelt med kroppslige reaksjoner på en brå avslutning, men helt naturlig, siden det er abstinenssymptomer du får.

Abstinenser er i og for seg ikke særlig farlig, men som sagt ubehagelige og kan i verste fall skape sterk angst og frykt.

Jeg ville anbefalt deg kognitiv terapi i en lengre periode i tillegg til en alternativ form for avspenning. F.eks. yoga, eller akupunktur.

Jeg tror de medisinene du har fått kan ha gitt deg en falsk trygghet og muligens ført til forverring av situasjonen og psyken din på lengre sikt.

Sikkert flotte medisiner i en overgangsfase, men også helt riktig å bryte ut av et mønster med avhengighetsskapende medikamenter etter en tid.

Tross alt regner jeg ikke med at du gikk på disse medisinene _før_ den vanskelige opplevelsen din?

Da regner jeg ikke med at du kommer til å ha behov for den type medikamentell behandling resten av livet heller.

Mulig legen din vurderer deg som over den fasen hvor du har behov for dette og at hun vil se om du kan begynne å fungere normalt igjen.

Men hun burde kanskje forklare deg litt og ikke bare ta fra deg de på dagen som du sier...

[Gjest en annen]

Vel, jeg synes legen din høres ut som et bra menneske, men ikke særlig fornuftig det med ikke å få oppfølging.

Hvis du har en nevrologisk skade, kan det umulig være særlig bra å spise ssri som bedøver sentralnervesystemet og vanedannende sobril.

Nedtrapping kan nok være lurt, men de bivirkningene du kan få ved å slutte brått, vil nok mest sannsynlig gå over i løpet av ca 3 dagers tid. Det er fordi det er så lang tid det tar å forbrenne mesteparten av virkestoffene i medisinene. (Sjekk halveringstiden på medikamentet). Det kan være ubehagelig og skummelt med kroppslige reaksjoner på en brå avslutning, men helt naturlig, siden det er abstinenssymptomer du får.

Abstinenser er i og for seg ikke særlig farlig, men som sagt ubehagelige og kan i verste fall skape sterk angst og frykt.

Jeg ville anbefalt deg kognitiv terapi i en lengre periode i tillegg til en alternativ form for avspenning. F.eks. yoga, eller akupunktur.

Jeg tror de medisinene du har fått kan ha gitt deg en falsk trygghet og muligens ført til forverring av situasjonen og psyken din på lengre sikt.

Sikkert flotte medisiner i en overgangsfase, men også helt riktig å bryte ut av et mønster med avhengighetsskapende medikamenter etter en tid.

Tross alt regner jeg ikke med at du gikk på disse medisinene _før_ den vanskelige opplevelsen din?

Da regner jeg ikke med at du kommer til å ha behov for den type medikamentell behandling resten av livet heller.

Mulig legen din vurderer deg som over den fasen hvor du har behov for dette og at hun vil se om du kan begynne å fungere normalt igjen.

Men hun burde kanskje forklare deg litt og ikke bare ta fra deg de på dagen som du sier...

Hva mener du med at SSRI bedøver sentralnervesystemet?

Det er ellers ikke riktig at problemene ved seponering av SSRI er over etter at virkestoffene er ute av kroppen - snarere er det nettopp det at virkestoffene er ute av kroppen som skaper problemene, derfor skal man alltid trappe langsomt ned, og dette er noe man burde kunne forvente at alle leger vet, også.

[petriks]

Vel, jeg synes legen din høres ut som et bra menneske, men ikke særlig fornuftig det med ikke å få oppfølging.

Hvis du har en nevrologisk skade, kan det umulig være særlig bra å spise ssri som bedøver sentralnervesystemet og vanedannende sobril.

Nedtrapping kan nok være lurt, men de bivirkningene du kan få ved å slutte brått, vil nok mest sannsynlig gå over i løpet av ca 3 dagers tid. Det er fordi det er så lang tid det tar å forbrenne mesteparten av virkestoffene i medisinene. (Sjekk halveringstiden på medikamentet). Det kan være ubehagelig og skummelt med kroppslige reaksjoner på en brå avslutning, men helt naturlig, siden det er abstinenssymptomer du får.

Abstinenser er i og for seg ikke særlig farlig, men som sagt ubehagelige og kan i verste fall skape sterk angst og frykt.

Jeg ville anbefalt deg kognitiv terapi i en lengre periode i tillegg til en alternativ form for avspenning. F.eks. yoga, eller akupunktur.

Jeg tror de medisinene du har fått kan ha gitt deg en falsk trygghet og muligens ført til forverring av situasjonen og psyken din på lengre sikt.

Sikkert flotte medisiner i en overgangsfase, men også helt riktig å bryte ut av et mønster med avhengighetsskapende medikamenter etter en tid.

Tross alt regner jeg ikke med at du gikk på disse medisinene _før_ den vanskelige opplevelsen din?

Da regner jeg ikke med at du kommer til å ha behov for den type medikamentell behandling resten av livet heller.

Mulig legen din vurderer deg som over den fasen hvor du har behov for dette og at hun vil se om du kan begynne å fungere normalt igjen.

Men hun burde kanskje forklare deg litt og ikke bare ta fra deg de på dagen som du sier...

Etter å ha lest innlegget ditt,Sun Vita,må jeg bare få kommentere det litt. Jeg undres på om du har brukt SSRI/AD (eller Sobril)noen gang med POSITIV virkning?? Ok, i Felleskatalogen (for de som måtte ha tilgang til den, eller søke på den på nettet) står det om halveringstid x antall dager/timer alt etter som, men det står også at nedtrapping skal skje i samråd meg lege. Har du noen gang følt på kropp og "sjel" hvordan det er å slutte brått med slike medisiner? Tror ikke du er over nedtrappingsproblemene etter f.eks. 3 dager, da har nok ikke medisinene virket på deg i det hele tatt

Mvh

[Gjest eval]

Legen ba meg kutte ut Cipramil og Sobril uten noen nedtrappingsperiode. Sobril tok jeg 5 i uken av (15 mg). Jeg regelrett tryglet henne om å få fortsette på Cipramil, men nei! Spurte og om jeg kunne få henvisning til Psykiater, men nei. Hun sa at det bare var noe tull å gå dit, så det trengte jeg ikke. Jeg måtte bare "ta meg sammen". Jeg har diagnosen "Post Traumatic Stress Disorder", etter et grovt overfall, og sliter med lite søvn, angstattak og sterke depresjoner. 3 måneder etter overfallet fikk jeg tilbud om psykologisk hjelp. Alt i alt 4 ganger fikk jeg gå dit. Det var det. Nu har jeg vært uten medisiner i ett år, men jeg klarer snart ikke mer. Jeg er helt på randen av det jeg kan klare. Er i full jobb, men orker ikke engang å ta telefonen hjemme (bare ringelyden setter igang hodepinen). Jeg har så lite energi.. Alt føles håpløst. Konstant sliten.Vondt i hodet. Sliter med dårlig hukommelse etter overfallet (eller kanskje det er angsten som gjør det)? Ser ikke vitsen med noe lenger.Tør ikke engang å be legen min om SSRI. Hva skal jeg gjøre??? Finnes det noen chattegrupper (live), på nettet, hvor jeg kan "prate" om problemene mine med likesinnede. Etter å ha murt meg inne i flere år har jeg knapt "venner" igjen.

Dette hørtes ut som en dårlig spøk. At hun ba deg slutte med sobril er forståelig, for jevnlig inntak av sobril er vanedannende og kan gjøre vondt verre. Men hvorfor ikke trappe rolig ned?

Når det gjelder nedtrapping av cipramil går hun direkte mot lærebøkene, så det synes jeg hun skal begrunne overfor deg. Se legenes to "bibler"

1) http://www.felleskatalogen.no/pasientutgave/

som skriver:

"Symptomer som svimmelhet, søvnforstyrrelser, angst, uro, oppspilthet, uvelhet og svetting kan forekomme hvis man slutter brått å ta legemidlet. Gradvis reduksjon av dosen anbefales derfor."

og 2):

http://www.legemiddelhandboka.no/pls/lhb/pa_lhb.VisFrame?vp_Seks_id=227630&vp_se_id=194666&vp_navn=L5

som skriver:

"Abstinensreaksjoner kan forekomme etter brå seponering av alle legemidler i denne gruppen....Symptomene kan være svimmelhet, koordinasjonsforstyrrelser, hodepine, irritabilitet, kvalme, parestesier (ofte som følelse av elektriske støt), kortvarig desorientering. Kan vare fra få dager opp til 3 uker, sjelden mer. Motvirkes ved langsom nedtrapping av dosen over flere uker."

Ellers lurer jeg på: er hun enig i diagnosen PTSD? Hvis ja, hvilken behandling mener hun du skal ha? Å "ta seg sammen" er steinaldermetoden, hun kan umulig være faglig oppdatert.

Det er vanlig å ta SSRI mot PTSD, men jeg er ikke sikker på om Cipramil da er riktig type SSRI. Hvis du skal over på annen type SSRI, trenger du imidlertid ikke trappe ned, du kan bytte rett over, har NHD skrevet her inne. Se hva legenes "bibel " skriver om behandling av PTSD:

http://www.legemiddelhandboka.no/pls/lhb/pa_lhb.VisFrame?vp_Seks_id=206328&vp_se_id=194666&vp_navn=L

Ellers høres det lurt ut å utrede fysiske skader, slik andre her skriver.

[Gjest eval]

Dette hørtes ut som en dårlig spøk. At hun ba deg slutte med sobril er forståelig, for jevnlig inntak av sobril er vanedannende og kan gjøre vondt verre. Men hvorfor ikke trappe rolig ned?

Når det gjelder nedtrapping av cipramil går hun direkte mot lærebøkene, så det synes jeg hun skal begrunne overfor deg. Se legenes to "bibler"

1) http://www.felleskatalogen.no/pasientutgave/

som skriver:

"Symptomer som svimmelhet, søvnforstyrrelser, angst, uro, oppspilthet, uvelhet og svetting kan forekomme hvis man slutter brått å ta legemidlet. Gradvis reduksjon av dosen anbefales derfor."

og 2):

http://www.legemiddelhandboka.no/pls/lhb/pa_lhb.VisFrame?vp_Seks_id=227630&vp_se_id=194666&vp_navn=L5

som skriver:

"Abstinensreaksjoner kan forekomme etter brå seponering av alle legemidler i denne gruppen....Symptomene kan være svimmelhet, koordinasjonsforstyrrelser, hodepine, irritabilitet, kvalme, parestesier (ofte som følelse av elektriske støt), kortvarig desorientering. Kan vare fra få dager opp til 3 uker, sjelden mer. Motvirkes ved langsom nedtrapping av dosen over flere uker."

Ellers lurer jeg på: er hun enig i diagnosen PTSD? Hvis ja, hvilken behandling mener hun du skal ha? Å "ta seg sammen" er steinaldermetoden, hun kan umulig være faglig oppdatert.

Det er vanlig å ta SSRI mot PTSD, men jeg er ikke sikker på om Cipramil da er riktig type SSRI. Hvis du skal over på annen type SSRI, trenger du imidlertid ikke trappe ned, du kan bytte rett over, har NHD skrevet her inne. Se hva legenes "bibel " skriver om behandling av PTSD:

http://www.legemiddelhandboka.no/pls/lhb/pa_lhb.VisFrame?vp_Seks_id=206328&vp_se_id=194666&vp_navn=L

Ellers høres det lurt ut å utrede fysiske skader, slik andre her skriver.

[Gjest Sun Vita]

Etter å ha lest innlegget ditt,Sun Vita,må jeg bare få kommentere det litt. Jeg undres på om du har brukt SSRI/AD (eller Sobril)noen gang med POSITIV virkning?? Ok, i Felleskatalogen (for de som måtte ha tilgang til den, eller søke på den på nettet) står det om halveringstid x antall dager/timer alt etter som, men det står også at nedtrapping skal skje i samråd meg lege. Har du noen gang følt på kropp og "sjel" hvordan det er å slutte brått med slike medisiner? Tror ikke du er over nedtrappingsproblemene etter f.eks. 3 dager, da har nok ikke medisinene virket på deg i det hele tatt

Mvh

Nei, jeg har ikke brukt de noen gang med positiv virkning.

Jeg har gått på forskjellige typer ssri over lengre tid av gangen.

Jeg har blitt veldig dårlig av de og jeg har prøvd begge varianter både med nedtrapping og brå avslutning.

Ved brå avslutning var de verste symptomene over etter 2 dager og legen som fulgte meg opp, mente det ville ta maks tre dager.

Ved nedtrapping ble det ikke så ille, men det hang i ettervirkninger av medisinene flere år etterpå.

Forklaringen var at medisinene "lammer" et område i hjernen som styrer og kontrollerer følelseslivet vårt. Det har med overføring av signaler til hjernen å gjøre og vil ta alt for lang tid å gi en fullverdig forklaring på her.

Derfor angrer jeg litt på at jeg nevnte det tidligere, fordi jeg rett og slett ikke har tid til å gå dypere inn på den biten der nå.

[Gjest eval]

Som du ser her er ikke Cipramil, men Zoloft anbefalt SSRI. Sobril frarådes som du ser.

Trygghet er viktig for å bli bra, står det - det har hun ikke akkurat bidratt til:-)

Det anbefales også terapi - så hvorfor ikke psykiater? Hva var hennes begrunnelse på det?

"T5.1.1.5 Posttraumatisk stresslidelse

PTSD (= post- traumatisk stress disorder)

Symptomer: Angsttilstander etter alvorlige og skremmende hendelser som krigsopplevelser, alvorlige ulykker og overgrep eller andre situasjoner som representerer en alvorlig trussel mot liv eller helse. Fellesnevneren er truende og farlige opplevelser man ikke er mentalt forberedt på. I hverdagslivet er plutselig tap av en man er sterkt knyttet til en vanlig årsak. Tidligere gjennomgåtte traumer og tilstedeværelse av angstlidelser eller depresjoner disponerer for PTSD. Komorbide angstlidelser, affektive lidelser og misbrukstilstander er meget vanlig. Opplevelsen kommer stadig igjen som mareritt og i våken tilstand som påtrengende minner og gjenopplevelse. Mange hemmes av at de forsøker å unnvike alt som kan aktualisere minnene. Det utvikler seg lett skyldfølelse, selvbebreidelser, anklager og konsentrasjonsvansker. Søvnvansker og irritabilitet kompliserer situasjonen. Tidligere psykiske lidelser aktiveres lett. Dette er en etiologisk diagnose og den bør derfor anvendes med stor varsomhet.

Behandling:

Ikke-medikamentell behandling: Et godt fungerende nettverk kan beskytte mot PTSD. God psykologisk støtte over tid bidrar til bedre tilpasning. Problemorientert strukturert korttidspsykoterapi, hypnose, kognitiv atferdsterapi og eksponeringsterapi har dokumentert effekt. Fokusering på traumet med forskjellige teknikker i et trygt miljø er ofte felles element for de forskjellige terapier.

Medikamentell behandling: Benzodiazepiner bør unngås med unntak i den akutte fasen etter traumet hvor de kan ha en beskyttende effekt. Senere medfører de en betydelig tilvenningsrisiko og kan hindre mulighetene for læring og behandling.

Både trisykliske antidepressiva og SSRI har vært brukt med en viss effekt, og bør overveies hvis pasienten har utviklet en angstlidelse eller depresjon. Dokumentasjon er best for sertralin, amitriptylin og imipramin. Dersom man oppnår effekt bør behandlingen vare i minst ett år. Ved behandling av søvnforstyrrelser er det viktig å ta en god søvnanamnese. Ved urolig eller forkortet søvn kan små doser av et sedativt antidepressivum som mianserin, trimipramin eller mirtazapin benyttes som tillegg. Innsovningsproblemer i akutt fase kan med fordel behandles med zopiklon, zolpidem eller zaleplon."

[våren73]

Vel, jeg synes legen din høres ut som et bra menneske, men ikke særlig fornuftig det med ikke å få oppfølging.

Hvis du har en nevrologisk skade, kan det umulig være særlig bra å spise ssri som bedøver sentralnervesystemet og vanedannende sobril.

Nedtrapping kan nok være lurt, men de bivirkningene du kan få ved å slutte brått, vil nok mest sannsynlig gå over i løpet av ca 3 dagers tid. Det er fordi det er så lang tid det tar å forbrenne mesteparten av virkestoffene i medisinene. (Sjekk halveringstiden på medikamentet). Det kan være ubehagelig og skummelt med kroppslige reaksjoner på en brå avslutning, men helt naturlig, siden det er abstinenssymptomer du får.

Abstinenser er i og for seg ikke særlig farlig, men som sagt ubehagelige og kan i verste fall skape sterk angst og frykt.

Jeg ville anbefalt deg kognitiv terapi i en lengre periode i tillegg til en alternativ form for avspenning. F.eks. yoga, eller akupunktur.

Jeg tror de medisinene du har fått kan ha gitt deg en falsk trygghet og muligens ført til forverring av situasjonen og psyken din på lengre sikt.

Sikkert flotte medisiner i en overgangsfase, men også helt riktig å bryte ut av et mønster med avhengighetsskapende medikamenter etter en tid.

Tross alt regner jeg ikke med at du gikk på disse medisinene _før_ den vanskelige opplevelsen din?

Da regner jeg ikke med at du kommer til å ha behov for den type medikamentell behandling resten av livet heller.

Mulig legen din vurderer deg som over den fasen hvor du har behov for dette og at hun vil se om du kan begynne å fungere normalt igjen.

Men hun burde kanskje forklare deg litt og ikke bare ta fra deg de på dagen som du sier...

I innlegget mitt skriver jeg at jeg har vært uten medisiner i et helt år. Så det er definitivt ikke abstinenser. Ellers så kan jeg nevne at jeg ikke har hatt noen psykiske plager eller gått på noen form av medikamenter før dette skjedde. Når det gjelder en evt. nevrologisk skade, så utredet hun aldri dette. Jeg tok selv kontakt med Ullevål. Og for å virkelig forklare hvordan hun er kan jeg nevne en annen episode; Jeg ba om flere allergipiller (kan kjøpes reseptfritt, men er mye dyrere da), men hun anbefalte meg å avlive hundene mine (som ikke bor hos meg) istedenfor å spise allergipiller.... Det er vel unødvendig å nevne at jeg bare tar de et par ganger i uken når jeg er rundt hundene mine. Avlive dem??? Hun er jo ikke riktig i hodet sitt! Ikke bare mine egne hunder, men alle i familien har hunder og. Skal jeg kutte kontakten med alt og alle da? Jeg ble forbannet og fikk allergipillene tilslutt.