Brudd i parforhold / maktesløshet

[stovnerjonny]

Har du store ønsker og drømmer om "det perfekte forhold"?

Hei,

Alle drømmer vel om "den perfekte", men det er ikke slik at jeg har noen urealistiske ønsker og drømmer om dette. Ettersom det finnes flere milliarder mennesker på jorda, så er det ganske unaturlig og tenke at kun en er den rette og at man i tillegg skal møte denne personen. Jeg tror derfor at det finnes mange personer der ute som kan være den rette, og det gjelder nok og finne en av dem dersom man skal være lykkelig i et parforhold. Det spørs jo også litt hva man mener med det perfekte forhold. Nå er det slik at vi er mennesker og mennesker gjør feil hele tiden. Jeg tror derfor ikke man finner et menneske hvor man kan få et forhold som ikke inneholder noen problemer og svakheter og på den måte er "perfekt". Jeg tror derimot at man kan finne en person som man klarer å leve livet sitt sammen med og elsker på tross av de problemene som oppstår og derfor er perfekt fordi man lykkes sammen. Det må jeg ha tro på, hvis ikke synes jeg ikke det er noen særlig vits å leve i et parforhold, nei ikke engang å prøve å lete etter noen.

[Gjest tjohooo]

Hei,

Alle drømmer vel om "den perfekte", men det er ikke slik at jeg har noen urealistiske ønsker og drømmer om dette. Ettersom det finnes flere milliarder mennesker på jorda, så er det ganske unaturlig og tenke at kun en er den rette og at man i tillegg skal møte denne personen. Jeg tror derfor at det finnes mange personer der ute som kan være den rette, og det gjelder nok og finne en av dem dersom man skal være lykkelig i et parforhold. Det spørs jo også litt hva man mener med det perfekte forhold. Nå er det slik at vi er mennesker og mennesker gjør feil hele tiden. Jeg tror derfor ikke man finner et menneske hvor man kan få et forhold som ikke inneholder noen problemer og svakheter og på den måte er "perfekt". Jeg tror derimot at man kan finne en person som man klarer å leve livet sitt sammen med og elsker på tross av de problemene som oppstår og derfor er perfekt fordi man lykkes sammen. Det må jeg ha tro på, hvis ikke synes jeg ikke det er noen særlig vits å leve i et parforhold, nei ikke engang å prøve å lete etter noen.

ja det er vel noe vi alle tror og mener, men "elsker" du denne jenta, så er det snilleste du kan gjøre å være dønn stødig og la henne få stå på egne bein uten å skulle "hjelpe". Det kan ta flere år før hun er klar for et forhold.

[stovnerjonny]

Hmm, Wita. Jeg ser her to mennesker som kanskje ikke er rett for hverandre. Jenta har problemer, ja det har hun innrømt, men at hun elsker oppmerksomhet og dramatikk er jeg ikke enig i. Hun er for tiden grense svak. Det er ikke så sjelden i forbindelse med sykdom/hendleser at pendelen svinger og man tar ufullstendige valg. Jeg er derimot enig i at i en sånn situasjon så er det ikke nødvendigvis en kjæreste man trenger mest. Hun trenger en psykolog og det tror jeg du Stovnerjonny også muligens hadde hatt godt av. Dette høres ut for meg som et klassisk avhengighets forhold. Du nevner jo du føler deg tom og ukonsentrert med tanker om at det ikke er noen vits i å leve. Det forundrer meg noe at du sier du hadde følelser for eksen din når du ble sammen med hun nye. Men i dag så vet du at det ikke var kjærlighet. Hva om dette er det samme? Finner du ut det først når du finner en ny kjæreste? Kjære, deg. Jeg har selv vært sammen med en gutt som gikk på glass for meg. Han kvelte og invaderte meg. Jeg syntes synd på han samtidig så gjorde han meg avhengig på alle mulige måter. Han kom alltid når det var noe, skulle gjøre alle dagligdagse ting for meg, kjørte meg hit og dit. Jeg var i en svært sårbar situasjon siden jeg da vært svært deprimert og grensesvak (etter tidligere mishandlings forhold). Jeg klarte endelig å bli fri fra en som trigget det siste jeg hadde: selvstendigheten min. Forsvaret mitt.

La henne bli frisk og tenk nøye gjennom hva du vil medd ditt liv. Vil du leve gjennom en annens liv eller få kontakt med dine egne følelser?

Håper det går bra m dere begge to :-)

Hei anouschka78

Jeg er enig i at dette kan se rart ut fra utsiden, og bare jeg vet hva jeg virkelig føler. Og det jeg føler inne i meg er ekte kjærlighet! Det var veldig fint å være sammen med hun forrige jeg var sammen med, og vi var forelsket en lang stund. Problemet var at hun nok ikke var en slik jente jeg virkelig ønsket meg og drømte om å leve livet mitt sammen med. Selv om hun var veldig søt og pen og snill, så var det var nok mer et behov for å ha en kjæreste som drev meg. Det var veldig fint en lang stund, men etterhvert følte jeg at det var noe som manglet. Og det var det. Da jeg traff hun nye, så så jeg egentlig for meg å være singel en god stund, og hadde egentlig ikke tenkt å gjøre noen forsøk på å skaffe meg noen ny kjæreste. Men hun dukket allikevel opp i livet mitt. Vi er begge enige om at det var et dumt tidspunkt, men det var ikke noe vi kunne styre og ingen av oss har gjort noe vi angrer på i dag. Hun var på ingen måte det første og beste som dukket opp, for jeg ble mer og mer klar over at dersom jeg en dag skulle finne meg en ny kjæreste, så var det særdeles viktig at det var en jente som var det jeg virkelig ønsket. Da hun så dukket opp, på tross av "dårlig timing", så kunne verken jeg eller hun la vær å prøve ut dette. Jeg var naturlig nok skeptisk, og bevarte min kritiske sans, men hun viste seg bare mer og mer som akkurat en slik jente som jeg ønsker å dele livet mitt med. Jeg var utrolig stolt over henne og følte meg som verdens heldigste gutt.