Er det krav om at en skal være sosial på akuttpsykiatrisk?

[Gjest Timari]

Da synes jeg du skal skrive et brev til sykehuset, hvor du påpeker ditt syn og at du finner det underlig dersom de vektlegger ditt ønske om å være for deg selv i en slik situasjon vekt mht diagnose.

har gjort det for over 2 måneder siden. Har bedt om et vedlegg som har vist mitt syn på saken. Har purret to ganger muntlig etter det. Har bedt om de i det minste kunne gi meg et skriftelig svar på at de hadde motatt min klage og hvor lang tid det kunne ta. kontordama sa nå at jeg skulle få svar innen få dager. Nå har det snart gått 3 uker etter at jeg snakket med henne. Ingenting har skjedd i saken. Kan like gjerne stange hodet i vegge.

[Gjest Timari]

Da synes jeg du skal skrive et brev til sykehuset, hvor du påpeker ditt syn og at du finner det underlig dersom de vektlegger ditt ønske om å være for deg selv i en slik situasjon vekt mht diagnose.

Sorry var visst litt for rask til å svare vet ikke om spørsmålet var til meg. men jeg svarte likevel jeg he he

[MinnieM]

Jeg har vært innlagt på akuttpsykiatrisk mange ganger, så jeg vet litt om hvordan det fungerer. "Det stemmer som "et tips" sier at de sannsynligvis ville notert seg det om du var omvendt. Det er ganske mange som jobber på et sånt sted, og i løpet av dagen er det alltids noen som har fått med seg litt av adferden din, og hvordan du har hatt det (selv om du kanskje ikke har lagt merke til det).

Det er nok ingen hemmelige observasjonsrom, men etter hver vakt har de møter, hvor de diskuterer hver enkelt pasient, og rapporterer til de neste som kommer på hvordan dagen til denne pasienten har vært hittil. Det er ikke noe skummelt med det egentlig, det er bare for at de nye som kommer til neste vakt skal vite litt, sånn at du føler deg godt ivaretatt selv om det er nye folk på.

Det er ikke alltid så lurt å lese epikrisen sin. Står ofte mye ting der man er uenig i osv. Jeg fikk en ganske stor knekk når jeg leste journalene mine, men når jeg ser på det i ettertid, ser jeg at de hadde mye rett likevel. Det var faktisk jeg som var ganske syk.

Håper du klarer å la vær og uroe deg for dette, selv om jeg forstår deg veldig godt.

Vennlig hilsen en jente

Dette var et veldig nyansert innlegg, etter mitt syn. Jobber selv i akuttpsykiatrien. Noen ganger er det helt klart at tiden ikke strekker til i forhold til å observere pasienter gjennom en hel vakt, men i sum får vi som er på jobb med oss en del om hva hver pasient har bedrevet dagen med. Jeg vet at enkelte pasienter klager over at de ikke oftere blir spurt om hvordan de har det osv. Men det er faktisk gjennomtenkt at vi ikke skal oppsøke pasientene hele tiden. Ingen sår gror hvis de ikke får være i fred litt mellom terapisesjonene. Dessuten prøver vi å begrense det til at de dype samtalene skal skje med ind.terapeuten og primærkontakten, hvis det da ikke melder seg et sterkt behov for å snakke.

Dette var kanskje like mye hjertesukk fra meg "på den andre siden" som en forklaring, men vil i alle fall si at ingen diagnoser vurderes utfra et par linjer i rapporten, derimot utfra en helhetsvurdering gjort av ind.terapeut, overlege og pleiepersonalets rapporter. Det er ganske strenge kriterier for å sette diagnoser.

Til slutt vil jeg si at detnok alltid vil føles sårende å se sin psykiatriske journal, som skriver om ens mest private personlige sider, gjerne de vanskeligste også.

Med vennlig hilsen

[frosken]

har gjort det for over 2 måneder siden. Har bedt om et vedlegg som har vist mitt syn på saken. Har purret to ganger muntlig etter det. Har bedt om de i det minste kunne gi meg et skriftelig svar på at de hadde motatt min klage og hvor lang tid det kunne ta. kontordama sa nå at jeg skulle få svar innen få dager. Nå har det snart gått 3 uker etter at jeg snakket med henne. Ingenting har skjedd i saken. Kan like gjerne stange hodet i vegge.

Hvis du ikke snart får et svar, så er vel dette noe du kan klage til fylkeslegen om. Ring evt. pasientombudet og spør.

[PieLill]

har gjort det for over 2 måneder siden. Har bedt om et vedlegg som har vist mitt syn på saken. Har purret to ganger muntlig etter det. Har bedt om de i det minste kunne gi meg et skriftelig svar på at de hadde motatt min klage og hvor lang tid det kunne ta. kontordama sa nå at jeg skulle få svar innen få dager. Nå har det snart gått 3 uker etter at jeg snakket med henne. Ingenting har skjedd i saken. Kan like gjerne stange hodet i vegge.

Det lønner seg å kjøre klager via pasientombudet. Det er mye vanskeligere å avfeie pas.o. Dessuten kan du få god veiledning på hvordan det er best å legge fram saken.

mvh

[PieLill]

Det er _stor_ forskjell på de ansatte og hvordan de observerer og skriver, er min erfaring. Noen skiver bare det hovedtrekk, mens andre skriver mer detaljert. Alt etter som. Husk dette er deres oppfattelse, på ingen måte "den eneste sannheten".

Problemet er vel ofte at slike "personalobservsjoner" ofte blir betraktet som udiskutable sannheter.

mvh

[PieLill]

Dette var et veldig nyansert innlegg, etter mitt syn. Jobber selv i akuttpsykiatrien. Noen ganger er det helt klart at tiden ikke strekker til i forhold til å observere pasienter gjennom en hel vakt, men i sum får vi som er på jobb med oss en del om hva hver pasient har bedrevet dagen med. Jeg vet at enkelte pasienter klager over at de ikke oftere blir spurt om hvordan de har det osv. Men det er faktisk gjennomtenkt at vi ikke skal oppsøke pasientene hele tiden. Ingen sår gror hvis de ikke får være i fred litt mellom terapisesjonene. Dessuten prøver vi å begrense det til at de dype samtalene skal skje med ind.terapeuten og primærkontakten, hvis det da ikke melder seg et sterkt behov for å snakke.

Dette var kanskje like mye hjertesukk fra meg "på den andre siden" som en forklaring, men vil i alle fall si at ingen diagnoser vurderes utfra et par linjer i rapporten, derimot utfra en helhetsvurdering gjort av ind.terapeut, overlege og pleiepersonalets rapporter. Det er ganske strenge kriterier for å sette diagnoser.

Til slutt vil jeg si at detnok alltid vil føles sårende å se sin psykiatriske journal, som skriver om ens mest private personlige sider, gjerne de vanskeligste også.

Med vennlig hilsen

Du har kanskje fått med deg fra mediene at psykiatrien får ganske vass kritikk for at behandling og diagnoser blir alt for tilfeldige?

Det er ikke helt uten grunn at pasienter blir skeptiske til det som skrives i journalen.

For øvrig har du helt rett i at det ikke kan være så enkelt å forholde seg til en slik journal, enten det er sant eller ikke sant det som står der.

mvh

[Gjest anonym erafring]

Problemet er vel ofte at slike "personalobservsjoner" ofte blir betraktet som udiskutable sannheter.

mvh

Ja, dessverre.

[dette er mitt nick]

Problemet er vel ofte at slike "personalobservsjoner" ofte blir betraktet som udiskutable sannheter.

mvh

Ja, det er sant det! Det står endel "sannheter" i journalen min også, som ikke overhodet stemmer med hvordan jeg oppfattet situasjonen (jeg var ikke psykotisk).

[Gjest syple]

de skriver vel bare sånn de oppfatter det.. er vel ikke sikkert det var for å tolke din personlighet eller noe sånt..