ÅÅÅÅÅ

[Jake1365380469]

Du sier du er 24 år og kameraten din er han like gammel? Om han i såfall har vært sammen med den samme personen i 5 år så var han bare 19 da de ble sammen. Det er veldig ungt og jeg tror ikke han har vært sammen med så mange damer som han sier. Over halvparten av av de opplevelsene gutter skryter av er oppdiktet. Dessuten er det å ha mange forskjellige jenter ikke noe å trakte etter.

Jeg skjønner du er utålmodig men jeg er sikker på at du treffer en flott jente om ikke så lenge.

Den kameraten din bør du iallefall kutte ut en periode så du ikke sier noe du angerer på i ettertid. Min bror traff ikke sin samboer før han var over 30 og de har det veldig godt sammen idag.

Hold ut, lykken står den kjekke bi vet du.

Mvh

Hei! Gode råd som alltid, ser jeg! Går det bra med deg, Kizza?

[Gjest JMR1980]

Kanskje det er dette som sliter deg ut. At du forestiller deg. Har du absolutt ingen du kan snakke ordentlig med? Ingen på treningen du kan ta kontakt med? Kanskje du kan se litt andre veier for å finne svar. Kanskje du er låst fast i ett mønster du bør prøve å bryte. Har du jobb eller går du på skole? Kan du kontakte noen der som du kan gå ut sammen med eller noe slik?

Om du ikke ser noen utvei kan du alltids ta kontakt med legen din og evt. få en henvisning til en samtale med en psykolog eller liknende. Men der er det jo veldig lang ventetid.

Det er ikke lett å foreslå noen løsning for deg siden jeg kjenner deg eller vennene dine så dårlig.

Mvh

Jeg går faktisk hos psykologen. Men hjelper det meg? Nei!

Bruker bare opp penger og sliter verre enn før.Kanskje jeg bør tvangsinnlegges!

[Gjest JMR1980]

Kanskje det er dette som sliter deg ut. At du forestiller deg. Har du absolutt ingen du kan snakke ordentlig med? Ingen på treningen du kan ta kontakt med? Kanskje du kan se litt andre veier for å finne svar. Kanskje du er låst fast i ett mønster du bør prøve å bryte. Har du jobb eller går du på skole? Kan du kontakte noen der som du kan gå ut sammen med eller noe slik?

Om du ikke ser noen utvei kan du alltids ta kontakt med legen din og evt. få en henvisning til en samtale med en psykolog eller liknende. Men der er det jo veldig lang ventetid.

Det er ikke lett å foreslå noen løsning for deg siden jeg kjenner deg eller vennene dine så dårlig.

Mvh

Til høsten har jkeg søkt på skoler i andre deler av landet. Problemet er om jeg ikke kommer inn for hva skal jeg da gjøre?

[Gjest eval]

Trenger du det, da?

Hvis jeg husker rett fra en tidligere tråd ville du ikke ha noe mer med han å gjøre fordi han aldri tok hensyn til dine følelser.

[Gjest Wita]

Jeg vet ikke. Siste jenta han datet var en jente som til slutt falt paldask for han. Det rare var at etter en del samtaler på internett besøkte hu han og de hadde sex. Etter det var hun likosm ikke noe for han og han lette videre på internett.

Jeg tror at han har dårlig innflytelse på meg fordi han skal hele tidne være best og skal ikke tape i noe. Og dette med jenter er et felt han leder 1000-0 i.

Det er han det er synd.

Det er viktig at du forstår det.

[Gjest tjohooo]

Ja men så er jo scnariet forskjellig i forhold til mange. Jeg kjenner ingen jenter jeg. Jeg kjenner ingen jeg kan bare være venn med.

Jeg er rett og slett sjenert som bare det jeg.

Jeg vet også at han (kompisen min) vet at jeg sliter og prøver å få et psykologisk overtak. Jeg hater dette. Da begge var single så var det greit men han snakket om damer hele tiden. Det er så idiotisk. Jeg er ikke redd for å miste han som venn hvis den tanken skulle streife deg. Jeg er bare så langt nede og det har jeg vært lenge. Utenfor viser jeg meg som en blid og snill person men inni meg koker det av sinne.

Nå må du høre her.

Tror du han har det så mye bedre da, som er singel i TRE måneder etter et fem års langt forhold, og vil "vise frem den nye"? Neppe. Hva for et tomrom er det han prøver å fylle opp, tror du?

Du blir MYE mer attraktiv om du blir trygg på deg selv og fokuserer på det som er viktig i livet, enn å slenge deg på seriemonogamibølgen. Jeg skjønner jenter er et savn, men tro meg, de virkelige keepers'ene finner du ikke når du lyser desperasjon og "åååå".

Forelskelse og alt det der høres sikkert ut som et spennende spill, men synes du ikke det ville vært langt mer meningsfult og bygge noe ordentlig sammen med et annet menneske, ikke fordi du er desperat og "må" ha noen, men fordi dere kjenner, respekterer og liker hverandre?

Jeg kjenner gutter som deg, og jeg kjenner gutter som kameratene dine du klager om. Begge ytterpunktene er dessverre like lite attraktive. Hva vil du egentlig, vil du ha en egotrip og være en av "gutta", eller vil du ha det bra, føle at du er i takt med deg selv og lever et autentisk liv?