Pus har vært borte i dagesvis

[Gjest Sniff]

Han tok dusjen med imponerende stor ro (mjauet litt, men lot seg dusje uten stor ståhei).

Hadde ikke katteshampoo, så nå lukter han Wella

Han ble kastrert da han var ca 6 mnd'er og begynte å vise tegn til kjønnsmodning. Har alltid vært en mammadalt og hjemmekjær fyr - men ble altså plutselig grepet av eventyrlyst i en alder av 2 år!

Håper han har fått nok eventyr for ni liv nå... Det er nesten så jeg ikke tør å slippe ham ut igjen, hehe. (Må få id-merket kattene mine fortere enn svint).

Tror nok ikke han mente å være hjemmefra så lenge, - han var hysterisk lykkelig over å se "mammaen" sin, matskålen og kullbroren sin igjen

Jeg kan ikke forestille meg hvordan min katt ville ta det å bli badet :-) Men må man, så må man vel..

Når du sier id-merke, så tenker jeg automatisk på chip eller tatovering...men en sånn liten sak til å ha i halsbåndet (hvis han har eller kan få (dvs. orke å ha)det, da) med adresse og telefonnummer er jo sikrere for å få tilbakemelding fra vanlige mennesker... Chip'ene kan vel bare leses av politi og veterinærer, og tatoveringen må jo også "oversettes" av noen instanser..

[Soria]

Takk for all trøst og solskinnshistorier!

Jeg var begynt å tro at jeg aldri ville se katten igjen, (med tanke på katten som lignet min, som var blitt overkjørt for over en uke siden, like ved her).

Men sent i går kveld, kom pelsdotten hjem igjen! Han skreik på trappa, og var helt fra seg - ihjelsulten og tydelig preget av to traumatiske uker som bortkommen pus.

Gudene vet hvor han har vært, for han var så møkkete at han knapt var gjenkjennelig.

Etter at han hadde fått i seg litt mat, fikk han seg en varm dusj og masse sjampo attåt - og nå er alt bare velstand!

Jeg er så glad, så glad!

)))))))))))

Så flott

[Gjest kattemora]

Jeg kan ikke forestille meg hvordan min katt ville ta det å bli badet :-) Men må man, så må man vel..

Når du sier id-merke, så tenker jeg automatisk på chip eller tatovering...men en sånn liten sak til å ha i halsbåndet (hvis han har eller kan få (dvs. orke å ha)det, da) med adresse og telefonnummer er jo sikrere for å få tilbakemelding fra vanlige mennesker... Chip'ene kan vel bare leses av politi og veterinærer, og tatoveringen må jo også "oversettes" av noen instanser..

Jeg gjorde faktisk det i stedet - gikk og kjøpte halsbånd med sånn "Jeg tilhører-luke", refleks og bjelle

Var litt skeptisk til halsbånd på katter, men ble forsikret om at dersom katten skulle henge seg fast i noe, ville den lille strikkbiten i båndet sørge for at katten kom fri, og ikke ble kvalt.

Du har nok rett, - et halsbånd med tlf.nr på er mer synlig for folk flest enn tatovering/chip.

Kattene ser ikke ut til å plages av halsbåndene heller, så nå er alt bare fryd

[Gjest Sniff]

Jeg gjorde faktisk det i stedet - gikk og kjøpte halsbånd med sånn "Jeg tilhører-luke", refleks og bjelle

Var litt skeptisk til halsbånd på katter, men ble forsikret om at dersom katten skulle henge seg fast i noe, ville den lille strikkbiten i båndet sørge for at katten kom fri, og ikke ble kvalt.

Du har nok rett, - et halsbånd med tlf.nr på er mer synlig for folk flest enn tatovering/chip.

Kattene ser ikke ut til å plages av halsbåndene heller, så nå er alt bare fryd

Og så har du nye ideer til jule/fødselsdagsgaver til kattene...;-) Finnes mange fine halsbånd, med refleks f.eks. For de slites etterhvert,- tror jeg kjøper nytt hvert år nesten..

Flaks at de godtok det,- tror ikke alle katter liker det så godt når de har vokst opp uten? (Men min protesterer heller ikke)