Hvor mye må man avsløre om seg selv?

[nellika]

Du trenger ikke unnskylde deg, det du skriver er verken påtrengende eller kjedelig. Tvert i mot. Jeg har begynt å settte stor pris på den kontakten jeg har fått med deg. Det er godt å se at det finnes ord for mange av de tankene jeg til tider sliter med.

Du har sikkert gått glipp av en del av sosialiseringsprosessen. Og det er synd. Men det er ikke katastrofalt. Det går an å ta igjen det tapte. Og du er bare nitten. Det er alt for tidlig å gi opp og si at du ikke kan få det bedre, at du ikke kan bli "flinkere" sosialt.

Og personligheten din er langt fra ferdig formet. Tenk om vi alle skulle "stivne" ved nittenårsalder, sitte fast i en evig russetid? Jeg tør ikke tenke på hvordan verden da ville sett ut.

Hei Lotus-Or.,

Jeg innser at ens personlighet er i forandring gjennom hele livet. Jeg håper at jeg kan forandre meg. Det er ihvertfall kjedelig å være så sosialt klønete.

Likevel innbiller jeg meg at det er som å erverve språk. En har en kritisk periode i sin utvikling da man er mottagelig for å erverve førstespråk. En kan lære seg språk senere i livet, og bli istand til å kommunisere godt på dem (etter mange års trening), men ikke like naturlig som på et førstespråk. En vil alltid snakke med en fremmed aksent eller gjøre små, språklige feil fra tid til annen.

Så du forresten også at det siste svaret som jeg fikk til mitt åpningsinnlegg igår, ble slettet? Det synes jeg var merkelig. Jeg kan ikke huske at personen skrev noe galt.

Beste ønsker,