Er det en ærlig sak?

[Gjest må få puste litt]

Å si at jeg ikke er motivert for å gå i behandling nå.

Jeg har gått til poliklinisk behandling i snart fire år, og føler at jeg ikke har mer å hente på å fortsette.

Jeg har en tilbakevendende depressiv lidelse med alvorlige episoder.

I tillegg har jeg en del uheldige personlighetstrekk.

Steminingsleiet mitt er svingende. Jeg har dager da jeg noen timer bare har lyst til å dø, mens jeg andre timer ikke tenker negative tanker i det hele tatt.

Jeg er redd for at jeg skal oppleve å bli avvist av behandler. Derfor tørr jeg ikke være sånn som jeg er i møte med henne.

Jeg er redd for å bli avvuist av andre så jeg tørr ikke vise noe av meg selv. Jeg er sikker på at dersom de ser hvordan jeg egentlig er så vil de avvise meg.

Jeg er redd for at kjæresten min skal forlate meg. Det føles som om han er det eneste som holder meg fra å falle helt sammen.

Jeg har hatt to innleggelser på korttidspost i 2002. Men føler ikke at jeg har noe mer å hente på det heller.

Det eneste jeg føler at jeg kan bruke behandlingsrelasjonen til nå er til å få støtte til å klare meg igjennom evt. deprresive episoder. Og til det kan jeg få avlastningsopphold på DPS til.

Føler bare ikke for behandling akkurat nå. Sikkert senere en gang. Trenger å puste litt.

[emil_svg]

Ja, dette er en helt ærlig sak! Hvis du ikke er motivert har det heller ingen nytte. Ta en pause (regn med at det lar seg gjøre uten å stå på venteliste på ny), prøv noe annet i mellomtiden, kanskje akkupunktur, kinesologi, fotsoneterapi eller rett og slett bare en ny fritidsaktivitet?? Dette løser ingen problemer men det gir deg styrke til å se nærmere på hvordan du skal løse ting og tang.

mvh

[Gjest bebba]

Om du vil puste litt, ja....det er greit........du må ikke nødvendigvis merke alt på en gang..........men nekter du behandling så har jeg vanskeligheter med å se hvorfor samfunnet skal sponse deg..............sant og trist............

[Gjest må få puste litt]

Om du vil puste litt, ja....det er greit........du må ikke nødvendigvis merke alt på en gang..........men nekter du behandling så har jeg vanskeligheter med å se hvorfor samfunnet skal sponse deg..............sant og trist............

Jeg har på ingen måte tenkt å nekte å gå i behandling.

Men jeg føler ikke at jeg har noe mer der og hente akkurat nå.

Å gå i behandling når det ikke er noe der å hente er "feil" bruk av dine og mine skattepenger.

Bruk av DPS "foreskrevet" av psykiater er riktig bruk av mine og dine skattepenger.

[Gjest bebba]

Jeg har på ingen måte tenkt å nekte å gå i behandling.

Men jeg føler ikke at jeg har noe mer der og hente akkurat nå.

Å gå i behandling når det ikke er noe der å hente er "feil" bruk av dine og mine skattepenger.

Bruk av DPS "foreskrevet" av psykiater er riktig bruk av mine og dine skattepenger.

Hvem skal bestmme hva som er riktig bruk av våres skattepenger.................