Forebygging av depresjon

[thinkerbell]

Jeg er stor tilhenger av forebygging i forhold til mine depresjoner.

Men når jeg nå merker at jeg begynner å bli deprimert igjen blir jeg frustrert.

Jeg drar meg selv ut i dagslys, selv om jeg har mest lyst til å krabbe under en stol å bli værende der. Jeg velter meg ut av sengen om morgenen. Jeg trener. Jeg forsøker å holde fast ved rutiner og dagligdagse ting. Og jeg følger alle disse rådene om forebygging av depresjoner.

Likevel kommer den tilbake. Hva gjør jeg feil?

Jeg vil være frisk. Jeg vil ikke bli deprimert igjen. Jeg streiker.

[Gjest nicksie]

Så flink du er da, fikk jeg lyst til å si. Selv er jeg ikke så flink som deg. Kan sove noen ganger halve dagen nå, selv om jeg vet jeg burde stå opp. Føler meg ikke bedre av den grunn. Merker blir bare trøttere og trøttere, og få ofte så lite ut av dagene. Kan føles tungt å gjøre noe annet enn å sove eller spille pc.spill.

Selv om depresjonen kommer tilbake hos deg, gjør du ikke noe feil mht. forebygging. Du er flink!! Kanskje er det det som ligger under for depresjonen som ikke er godt nok bearbeidet? Noen følelser/opplevelser du ikke har fått pratet om? I motsatt fall kan det være at du har tilbakevendende depresjoner, mer biologisk, som kommer tilsynelatende uten noen årsak.

[thinkerbell]

Så flink du er da, fikk jeg lyst til å si. Selv er jeg ikke så flink som deg. Kan sove noen ganger halve dagen nå, selv om jeg vet jeg burde stå opp. Føler meg ikke bedre av den grunn. Merker blir bare trøttere og trøttere, og få ofte så lite ut av dagene. Kan føles tungt å gjøre noe annet enn å sove eller spille pc.spill.

Selv om depresjonen kommer tilbake hos deg, gjør du ikke noe feil mht. forebygging. Du er flink!! Kanskje er det det som ligger under for depresjonen som ikke er godt nok bearbeidet? Noen følelser/opplevelser du ikke har fått pratet om? I motsatt fall kan det være at du har tilbakevendende depresjoner, mer biologisk, som kommer tilsynelatende uten noen årsak.

Tusen takk for svar nicksie!

Nei, jeg er ikke så flink skjønner du. Jeg gjør jo åpenbart et eller annet feil. Jeg er trøtt som et egg i dag.

Jeg føler ikke jeg har behov for å prate med noen om dette.

Smertene blir ikke mindre av å snakke om dem, det gjør dem bare enda mer virkelig.

Ord er som sårfluer, de skraper og krafser rundt slik at sårene svir verre enn de noen gang har gjort.

Men. Jeg har ikke tenkt å ligge i sengen og synes synd på meg selv resten av livet, jeg har ikke tid til det. Jeg må løfte blikket mitt, se noe annet enn mine egne tær og være litt overbærende med meg selv.

-håper dagen din blir bedre nicksie.

[Gjest sosial læring]

Tusen takk for svar nicksie!

Nei, jeg er ikke så flink skjønner du. Jeg gjør jo åpenbart et eller annet feil. Jeg er trøtt som et egg i dag.

Jeg føler ikke jeg har behov for å prate med noen om dette.

Smertene blir ikke mindre av å snakke om dem, det gjør dem bare enda mer virkelig.

Ord er som sårfluer, de skraper og krafser rundt slik at sårene svir verre enn de noen gang har gjort.

Men. Jeg har ikke tenkt å ligge i sengen og synes synd på meg selv resten av livet, jeg har ikke tid til det. Jeg må løfte blikket mitt, se noe annet enn mine egne tær og være litt overbærende med meg selv.

-håper dagen din blir bedre nicksie.

Tror likevel du ville ha nytte av dybdeterapi. Selv får jeg nytte av det. Det gjør veldig vondt, men blir bedre etterpå. Etter at jeg greide å gi mer uttrykk for aggresjon og hevde meg fikk jeg det bedre med meg selv. Tror nok depresjon kan komme av mange grunner. I mitt tilfelle synes jeg den kom ut fra kommunikasjonsproblemer i forhold til andre mennesker. Det er først nå jeg tør å si ifra og hevde meg og det går greit. Sosial læring er også viktig å lære seg. Hvis man gir av seg selv til andre får meg positiv tilbakemelding i motsetning til hvis man bare interesserer seg for seg selv. Det er farlig å bli for selvopptatt når man føler seg dårlig. Samvær med andre er ofte det som kan dra en opp fra dalen.

[ulva]

Oj! Du er flink! Tenk deg hvordan det kunne ha vært dersom du ikke hadde gjort alle disse tingene... Tenker at det som hjelper er ett at to: Medisiner, dersom det er biologisk betinget. Terapi, selv om den er smertefull, dersom problemene skyldes ditt forhold til andre mennesker og deg selv. For meg var det to ting som virkelig brøt forbannelsen: En lang innleggelse hvor jeg bare kunne pleie meg selv. Og riktig store doser anti-psykotika. For meg har det vært riktig godt å slippe terapi i lange perioder. Det gav meg tid til å leges etter mange år i hard terapi. Kan bli for mye, og.

Men du - du må finne ut av om depresjonen er biologisk eller ikke. Har man diabetes er det jo flott om man trener, men man trenger fortsatt insulin. Lykke til, da!

[thinkerbell]

Tror likevel du ville ha nytte av dybdeterapi. Selv får jeg nytte av det. Det gjør veldig vondt, men blir bedre etterpå. Etter at jeg greide å gi mer uttrykk for aggresjon og hevde meg fikk jeg det bedre med meg selv. Tror nok depresjon kan komme av mange grunner. I mitt tilfelle synes jeg den kom ut fra kommunikasjonsproblemer i forhold til andre mennesker. Det er først nå jeg tør å si ifra og hevde meg og det går greit. Sosial læring er også viktig å lære seg. Hvis man gir av seg selv til andre får meg positiv tilbakemelding i motsetning til hvis man bare interesserer seg for seg selv. Det er farlig å bli for selvopptatt når man føler seg dårlig. Samvær med andre er ofte det som kan dra en opp fra dalen.

Dybdeterapi er sikkert fint for mange, definitivt -selv føler jeg at jeg har snakket om det som er nødvendig å snakke om. Jeg føler meg på en måte ferdig med det, om du skjønner. Jeg føler heller ikke at jeg sitter på et "godt bevart innesteng sinne"

Selvopptatthet, ja -det er vel de fleste som lider av depresjon. Jeg er absolutt ikke et unntak. Men som jeg skrev forsøker jeg å fokusere på andre ting, trening/lesing osv istede for å synke ned i alt som er vanskelig. Å lulle seg inn i galskapen er noe jeg gjerne vil unngå

Samvær med andre? Jeg forsøker som jeg skrev i hovedinnlegget å dra meg ut blant andre, men jeg merker det begynner å bli vanskeligere. Desverre, og det er også et av sympomene på at jeg begynner å bli dårligere

[thinkerbell]

Oj! Du er flink! Tenk deg hvordan det kunne ha vært dersom du ikke hadde gjort alle disse tingene... Tenker at det som hjelper er ett at to: Medisiner, dersom det er biologisk betinget. Terapi, selv om den er smertefull, dersom problemene skyldes ditt forhold til andre mennesker og deg selv. For meg var det to ting som virkelig brøt forbannelsen: En lang innleggelse hvor jeg bare kunne pleie meg selv. Og riktig store doser anti-psykotika. For meg har det vært riktig godt å slippe terapi i lange perioder. Det gav meg tid til å leges etter mange år i hard terapi. Kan bli for mye, og.

Men du - du må finne ut av om depresjonen er biologisk eller ikke. Har man diabetes er det jo flott om man trener, men man trenger fortsatt insulin. Lykke til, da!

hei ulva! det er så fantastisk godt å se nicket. du er en stor ressurs her inne.

jeg tar medisiner . fontex (bl.a), og den har hjulpet.. den gjorde at jeg kom meg igjennom hele vinteren. men nå virker det som om selve virkningen er borte/har sunket(?). *vet ikke hvordan jeg skal forklare det*.

Flink og flink fru blom.Jeg vil så gjerne unngå å bli rammet av en ny depresjon ulva, derfor vil jeg gjøre så mye jeg kan for å forsøke å forebygge. Jeg kan jo ikke bare sitte stille og se på at jeg faller. Man må jo gjøre noe. Men, det som er så kjipt at nå klarer man mindre og mindre.

ta godt vare på deg selv ulva, og takk for svar

[cathlin]

Hei til deg!

Du har innsikten og tenker på hva du kan gjøre for å forebygge depresjonen. Hva er du redd for skal skje hvis du blir deprimert igjen, og hva kunne hjulpet, hva hjalp tildligere?

Av og til må en øke medisindosen etter en tids bruk for å forhindre og forebygge ny depresjon. Du kan be om råd hos legen som skrev ut medisinene.

Håper du snart føler deg bedre igjen! Hvis det er noe du har lyst til å gjøre, en liten ting eller impuls av noe som vil gjøre deg godt, så be om det eller gjør det du vil:)

mvh

[thinkerbell]

Hei til deg!

Du har innsikten og tenker på hva du kan gjøre for å forebygge depresjonen. Hva er du redd for skal skje hvis du blir deprimert igjen, og hva kunne hjulpet, hva hjalp tildligere?

Av og til må en øke medisindosen etter en tids bruk for å forhindre og forebygge ny depresjon. Du kan be om råd hos legen som skrev ut medisinene.

Håper du snart føler deg bedre igjen! Hvis det er noe du har lyst til å gjøre, en liten ting eller impuls av noe som vil gjøre deg godt, så be om det eller gjør det du vil:)

mvh

Har økt dosen på egen hånd.. *utålmodig*.

Hva jeg er redd skal skje? -Det samme som alltid. Det samme som alle med depresjon er redd for.

Jeg burde kanskje vært mer konkret i mitt svar, men det blir for privat.

-takk for svar cathlin.. håper du steller godt med deg selv om dagene!

[thinkerbell]

Har økt dosen på egen hånd.. *utålmodig*.

Hva jeg er redd skal skje? -Det samme som alltid. Det samme som alle med depresjon er redd for.

Jeg burde kanskje vært mer konkret i mitt svar, men det blir for privat.

-takk for svar cathlin.. håper du steller godt med deg selv om dagene!

Du spurte hva som har hjulpet tidligere? Jeg hadde en innleggelse ved et antroposofisk sykehus en gang, det hjalp mye. Desverre klarte jeg aldri å bevare/anvende/holde ved like den varmen og kunnskapen jeg fikk der. Men det er et privat sykehus, og min økonomi strekker ikke til denne gang. Innleggelser ved off.psyk.sykehus kommer ikke på tale, jeg har svært lite/ingen tro på slike innleggelser. Jeg vil leve så normalt som mulig. Medisiner har hjulpet meg meget godt på enkelte områder, jeg har sett hvor dårlig jeg har blitt dersom jeg har kuttet dem ut.

Men som sagt, når det gjelder depresjon.. det virker som om antidep. har redusert sin virkning. SamtaleTerapi har vært `sä der` noe har vært bra, noe har vært elendig. Men som sagt tidligere.. jeg har ikke noe å snakke om lenger. Jeg føler ikke et behov for å "dele tunge tanker og alt det der" -lenger.

[frosken]

Bra at du yter så stor egeninnsats! Hvis du ikke allerede har gjort det, så synes jeg du skal kontakte legen for veiledning mht hva som nå er best å gjøre. (Kanskje stemningsstabiliserende er nødvendig?)

[ulva]

hei ulva! det er så fantastisk godt å se nicket. du er en stor ressurs her inne.

jeg tar medisiner . fontex (bl.a), og den har hjulpet.. den gjorde at jeg kom meg igjennom hele vinteren. men nå virker det som om selve virkningen er borte/har sunket(?). *vet ikke hvordan jeg skal forklare det*.

Flink og flink fru blom.Jeg vil så gjerne unngå å bli rammet av en ny depresjon ulva, derfor vil jeg gjøre så mye jeg kan for å forsøke å forebygge. Jeg kan jo ikke bare sitte stille og se på at jeg faller. Man må jo gjøre noe. Men, det som er så kjipt at nå klarer man mindre og mindre.

ta godt vare på deg selv ulva, og takk for svar

Det skal vel ikke gå an, men jeg tror faktisk man kan venne seg til AD slik at den mister virkning. Kanskje du skulle prøve å bytte, eller en høyere dose? Dersom man har vært deprimert mange ganger, er det jo større sannsynlighet for å bli det igjen - selv om man snakker aldri så mye! Det er iallefall bra at du er oppmerksom på det selv, og forsøker å stanse det i tide.

[cathlin]

Du spurte hva som har hjulpet tidligere? Jeg hadde en innleggelse ved et antroposofisk sykehus en gang, det hjalp mye. Desverre klarte jeg aldri å bevare/anvende/holde ved like den varmen og kunnskapen jeg fikk der. Men det er et privat sykehus, og min økonomi strekker ikke til denne gang. Innleggelser ved off.psyk.sykehus kommer ikke på tale, jeg har svært lite/ingen tro på slike innleggelser. Jeg vil leve så normalt som mulig. Medisiner har hjulpet meg meget godt på enkelte områder, jeg har sett hvor dårlig jeg har blitt dersom jeg har kuttet dem ut.

Men som sagt, når det gjelder depresjon.. det virker som om antidep. har redusert sin virkning. SamtaleTerapi har vært `sä der` noe har vært bra, noe har vært elendig. Men som sagt tidligere.. jeg har ikke noe å snakke om lenger. Jeg føler ikke et behov for å "dele tunge tanker og alt det der" -lenger.

Hei igjen! (Ny skrifttype, interessant..)

Det er slik å forstå at du behøver en sponsor. Hvordan kan det ordnes mon tro. (legg ut kontonummer her! Eller spare, lage noe og selge. En liten jobb? Jeg tenker høyt. Ved noen behandlingssteder er det mulig å søke om gjentatt opphold for en mindre penge. Har du undersøkt ved ditt antroposofiske sykehus?

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, kanskje å være et sted der med fred og ro og varme, med nye tanker, kunnskap og rom for stillhet og utvikling i eget tempo, der en blir møtt med respekt for hele deg (?). Du vet at det alternativt finns (behandlere)/mennesker som tør å bry seg og har god tid (i det private), og du trenger ikke å dele tunge tanker. Av og til tror jeg det hjelper å ha kontakt med noen som en vet bryr seg og som en vet forstår, som kan innspirere til å finne veier ut. Det kan være til hjelp mot og forebygge så mye.

Håper økning av medisinen hjelper, hvis ikke kan det være en annen type gir bedre effekt, spør legen. Husk at det er mange som bryr seg om deg!

mvh

[Gjest alternativer]

Hei thinkerbell,

Har du noen erfaringer med hvordan kostholdet innvirker? Ikke som noe sesam-sesam, men som en viktig støttespiller.

Frukt og grønt, fisk, og heller fersk eller frosset mat enn posemat og hermetikk.

Har du prøvd noen av tipsene som stadig går igjen her inne?

- TrioBe (anbefalt av NHD, B-vitaminene B12, folat og B6) Får på resept hos fastlegen.

- omega-3, gjerne vanlig tran

- C-vitamin, minst 200 mg pr dag

- Magnesium

- B vitaminer generelt

Alt dette bør tas noen uker før en konkluderer om det virker eller ikke.

[thinkerbell]

Takk til dere alle.

Jeg var i samtale med en spesialist i dag. Og konklusjonen er at jeg har en deffekt et eller annet sted. En, mest sannsynlig, kronisk tilstand. Men, det synes jeg da virkelig hørtes ut som en dårlig idè, for det har passer liksom så dårlig inn i planene mine. Jeg måtte innstille meg på å leve med depresjonene resten av livet for dette var mest sannsynlig biologisk -trigget frem av en eller annen kjip episode i en allerede fjern fortid.

Og nå er jeg begynt å gråte. Og jeg klarer ikke stoppe. Og det er 26 grader ute. Og jeg bare gråter.

[ShitDiddelyDo]

Takk til dere alle.

Jeg var i samtale med en spesialist i dag. Og konklusjonen er at jeg har en deffekt et eller annet sted. En, mest sannsynlig, kronisk tilstand. Men, det synes jeg da virkelig hørtes ut som en dårlig idè, for det har passer liksom så dårlig inn i planene mine. Jeg måtte innstille meg på å leve med depresjonene resten av livet for dette var mest sannsynlig biologisk -trigget frem av en eller annen kjip episode i en allerede fjern fortid.

Og nå er jeg begynt å gråte. Og jeg klarer ikke stoppe. Og det er 26 grader ute. Og jeg bare gråter.

Jeg vil egentlig bare gi deg en klem jeg, Bella.

*klem*

[thinkerbell]

Jeg vil egentlig bare gi deg en klem jeg, Bella.

*klem*

den varmet.. takk

[frosken]

Takk til dere alle.

Jeg var i samtale med en spesialist i dag. Og konklusjonen er at jeg har en deffekt et eller annet sted. En, mest sannsynlig, kronisk tilstand. Men, det synes jeg da virkelig hørtes ut som en dårlig idè, for det har passer liksom så dårlig inn i planene mine. Jeg måtte innstille meg på å leve med depresjonene resten av livet for dette var mest sannsynlig biologisk -trigget frem av en eller annen kjip episode i en allerede fjern fortid.

Og nå er jeg begynt å gråte. Og jeg klarer ikke stoppe. Og det er 26 grader ute. Og jeg bare gråter.

Hadde ikke spesialisten noe forslag til endret medisinering som kan stabilisere?

Har mailet med folk på dol som etter å ha funnet riktig stabilisator har blitt kvitt sine evige tilbakevendende depresjoner. Kanskje du etterhvert kan bli en av dem :-)

Håper uansett at du ikke synker så langt ned denne gangen, og at du får adekvat hjelp.

[thinkerbell]

Hadde ikke spesialisten noe forslag til endret medisinering som kan stabilisere?

Har mailet med folk på dol som etter å ha funnet riktig stabilisator har blitt kvitt sine evige tilbakevendende depresjoner. Kanskje du etterhvert kan bli en av dem :-)

Håper uansett at du ikke synker så langt ned denne gangen, og at du får adekvat hjelp.

hei frosken. Joda, vedkommende hadde forslag og det blir endring i medikamentene.

[ShitDiddelyDo]

den varmet.. takk

Jeg har jo aldri møtt deg eller noe sånt, men jeg har snakket litt med deg likevel. Og skal jeg være helt ærlig framstår du som en av de mer fornuftige personene jeg noensinne har snakket med - selv om det bare er på nettet.

Så uten at jeg er noen psykolog eller noe i de retninger, så vil jeg tørre å påstå at du overhodet ikke er noen "feilvare". Uansett hva som skulle vise seg å være galt.

Og innlegget du startet med i denne tråden - "forebygging av depresjon" - vitner om en jente som kan klare alt, og som også kommer til å klare det!

Såh, da fikk jeg vært litt seriøst i dag også!