psykisk syk far! hva kan gjøres?

[Gjest (Anonymous)]

Jeg som skriver dette er en datter av en far som er i 50 årene, og har i siste 30 år hatt psykiske problemer.

Han er per idag ufør men det er ikke pga det psykiske. For familien har dette problemet med at han er hjemme hele tiden og lager sine egene historier om sine nærmeste familiemedlemmer blitt en skikkelig belastning. Han beskylder oss for at han blir fysisk mishandlet, slått av min mor og at jeg hans datter er en stor dritt da jeg sa til han at han måtte ta seg sammen. Til nabo og venner ringer han og "plager" noen blir meget brydd og har kontaktet oss da det har blitt for ille! Han sitter hjemme om dagen, gjør ikke et eneste ting. Har prøvd å oppmuntre han til å gjøre noe positivt med dagen sin. Men han bare sier at mamma ikke vil han noe godt at han blir kalt det værste som er etc... Det nytter jo ikke å prate med han. Han blir sint hvis du sier han imot, eller så prater han stygt om sine nærmeste. Han har det godt hjemme, mat på bordet og rene klær og alle er hyggelige mot han. Vi vet jo han er syk, men av og til når han skriker og hyler på sitt værste er det helt forferdelig. Jeg er faktisk redd at han skal finne på noe hvis vi sier han for mye imot. Da jeg var 12 år sa han at han skulle skyte oss alle! han hadde hagle! mamma var redd og gjemte den bort. Da jeg var 9 år tente han på trappa til 2.etasje hvor min søster og jeg sov. Han er uberegnlig. derfor er vi alle redd hva han skal finne på. Jeg er ikke psykolog men han har historier om mamma og om oppveksten han som har blitt til en psykose som han lever og ånder for. Det er slitsomt!!! Han kan sitte for seg selv å prate høyt, le høyt av ting jeg ikke vet hvorfor. Han går ikke på do å tisser, nei det gjør han i kjøkkenvasken eller om natta kan han stå utendørs å tisse fra utgangstrappa. Han lever i en annen verden! Jeg skjønner ikke!!! Vet han bruker sarotex. Han bytter lege så fort han finner ut at det er et eller annet "galt" med dem enten de sier han imot eller ikke er greie. Situasjonen er håpløs og hvordan i all verden skal man klare å få hjelp til han. Har dårlig samvittighet når jeg sa til ham for 3 mnd at hvis han ikke skjerpet seg ville jeg ikke snakke med han... det er vansklig, jeg vet at han ikke skjønner hvorfor og jeg liker ikke å fryse han ut! Men jeg takler det veldig dårlig at han oppfører seg sånn.

Hva kan man gjøre for å få fatt i problemet? Mamma er helt utslitt både psykisk og fysisk pga av han!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dere har kommet inn i en vanskelig situasjon.

Han oppfører seg uakseptabelt, men dere tør/greier ikke sette grenser for han fordi han er syk og dere får dårlig samvittighet.

Det er ingen grunn til at en ikke kan sette krav også til psykisk syke mennesker. Da må en imidlertid en tid tåle de reaksjoner dette avstedkommer. I en overgangsperiode kan dette være svært tøfft, men etterhvert kan det gi positive utslag både for dere og han.

Jeg sitter med en liten følelse av at han faktisk kan ha en alvorlig sinnslidelse. Kan dere be en lege komme hjemtil dere for å undersøke han. Dersom legen mener det er berettiget grunn til å mistenke en slik lidelse, kan faren din tvangsinnlegges til observasjon i en psykiatrisk avdeling. Dette kan være starten på et behandlingsopplegg som kan være svært nyttig både for faren din og for dere andre.