Sosial angst og traumer

[Altformye]

Leste noen av innleggene og kjente meg igjen så altfor godt. Har slitt med de samme problememe så lenge jeg kan huske. De stadig negative følelsene i sosiale sammenhenger, friheten når det er over, samtidig som jeg føler meg enormt mislykket. Noe som selvsagt er blitt bekreftet for de som er tilstede. I sammenhenger hvor jeg ikke kjenner så mange har jeg angst for å treffe de igjen. For venner og bekjente føler jeg meg ofte utilpass og usikker. Vet ikke hlet hvorfor.

Jeg har angst for å tre inn i det offentlige rom, føler meg iakttatt, vurdert og bedømt. Jeg har en kronisk syk sønn som trenger en ressurssterk mamma som stiller opp for han. Gjør dette etter beste evne, men møter et hjelpeapparat som man må kjempe seg gjennom. Dette krever så mye av meg at jeg blir utslitt. Det blir så alt for mye. Hva gjør man da?