Kommer det alltid til å være slik?

[Melk1365380360]

Jeg har angst. Jeg er urolig og til tider skjelven, jeg er ofte redd - livredd. Jeg vet hva det kommer av, det kommer av en heller utrygg barndom der min morfar utsatte meg for overgrep og min var var en alkoholisert psykopat. Jeg trodde jeg var kommet over det, at morfar var "glemt" og at pappa var langt borte.

Men av og til føler jeg at kroppen min husker noe jeg ikke husker. Den blir redd, helt uten grunn. Jeg tør såvidt gå forbi andre, livredd for hva de tenker om meg. Å gå alene på et kjøpesenter er terror. Men går jeg sammen med venner, da er det ikke noe problem.

Jeg tar Seroxat i ny og ne, men jeg har ikke lyst til å bli avhengig av tabletter for å fungere. Jeg har prøvd utallige psykologer, de bare sprengte grensene mine og gjorde meg enda mer redd.

Jeg har lyst til å begynne i ei samtalegruppe, men jeg har store vansker med å prate om fortiden min. Jeg har lyst til å være stor, sterk og tøff... men til tider føler jeg meg som den minste og verste personen i verden. Jeg et at det er angsten som taler, men jeg bare lurte på...kommer det alltid til å være slik?