Når noen dør...

[Gjest Xpartygirl]

Hei!

Mistet søskenbarnet mitt for 3 dager siden..Han døde brått og uventet,muligens medfødt hjertefeil,vet ikke enda.Ble bare 21 år..

Føler at den vonde,tunge følelsen jeg har inni meg nå alltid vil være der.Tenker mye på foreldrene,søstra og kjæresten hans.

Hvor jævelig dette er for dem..

Noen som har noen råd for hvordan takle sorgen,finnes det noen bra sider på internett kanskje..

Vet det er viktig at vi prøve å takle det sammen,prate med hverandre,dele våre tanker og følelser,men det er veldig vanskelig,blir mye gråt.

Fortvilelsen er enorm,for det går mer og mer opp for meg at han ALDRI kommer tilbake noensinne,vil liksom ikke tro at det er sant.

Hva gjør vi nå?

Takknemlig for svar.

[Gjest Timari]

tror nok at du har de fleste svarene, hvis man kan si at de finnes, i deg selv. det er som du selv sier viktig å gi deg selv tid til å sørge. husk å være forberedt på en etterreaksjon etter en stund.

på www.deafnet.no er det utarbeidet noen råd fra et kriseteam til pårørende og venner til han som ble drept på trikken på Bislet tidligere i år. kanskje du skal ta en titt på det?

[Gjest har plukket opp denne her...litt trøst]

Kinesisk visdomsord

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet

med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt

til trekantenes spisser er avslitt og det bare

er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.

Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,

hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte

vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt,

overskygger savnet av det du har mistet, når du vet

at du aldri villet unnvært det du har tapt,

selv om du var klar over at du en gang

kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser

avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

[Gjest en kald verden]

tenker på deg....

Verden er et urettferdig sted...ikke annet og si.

lykke til vennen

[Gjest Xpartygirl]

Kinesisk visdomsord

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet

med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt

til trekantenes spisser er avslitt og det bare

er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.

Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,

hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte

vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt,

overskygger savnet av det du har mistet, når du vet

at du aldri villet unnvært det du har tapt,

selv om du var klar over at du en gang

kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser

avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

Takk for svar alle sammen.Jeg likte de visdomsordene..

Men jeg takler nok ikke dette særlig bra,begravelsen er i morgen og jeg har den siste uken fortrengt alle følelsene rundt dette og later som det ikke har skjedd.

For to dager siden mistet hans søster baby`n som hun var 4 mnd på vei med.. Hvorfor skjer slike ting!!!!?

Finnes jo ikke svar jeg vet jo det,men...! Mine tanker er mest hos henne nå,jeg vil så gjerne hjelpe,men er redd..Redd for å ikke finne de rette ordene,tror ikke de heller finnes.

En klem er kanskje det beste man kan gi og få i slike stunder.

Gruer meg til i morgen,til å se kista,tenk at der ligger han og skal ligge ensom og helt alene,holder ikke ut de tankene så jeg skyver de unna.

Jeg tror på skjebnen,jeg tror det er en mening med alt som skjer. Men fatter ikke meningen med dette...

[Gjest Tenker på deg...]

Takk for svar alle sammen.Jeg likte de visdomsordene..

Men jeg takler nok ikke dette særlig bra,begravelsen er i morgen og jeg har den siste uken fortrengt alle følelsene rundt dette og later som det ikke har skjedd.

For to dager siden mistet hans søster baby`n som hun var 4 mnd på vei med.. Hvorfor skjer slike ting!!!!?

Finnes jo ikke svar jeg vet jo det,men...! Mine tanker er mest hos henne nå,jeg vil så gjerne hjelpe,men er redd..Redd for å ikke finne de rette ordene,tror ikke de heller finnes.

En klem er kanskje det beste man kan gi og få i slike stunder.

Gruer meg til i morgen,til å se kista,tenk at der ligger han og skal ligge ensom og helt alene,holder ikke ut de tankene så jeg skyver de unna.

Jeg tror på skjebnen,jeg tror det er en mening med alt som skjer. Men fatter ikke meningen med dette...

Det er bare tiden som virkelig kan hjelpe deg. Og minnene du har. Og det at du har mennesker rundt deg som vet hva du har mistet og hva du går gjennom nå.

Gode ønsker din vei...