Mimmy Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Har vært borte herfra ei god stund nå, så nå tenkte jeg at jeg skulle ta en titt innom her igjen. Noen som husker meg?....? 0 Siter
frosken Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Håper det går bra med deg, Mimmy! 0 Siter
soleil Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Klart vi husker deg! Morsomt at du er tilbake. Hvordan går det? 0 Siter
ulva Skrevet 18. september 2004 Skrevet 18. september 2004 Selvsagt gjør vi det! Velkommen tilbake. 0 Siter
Mimmy Skrevet 19. september 2004 Forfatter Skrevet 19. september 2004 Klart vi husker deg! Morsomt at du er tilbake. Hvordan går det? Jeg er blitt separert fra min mann, men har fått lån på ei ny leilighet, noe mindre dog...kan ikke betjene så stort lån alene. Så jeg er på leilighetsjakt for tiden. Har nettopp sett ei leilighet som er midt i blinken for meg, så jeg håper det blir den, at den ikke blir for dyr for meg, slik at jeg ikke kan følge budrunden. 0 Siter
PieLill Skrevet 19. september 2004 Skrevet 19. september 2004 Jeg er blitt separert fra min mann, men har fått lån på ei ny leilighet, noe mindre dog...kan ikke betjene så stort lån alene. Så jeg er på leilighetsjakt for tiden. Har nettopp sett ei leilighet som er midt i blinken for meg, så jeg håper det blir den, at den ikke blir for dyr for meg, slik at jeg ikke kan følge budrunden. Hold oss oppdatert om du vil. Kjekt å "se" deg igjen. mvh 0 Siter
Gjest cerruti 1881 Skrevet 19. september 2004 Skrevet 19. september 2004 Håper det går bra med deg, Mimmy! Hei! Har savnet nicket ditt, ja! 0 Siter
Mimmy Skrevet 19. september 2004 Forfatter Skrevet 19. september 2004 Mimmy! Kort innlegg? Klem fra 0 Siter
Gemini Skrevet 19. september 2004 Skrevet 19. september 2004 Klart vi husker deg! :-) Trist å lese at du har blitt separert fra mannen din. Håper du står godt på egne bein. Lykke til videre, både med bolig og alt annet! 0 Siter
Mimmy Skrevet 29. september 2004 Forfatter Skrevet 29. september 2004 Klart vi husker deg! Morsomt at du er tilbake. Hvordan går det? Jeg er separert fra min mann, og ser for tiden etter ei noe billigere leilighet....jeg har fått startlån til sådan. I mellomtiden så har jeg en noenlunde anstrengt økonomi, men jeg overlever..såvidt. Hvordan går det med deg? 0 Siter
soleil Skrevet 30. september 2004 Skrevet 30. september 2004 Jeg er separert fra min mann, og ser for tiden etter ei noe billigere leilighet....jeg har fått startlån til sådan. I mellomtiden så har jeg en noenlunde anstrengt økonomi, men jeg overlever..såvidt. Hvordan går det med deg? Hei, Mimmy! Det var trist å høre om separasjonen. Hvordan går jakta på leilighet? Jeg har fortsatt jobb og driver med videreutdanning. Går rimelig greit. 0 Siter
Mimmy Skrevet 30. september 2004 Forfatter Skrevet 30. september 2004 Hei, Mimmy! Det var trist å høre om separasjonen. Hvordan går jakta på leilighet? Jeg har fortsatt jobb og driver med videreutdanning. Går rimelig greit. Er du fremdeles på samme sted? Det er flottt å høre at det går bra med deg. 0 Siter
soleil Skrevet 30. september 2004 Skrevet 30. september 2004 Er du fremdeles på samme sted? Det er flottt å høre at det går bra med deg. På samme plassen, ja. Liker meg veldig godt her og er litt slapp med å søke andre jobber. Skal bli flinkere! 0 Siter
Mimmy Skrevet 30. september 2004 Forfatter Skrevet 30. september 2004 På samme plassen, ja. Liker meg veldig godt her og er litt slapp med å søke andre jobber. Skal bli flinkere! Ja, men hvis du har det bra der, og får lov til å være der (men det er kanskje ikke fast?), så er det vel ingen grunn til å søke jobber i hytt og vær...? 0 Siter
soleil Skrevet 30. september 2004 Skrevet 30. september 2004 Ja, men hvis du har det bra der, og får lov til å være der (men det er kanskje ikke fast?), så er det vel ingen grunn til å søke jobber i hytt og vær...? Det er akkurat det at det er et vikariat og det er ikke noe særlig og bare ha sikret jobb ut neste måned hele tiden. Er ganske lei av det og har også lyst til å kjøpe egen bolig. 0 Siter
Mimmy Skrevet 1. oktober 2004 Forfatter Skrevet 1. oktober 2004 Det er akkurat det at det er et vikariat og det er ikke noe særlig og bare ha sikret jobb ut neste måned hele tiden. Er ganske lei av det og har også lyst til å kjøpe egen bolig. Jeg har hørt at det kan være vanskelig å få faste jobber i kommunen, det er ofte de kamuflerer det i vikariater, selv om det egentlig skulle vært opprettet en fast stilling. Det er ikke særlig god politikk, syns jeg....Men apropo lån, har du prøvd husbanklån eller kommunelån? Det kan hende du kvalifiserer, pga at du er manisk depressiv eller på andre grunnlag? Jeg husker rett når det var manisk depressiv du var? 0 Siter
soleil Skrevet 2. oktober 2004 Skrevet 2. oktober 2004 Jeg har hørt at det kan være vanskelig å få faste jobber i kommunen, det er ofte de kamuflerer det i vikariater, selv om det egentlig skulle vært opprettet en fast stilling. Det er ikke særlig god politikk, syns jeg....Men apropo lån, har du prøvd husbanklån eller kommunelån? Det kan hende du kvalifiserer, pga at du er manisk depressiv eller på andre grunnlag? Jeg husker rett når det var manisk depressiv du var? Jeg har den diagnosen, ja. Merker heldigvis ikke så mye av det. Når (Hvis??) jeg får en fast jobb så kommer jeg til å søke startlån, tror jeg. Tror ikke helseopplysninger vil ha noe å si. Jeg vil unngå å opplyse om det hvis jeg ikke må i og med at jeg jobber tett på de folka som har med det å gjøre. Det gjelder å vite når en skal bruke det til sin fordel og når en må holde kjeft om det, for å si det sånn. 0 Siter
Mimmy Skrevet 2. oktober 2004 Forfatter Skrevet 2. oktober 2004 Jeg har den diagnosen, ja. Merker heldigvis ikke så mye av det. Når (Hvis??) jeg får en fast jobb så kommer jeg til å søke startlån, tror jeg. Tror ikke helseopplysninger vil ha noe å si. Jeg vil unngå å opplyse om det hvis jeg ikke må i og med at jeg jobber tett på de folka som har med det å gjøre. Det gjelder å vite når en skal bruke det til sin fordel og når en må holde kjeft om det, for å si det sånn. Vet så godt hva du tenker på, men er ikke enig i at systemet skal være sånn. Du har ingenting å skamme deg over, manisk depressivitet kommer like så medfødt som asperger syndrom...Det er en medfødt tilbøyelighet, og jeg syns det skal behandles like så vørløst som om du f.eks. hadde diabetes. Ville du skammet deg over å si at du hadde diabetes? Neppe. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.