Tilbake på dol

[soleil]

Vet så godt hva du tenker på, men er ikke enig i at systemet skal være sånn. Du har ingenting å skamme deg over, manisk depressivitet kommer like så medfødt som asperger syndrom...Det er en medfødt tilbøyelighet, og jeg syns det skal behandles like så vørløst som om du f.eks. hadde diabetes.

Ville du skammet deg over å si at du hadde diabetes? Neppe.

Jeg skammer meg ikke. Hvis noen spør eller det er naturlig eller påkrevet at jeg forteller om det så gjør jeg det.

[Mimmy]

Jeg skammer meg ikke. Hvis noen spør eller det er naturlig eller påkrevet at jeg forteller om det så gjør jeg det.

Ja, beklager. Mente jo ikke at du skulle utbasunere det til alle og enhver....det gjør man jo ikke hvis man har diabetes heller..

[soleil]

Ja, beklager. Mente jo ikke at du skulle utbasunere det til alle og enhver....det gjør man jo ikke hvis man har diabetes heller..

Nei, bare hvis det gir en stor økonomisk fordel

[Mimmy]

Nei, bare hvis det gir en stor økonomisk fordel

Skjønte ikke helt svaret ditt her...men hvis du mener det har gitt noen økonomisk fordel å ha asperger syndrom, ja, så har det vel det...Ville kanskje ikke fått uføretrygd uten å ha hatt den diagnosen, og hvis jeg hadde fått uføretrygd, så ville det ikke vært som ung ufør.

Som igjen ville medført lavere uføreutbetalinger, og ville gjort at jeg ble avhengig av supplerende sosialhjelp, noe jeg nå (ihvertfall etterhvert) kan greie å unngå. Jeg har pr dags dato høye boutgifter, som gjør at jeg må ha supplerende, men ut i fra trygden min, så skulle jeg ikke behøvd det.

Jeg bor i vår felles bolig, og lån og avdrag, husleie og strøm, telefon og internett ville vært for dyrt uten supplerende, som jeg får som sosiallån. Så jeg må jo betale disse pengene tilbake så fort jeg har klart å finne en passende leilighet. Hun på sosialkontoret var imponert over hvor god oversikt jeg hadde over økonomien, det er visst ikke så vanlig at personer som kommer innom der har med seg budsjettoversikt....

Jeg har vedtak på omsorgsleilighet, fordi jeg har asperger syndrom, og egentlg har behov for tilrettelagt bolig. Men jeg har skaffet meg startlån, så jeg kommer ikke til å benytte meg av muligheten av å være i omsorgsbolig. Jeg har mye heller lyst til å eie egen leilighet. Selv om det medfører noe ekstra belastning for meg å ikke ha en tilrettelagt leilighet.

Omsorgsleilighet måtte jeg uansett ventet svært lenge på, det skal enten dø noen, eller flytte noen, før jeg rykker opp på ventelisten.

Hvis det er sånn du mener. Men hvis jeg ikke hadde hatt asperger syndrom, så hadde jeg antakeligvis hatt en godt betalt jobb, mitt øvrige intelligensnivå ville sannsynligvis medført det.

Så hva som gir mest fordeler, det er vel ikke så vanskelig å tenke seg. Hvis det er sånn du mener det. Du skammer deg ikke over å være manisk depressiv. Men jeg skammer meg faktisk over å ha asperger syndrom, selv om jeg vet jeg ikke kan noe for det, det er jo medfødt. Så jeg skammer meg faktisk også over å skamme meg over det:).

Jeg ba ikke om å bli syk, deprimert og ha et betydelig angstproblem. Noe psykologen min tror kommer som en naturlig konsekvens av å ha asperger syndrom. Det gir meg muskelsmerter, mageproblemer, stadige forkjølelser osv...i det hele tatt problemer med immunforsvaret.

Så hvis jeg hadde valget, så ville jeg nok valgt å være frisk, og i godt betalt arbeide, og i det hele tatt kunne gjort nytte for meg. Noe jeg selvsagt fremdeles kan, så fort jeg har fått flyttet på meg. Jeg har et stående tilbud om å jobbe samtidig som jeg mottar trygd, mao jobbe gratis.

Men foreløpig har jeg ikke vært frisk nok. Men den jobbsituasjonen må også være noenlunde greit tilrettelagt for meg, jeg makter ikke å jobbe fulle dager, det har jeg prøvd, og da ble jeg fullstendig utslitt, og det eneste jeg kunne gjøre da jeg kom hjem, var å trekke dyna over hodet.

Og det er jo derfor jeg i det hele tatt får uføretrygd, fordi jeg har prøvd å jobbe, men at det førte til at jeg fikk dårligere helse.

[soleil]

Skjønte ikke helt svaret ditt her...men hvis du mener det har gitt noen økonomisk fordel å ha asperger syndrom, ja, så har det vel det...Ville kanskje ikke fått uføretrygd uten å ha hatt den diagnosen, og hvis jeg hadde fått uføretrygd, så ville det ikke vært som ung ufør.

Som igjen ville medført lavere uføreutbetalinger, og ville gjort at jeg ble avhengig av supplerende sosialhjelp, noe jeg nå (ihvertfall etterhvert) kan greie å unngå. Jeg har pr dags dato høye boutgifter, som gjør at jeg må ha supplerende, men ut i fra trygden min, så skulle jeg ikke behøvd det.

Jeg bor i vår felles bolig, og lån og avdrag, husleie og strøm, telefon og internett ville vært for dyrt uten supplerende, som jeg får som sosiallån. Så jeg må jo betale disse pengene tilbake så fort jeg har klart å finne en passende leilighet. Hun på sosialkontoret var imponert over hvor god oversikt jeg hadde over økonomien, det er visst ikke så vanlig at personer som kommer innom der har med seg budsjettoversikt....

Jeg har vedtak på omsorgsleilighet, fordi jeg har asperger syndrom, og egentlg har behov for tilrettelagt bolig. Men jeg har skaffet meg startlån, så jeg kommer ikke til å benytte meg av muligheten av å være i omsorgsbolig. Jeg har mye heller lyst til å eie egen leilighet. Selv om det medfører noe ekstra belastning for meg å ikke ha en tilrettelagt leilighet.

Omsorgsleilighet måtte jeg uansett ventet svært lenge på, det skal enten dø noen, eller flytte noen, før jeg rykker opp på ventelisten.

Hvis det er sånn du mener. Men hvis jeg ikke hadde hatt asperger syndrom, så hadde jeg antakeligvis hatt en godt betalt jobb, mitt øvrige intelligensnivå ville sannsynligvis medført det.

Så hva som gir mest fordeler, det er vel ikke så vanskelig å tenke seg. Hvis det er sånn du mener det. Du skammer deg ikke over å være manisk depressiv. Men jeg skammer meg faktisk over å ha asperger syndrom, selv om jeg vet jeg ikke kan noe for det, det er jo medfødt. Så jeg skammer meg faktisk også over å skamme meg over det:).

Jeg ba ikke om å bli syk, deprimert og ha et betydelig angstproblem. Noe psykologen min tror kommer som en naturlig konsekvens av å ha asperger syndrom. Det gir meg muskelsmerter, mageproblemer, stadige forkjølelser osv...i det hele tatt problemer med immunforsvaret.

Så hvis jeg hadde valget, så ville jeg nok valgt å være frisk, og i godt betalt arbeide, og i det hele tatt kunne gjort nytte for meg. Noe jeg selvsagt fremdeles kan, så fort jeg har fått flyttet på meg. Jeg har et stående tilbud om å jobbe samtidig som jeg mottar trygd, mao jobbe gratis.

Men foreløpig har jeg ikke vært frisk nok. Men den jobbsituasjonen må også være noenlunde greit tilrettelagt for meg, jeg makter ikke å jobbe fulle dager, det har jeg prøvd, og da ble jeg fullstendig utslitt, og det eneste jeg kunne gjøre da jeg kom hjem, var å trekke dyna over hodet.

Og det er jo derfor jeg i det hele tatt får uføretrygd, fordi jeg har prøvd å jobbe, men at det førte til at jeg fikk dårligere helse.

Hei, Mimmy.

Jeg mente bare at det er noe jeg ikke uten videre forteller om, men som jeg forteller om når jeg må. Som for eksempel da jeg ble syk under studiene og måtte kontakte lånekassa for å gjøre om fra lån til stipend den perioden jeg var syk. Og hadde jeg ikke hatt en alvorlig diagnose så ville jeg ikke fått rehab. penger en periode etter at jeg var syk. Det gir noen rettigheter i noen tilfeller, men det betyr ikke noen fordel i det daglige. Er glad for at jeg kan jobbe og greie meg selv og håper det vil vare. Men blir jeg syk igjen så må jeg legge korta på bordet.